4. mai, 2014

Ja takk, helst både i pose og sekk

 

 

På innsida: Knut Fjeld, kommentator i Østlendingen, 3. mai 2014:

 

 

 

 

Ja takk, helst både i pose og sekk

 

Han er ikke snau, ordfører Espen André Kristiansen i Åmot. Etter at storsamfunnet har investert 6 - 7 milliarder kroner i bygg og anlegg for Forsvarets virksomhet i kommunen hans, og etablert hundrevis av arbeidsplasser i et område som sliter tungt i motbakke, mener han at det er «uhørt» av Forsvaret å påklage byggingen av vindkraftverk på Raskiftet – tre kilometer utenfor Regionfelt Østlandet.

            Austri Vind vil bygge mellom 30 og 50 «vindmøller» på høydedraget vest for Osensjøen der Elverum, Trysil og Åmot kommune møtes, og turbinene vil rage ca. 180 meter over bakken. Naturvernere, lokalbefolkning og turistnæring har lenge kjempet mot planene, og nå har de ikke uventet fått en mektig alliert i ryggen.

 

Regionfelt Østlandet er ikke bare øvingsfelt for Hæren, det er også det viktigste området i Sør-Norge for Luftforsvarets trening. I klagen vises det til at en rekke aktiviteter vil bli vanskelig – eller umuliggjort dersom vindkraftverket blir bygd.

            Selv om Kristiansens ordførerkollega i Trysil, Ole Martin Norderhaug, ble sitert i denne avisen på at brevet fra Forsvarsbygg «slo ned som en bombe» da det landet på pulten hans i begynnelsen av mars i år, må det åpenbart ha vært svakheter ved radaren i Hagelund.

            Jetfly i lav høyde og utslipp av fallskjermjegere i vindmølleland går like dårlig i hop som sau og ulv – og på det området har både Kristiansen og Norderhaug rikelig med erfaring.

 

Nå antyder Forsvaret at man kanskje kan komme til enighet – dersom turbinene males selvlysende eller flombelyses i mørket, og at rotorene stanses så snart det er nødvendig for flyaktiviteten.

            Løsningen er neppe realistisk. Uansett må dette handle om dårlig driftsøkonomi i en bransje som allerede sliter tungt med lønnsomheten. Samfunnsøkonomisk er det forkastelig; først å investere tungt av fellesskapets penger i et øvingsfelt, og så ikke kunne bruke det slik det er tenkt.

 

Ordførerne har varslet at kommunene vil kreve økonomisk kompensasjon dersom vindkraftverkplanene skrinlegges. De har inngått en avtale med utbyggeren som vil gi Åmot 3,3 millioner og Trysil 6,6 millioner kroner i året så lenge anlegget er i drift. Det er optimistisk antydet 25 år, mens det realistiske kanskje ikke er mer enn halvparten.

            Tanken går tilbake til den hete sommeren i 2003, da «Stopp Regionfelt Østlandet» innledet aksjonene for å stanse utbyggingen, og blant annet sperret veier inn i området. Temperaturen steg, og toppet seg da ledelsen for Stortingets forsvarskomite, Arbeiderpartiets Marit Nybakk, hevdet at dersom ikke åmotingene tok til vettet, ville man overveie å flytte Rena leir til Nord-Norge.

            Så langt går det nok ikke nå, men det går an å sage av greinen man sitter på.

 

Derimot er det sjelden at det er mulig å få i både pose og sekk, slik Åmots Kristiansen vil ha, og slik trysilordfører Norderhaug har prøvd før ved å surve over at skituristene i bygda koster kommunen dyrt når de brekker beina i fjellet og havner på legevakta.

            «Halve Trysil» lever store deler av året på å bygge, ombygge og servere når 6.500 hytter med alt fra øltapping til vedsalg og vaktmestertjenester. I år renner det inn 9,2 millioner kroner i formueskatt fra hytteeierne.

            Kanskje rått å trekke paralleller, men det ene må stå i forhold til det andre. Det går neppe an å fri både til Austri Vind og hyttefolket samtidig.