28. jul, 2014

Høring av dispensasjonssøknad vedr. vindmålemast på Kraggåsen, Åmot kommune.

 

 

Høring av dispensasjonssøknad vedr. vindmålemast på Kraggåsen, Åmot kommune.

 

Åmot kommune v/Mari Solbrekken, arealplanlegger/tekniske tjenester, oversendte søknad om dispensasjon fra kommuneplanenes arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område – Raskiftet – Åmot kommune 18. juli, med anmodning om uttalelse til søknaden i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 om behandling av dispensasjonssøknader.

 

 

 

(Det er også innkommet byggesøknad og søknad om kjøretillatelser i utmark.) Informasjonen er sendt de som har klaget på NVEs konsesjonsvedtak i saken, samt berørte offentlige instanser. Gi beskjed hvis du ønsker dokumentene, så sendes pdf-filene via e-post. Foruten søknaden og vindmålemastas byggtekniske detaljer, er det snakk om en rapport fra Kjeller Vindteknikk: «Analysis of the need for more measurements». 

 

Trysil kommune har mottatt «Søknad om plassering av midlertidig vindmålemast på Sæterbekkbotninga og søknad om motorferdsel» samt «Søknad om motorferdsel i utmark – vindmålemast». Journalført 24. juni 2014. Siden informasjonen ikke er bragt videre av Trysil kommune, har La Raskiftet Leve bestilt dokumentene.

 

Her følger Austris dispensasjonssøknad fra Åmot kommunes arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område - datert 28. mai 2014:

 

Austri Raskiftet DA søker Åmot kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast på Kraggåsen i Åmot kommune. Røde sirkler i figur 1 viser lokalisering av mastepunktene. Det søkes om en periode på inntil 3 år. Tilsvarende søkes det også Trysil kommune om midlertidig vindmålemast ved Sæterbekkbotninga, sør i planområdet.

 

Søknaden gjelder i utgangspunktet følgende masterkoordinat (WGS84 UTM sone 32):

Kraggåsen X 647640 og Y 6789802

 

Av praktiske årsaker er det nødvendig at selve mastepunktet må være noe fleksibelt, anslagsvis en sirkel med radius på 100 meter med utgangspunkt i koordinatene ovenfor. Dette vil gjøre det enklere å tilpasse byggingen av vindmålemasten til terrenget for å minimere naturinngrepet. Det vil være hensiktsmessig at kommunen og tiltakshaver gjør en felles befaring på barmark i forbindelse med byggesøknad og søknad om kjøretillatelser i utmark.

 

Hvorfor en målemast

Målemastens formål er å detaljkartlegge vindressursen i området. Det måles fortsatt i vindmålemasten på Ulvsjøfjellet. I tillegg har det vært et omfattende måleprogram med Lidar i hele planområdet. Vindressursen er derfor på et generelt grunnlag godt kartlagt. Metoden som er benyttet er av eksperimentell art, og det kan vise seg at internasjonale investorer og turbinleverandører krever at det måles i flere vindmålemaster. Det er mer kunnskap om, og nøyaktigheten til nedenforliggende parametre som en ny målemast vil gi tilgang til. Disse parametrene benyttes til under detaljplasseringen av vindturbinene.

 

  • midlere vindhastighet
  • retningsfordeling
  • hastighetsfordeling
  • turbulens
  • vertikalvind
  • ekstremvind
  • temperatur
  • is

Det er viktig for Austri å sørge for at nødvendige tillatelser er til stede slik at en eventuell vindmålemast kan settes opp før vintersesongen starter.

 

Melding om luftfartshinder vil bli sendt til Luftfartstilsynet i god tid før mastene reises.

 

Litt om målemasten og bygging av disse

Vindmålemastene vil være en firkantet fagverksmast med høyde på inntil 120 meter. Man ønsker å måle vinden i relevant nav-høyde for turbinene. I konsesjonssøknaden og i konsekvensutredningen er det tatt utgangspunkt i vindturbiner med navhøyde på 120 meter. Vindmålemasten på Ulvsjøfjellet er på 100 meter.

Målemasten skal barduneres og forankres i løsmasser/fjell. Nøyaktig metode kan først velges etter en befaring, og viser hvor viktig det er med noe fleksibilitet rundt selve mastepunktet. Det vil være behov for beltegående gravemaskin og noe transport av pukk/anker. Slik transport må tilpasses forholdene, og kjøreveg må avklares med kommunen i forkant. Masten vil bli bygget ved hjelp av helikopter.

Ved endt måleperiode vil bardunforankringer, fundament og annet utstyr fjernes så godt det lar seg gjøre, slik at inngrepet i naturen minimeres.

 

Målemastene og konsekvensutredningen

I konsekvensutredningen beskrives området slik: De høyereliggende områdene ved Raskiftet har fjellpreg med fjellbjørk og furu. I tilknytning til den nordlige delen av planområdet ved Kraggåsen, står granskogen tett, og i ytterkanten av planområdet har det vært foretatt hogst over store områder.

Selve Kraggåsen har ikke blitt fremhevet i særlig grad, noe som tolkes dithen at området i KU sammenheng oppleves som vanlig for regionen. En Vindmålemast kan være synlig på store avstander, men ettersom det er en fagverksmast, er den også gjennomsiktig. Det vil gjøre vindmålemasten litt kamuflert i forhold til sin høyde og omgivelser.

 

Prosjektutvikler Håkon Rustad, Austri Raskiftet, har undertegnet søknaden.