8. mar, 2015

Nei til mer kraft

Energiselskapene i Norge og Sverige går kraftig imot svenskenes forslag om å bygge ut mer kraft før 2020.

 

I et felles brev til det svenske energidepartementet går Svensk Energi og Energi Norge kraftig imot forslaget fra Sveriges energiminister Ibrahim Baylan om å bygge enda mer kraft før 2020. Baylan har foreslått at ordningen med elsertifikater skal finansiere utbygging av ytterligere to TWh, i tillegg de allerede vedtatte 26,4 TWh før 2020.

 

El-sertifikater

 

l Avtale mellom Sverige og Norge skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft før 2020
l Skal gi Norge en fornybar andel på 67,5 prosent.
l Ordningen gir utbyggerne en ekstrainntekt i 15 år.
l Strømkundene betaler for ordningen over strømregningen.
l Vil koste norske strømkunder 48 milliarder kroner basert på dagens priser.
l Til nå har fem ganger så mye kraft blitt bygd ut i Sverige.

 

De to organisasjonene, som representerer de aller fleste kraftselskapene i hvert land, mener tidspunktet er dårlig, og forstår ikke hensikten med forslaget.

 

Feil medisin

 

– Dette er feil medisin. Elsertifikatene har allerede bidratt til et stort kraftoverskudd i Norden. Det har ingen hensikt å øke kraft­overskuddet ytterligere uten en plan for hvordan kraften skal ­brukes. Mer fornybar kraft har ingen klimaeffekt før den erstatter fossil energi, sier Oluf Ulseth, sjef for bransjeorganisasjonen Energi Norge. Han etterlyser en tydeligere handlingsplan for hvordan transportsektoren kan elektrifiseres, vil ha bedre tilrettelegging for ny industri samt at store nye datasentre kan få betale lav elavgift, slik tungindustrien i dag får. Den svenske Energimyndigheten har anslått at bygging av nye to TWh kan føre til at kraftprisene faller med 0,8 øre per TWh.

I brevet til det svenske Energidepartementet, hevder Ulseth og nestsjefen for Svensk Energi, Bosse Andersson, at bygging av mer fornybar kraft kan virke mot sin hensikt ved at enda lavere kraftpriser kan gjøre det vanskeligere å finansiere nye prosjekter.

 

48 mrd.

 

DN skrev nylig at norske strømkunder ligger an til å betale en regning på 48 milliarder kroner for elsertifikatene. Hver måned betaler vi noen øre ekstra per kilowattime, og det skal vi fortsette med frem til 2035. Det svenske forslaget vil imidlertid ikke gi noen ekstraregning til norske strømkunder. Det foreslår Banyan at svenske strømkunder skal ta. Så langt har svenskene fått fem ganger så mye kraft på sin side av grensen, særlig vindkraft som nærmer seg ti TWh finansiert av elsertifikater. I Norge har det lenge vært svært vanskelig å finansiere ny vindkraft.

– Etter 2020 må vi tilbake til et mer tradisjonelt kraftmarked, hvor kraftprisene avgjør investeringene, ikke subsidier. Det vil gi et langt sunnere marked, sier Ulseth.

 

Taus

 

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) har så langt vært taus om forslaget fra sin svenske kollega. Politisk rådgiver Elnar Holmen (Frp) har følgende kommentar:


– I henhold til avtalen mellom Norge og Sverige krever en slik endring enighet mellom landene. Norske og svenske myndigheter diskuterer nå spørsmålet om å øke ambisjonen i 2020, og vi skal blant annet treffe energiminister ­Baylan i Stockholm neste uke. Infor­masjon om prosessen vil bli ­koordinert mellom landene og gjort tilgjengelig for samtlige ­aktører samtidig.
 

Utsetter et av de beste prosjektene

 

Oslo: Fredag kom meldingen fra Hamnefjellet Vindkraftverk i Finnmark, som NVE har betegnet som et av de beste vindkraftprosjektene i Norge, om at de utsetter investeringsbeslutningen fordi det ikke er lønnsomt på dagens kraft- og sertifikatpriser.

«Betingelsene for utbygging av fornybar energi i Norge ligger til grunn for beslutningen. Det er for tiden historiske lave priser på salg av kraft. Styret i Finnmark Kraft har besluttet at administrasjonen i selskapet skal fortsette arbeidet med avtalene knyttet til prosjektet for å gjøre alt klart for en fremtidig investeringsbeslutning», skriver Finnmark Kraft, som står bak prosjektet. Finnmark Kraft eies av syv lokale kraftverk og Finnmarks­eiendommen, som eier 95 prosent av grunnen i Finnmark.

 

Kilde: Ida Grieg Riisnæs, Dagens Næringsliv 6. mars 2015.