Reutz-Håkenstads vurdering av dispensasjonssøknad - vindmålemast Kraggåsen

Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad

Osensjøen Øst 1152

2428 Søre Osen

 

Åmot kommune

Rådhuset, Torget 1

2450 Rena

(sendes per e-post)

 

Søre Osen, 23. august 2014

 

 

Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommunens arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast i LNF-område – Raskiftet – Åmot kommune

 

Innledning

 

Vi viser til e-post fra Åmot kommune datert 18. juli og 4. august 2014, og takker for anmodningen. Det setter vi stor pris på. Vi har verken mottatt varsel, eller tilbud om uttalelse fra Trysil kommune, jf. tilsvarende dispensasjonssøknad for Sæterbekkbotninga, og beklager det sterkt.

 

Austri Raskiftet DA (heretter forkortet til Austri) søker Åmot kommune om dispensasjon fra gjeldende arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast på Kraggåsen som ligger i den nordlige delen av planområdet. Målemastens formål er å detaljkartlegge vindressursen i området.

 

Hovedvilkår for oppfyllelse av dispensasjon etter PBL

 

Det aktuelle området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område med særskilte natur-, kultur- og friluftsinteresser. I området er det ikke tillatt med tiltak som tar sikte på annen bruk enn stedbunden næring eller allmenne friluftsformål. Søknaden må derfor behandles som dispensasjonssak etter plan- og bygningslovens § 19-2.

Plan- og bygningsloven oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at dispensasjon kan innvilges. Det ene er at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene i lovens formålsbestemmelse, eller hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, her LNF-område. Det andre er at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det fremstår videre av loven at statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. For tiltak som berører natur, skal også de miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn ved vurderingen, jf. NML § 7.

 

Dispensasjonssøknaden

I søknaden oppgir Austri formålet med målemasten til å være detaljkartlegging av vindressursene i området. Det måles fortsatt i vindmålemasten på Ulvsjøfjellet, og i tillegg har det vært et omfattende måleprogram med Lidar i hele planområdet. På generelt grunnlag vurderes kartleggingen av vindressursen som god.

Vindmåleprosjektet har benyttet en eksperimentell målemetode som underveis har skapt usikkerhet hos Austri om internasjonale investorer og turbinleverandører vil kreve at det måles i flere vindmålemaster. Austri henviser til diverse parametere som benyttes til detaljplanlegging av vindturbinene, og mener en ny målemast vil gi tilgang til mer kunnskap og nøyaktighet i forhold til disse. Målsetningen er å få på plass en vindmålemast før vintersesongen starter.

 

Kommentar:

 

Søknaden er dårlig begrunnet. Viser kun til at en ny vindmålemast vil gi tilgang til mer kunnskap om, og nøyaktigheten til visse parametere som er beskrevet.

Vi mener det foreligger nok kunnskap og nøyaktighet vis a vis parameterne for å kunne detaljplanlegge vindturbinene, og mener hovedgrunnen for å reise to vindmålemaster så sent i prosessen, er å tilfredsstille eventuelle krav som kan komme fra fremtidige internasjonale investorer og turbinleverandører, som tenker og handler tradisjonelt. Vi stiller oss derfor undrende til at Austri, da valget falt på en eksperimentell målemetode, ikke var framsynte nok til å forutse at problemstillingen kunne komme utfra gjeldende praksis. E.ON benytter kun stasjonerte vindmålemaster. Vi velger å tro at det hele er et utslag av manglende erfaring, eller ønske om å redusere utgifter.

 

Tiltakets praktiske gjennomføring 

 

 

Vindmålemasta vil være en firkantet fagverksmast med høyde opptil 120 meter – 20 meter høyere enn vindmålemasten på Ulvsjøfjellet – og skal barduneres og forankres i løsmasse/fjell. Metoden er ikke beskrevet. Mastens plassering er ikke angitt. Austri ber om fleksibelt mastepunk, anslagsvis en sirkel med radius på 100 meter med utgangspunkt i to koordinater.

Det vil være behov for graving og skogrydding. Graden av det er ikke angitt. Jf. gjennomføringsplanen for Sæterbekkbotninga, vil fundamentering og grunnarbeid utgjøre både rensing av fjell og boring av hull til forankring samt støping av senterfundament. Transport av pukk/anker må påregnes samt anvendelse av beltegravemaskin og borerigg, som krever tilkomst, og anses som en stor fordel. Selve masten vil bygges ved hjelp av helikopter.

Vurderingen av forankringsmetode, fjellkvalitet og forankringsdybde er uviss. Kjøreveg og riggplass er ikke avklart.

Områdebeskrivelse er svært knapp og generell - «klippet» ut av konsekvensutredningen. Prosjektutvikler tolker området som vanlig for regionen med henvisning til at selve Kraggåsen ikke i særlig grad er blitt fremhevet i KU.

I tillegg vil det være behov for tillatelse til motorisert ferdsel i utmark som faller utenfor denne søknaden. Nytteferdselens vil være bygging, drift, vedlikehold og demontering av vindmålemast. I driftsfasen vil det være behov for å kjøre inn til målemasten for å drive tilsyn, vedlikehold og etterfylling av drivstoff til dieselaggregat. Som egnet kjøretøy antydes en 4-hjuling (ATW) med tilhenger. Snøscooter med slede vinterstid. Antall turer anslås til 4-6 per måned på vinterføre og 2-5 turer per måned på barmark.

 

Kommentar:

 

Søknaden er mangelfull. Selv om tiltaket er midlertidig, er en bardunert vindmålemast på 120 meter et forholdsvis stort tiltak i et område med byggeforbud. Søknaden må derfor behandles grundig, og ikke påvirkes av at kommunestyret har tilrådet konsesjon til Raskiftet. Vi snakker om to ulike regelverk som har ulike krav til prosess og vedtaksmyndighet. For alle saker som berører naturmangfold, følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Med naturmangfold menes biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.

Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter, og risiko for skade på naturmangfoldet. Når kunnskapsgrunnlaget er begrenset, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt (jf. naturmangfoldloven §§ 8,9).

Både transport og fundamentering representerer uønskede, irreversible inngrep i urørt natur. Aggregatet som vil være i drift under måleperioden, vil være forurensende for fauna og mennesker som søker stillhet. Den visuelle forstyrrelsen vil være merkbar, og gi en uheldig påvirkning på landskapet som vil forringe området med tanke på friluftsliv.

Vi etterlyser informasjon om landskapsverdier, friluftsverdier og naturverdier med tilhørende konfliktvurderinger. I beskrivelsen av tiltakets praktiske gjennomføring har vi vist til en rekke usikre faktorer det ikke gis svar på, og som kan slå svært negativt ut for området. For å kunne vurdere en dispensasjonssøknad, bør det avkreves en klargjøring. Det samme gjelder tilbakestilling av området etter endt måleperiode. At «bardunforankringer, fundament og annet utstyr fjernes så godt det lar seg gjøre» virker høyst uklart, og må avklares. Videre burde søknaden inneholde en grundig beskrivelse av området som blir påvirket av selve inngrepet og anleggsarbeidet. Samlet sett vil mast og barduner gi en vesentlig kollisjonsfare for fugl. Vi registrerer at det ikke foreligger forslag om merking av bardunene for å hindre påflyging av fugl. Tildeles dispensasjon bør merking av barduner settes som vilkår.

 

Behovet for ytterligere vindmålemast

 

Kjeller Vindteknikk skriver i sin rapport «Analysis of the need for more measurements»:

 

- An evaluation of the ongoing measurement campaign at the planned Raskiftet wind farm has been given. The current wind measuring campaign consists of measurements from one meteorological mast (100 m) and one LlDARmeasuring at 6 different positions in addition to the met mast position. The analysis of the ongoing campaign suggests that the wind resources at Raskiftet will be adequately mapped by the current campaign when it is finished.

 

- If one additional met mast would be installed, it is recommended to locate it in the northern part of the wind farm area with respect to the turbulence levels. However, based on the current analysis we do not considerer additional measurements beyond the ongoing program to be necessary to further map the turbulence levels in the area.

 

- The largest uncertainty for whether the campaign will be accepted in the wind energy community is connected to the accuracy of LlDARs in complex terrain .

 

In summary, we consider that

• The ongoing LIDAR campaign has so far mapped the wind resources in the area well. The chosen LIDAR positions gives a good spread in height, mean wind speed, RIX values and covers variations in turbulence intensity as well.

• The LIDAR measurements show acceptable turbulence intensity values.

• The method with moving the LIDAR between sites is new, and the campaign is not yet completed. A few months of data collection remains, especially the remaining comparison with the mast is important before the full evaluation of the campaign can be done. The results from the LIDAR measurements in this report are therefore preliminary. However, we expect no major surprises in the final analysis.

• Although we are confident that the method with intensive movement of LIDAR between positions gives a good wind resource mapping, we can not vouch for what claims others might ask (consultants, banks, etc.). This is because the technique with a moving LIDAR in complex terrain is not yet fully accepted as a wind-industry standard.

• Based on this, we keep open the possibility that others may recommend a mast and include two recommended mast positions so that applications may be sent to the relevant authorities.

• These two positions coincide with the LIDAR positions at Kraggåsen and Sæterbekkbotninga.

 

Kommentar:

 

Kjeller Vindteknikk er tilfreds med gjennomføringen av vindmåleprosjektet som blant annet kommer til uttrykk i oppsummeringen. Om parameterne står å lese:

- The chosen LIDAR positions gives a good spread in height, mean wind speed, RIX values and covers variations in turbulence intensity as well.

Selv om prosjektet ikke er helt sluttført, forventes ingen overraskelser. De ser heller ingen grunn til at det skulle være behov for ekstra målinger i forhold til turbulens som er mest utpreget nord i planområdet. Likevel har de ingen problemer med å forstå at Lidar-metoden ikke er fult ut akseptert som standard av vindindustrien, og holder muligheten åpen for at investorer og o.a. vil kreve målinger fra stasjonerte vindmålemaster. Når Kjeller Vindteknikk anbefaler en til to vindmålemaster + Lidar, er det ikke utfra eget ønske, men et innspill til hva de mener er den mest hensiktsmessige løsningen, i tilfelle Austris skulle velge å gå for nye vindmålinger.

Vi mener hensynet til investorer ikke kan anses som en fordel i den betydningen plan- og bygningsloven legger til grunn, og fyller dermed ikke kravet til dispensasjon. Ei heller muligheten en vindmålemast gir ved at måleresultatene fra Lidar og ny vindmålemast på Kraggåsen kan kontrolleres opp mot hverandre. Prosjektet Raskiftet Vindkraftverk er ikke i tidsnød, og Austri har god tid til å igangsette nye målinger etter at OED har ferdigbehandlet klagene, om departementet skulle velge å ikke endre konsesjonsvedtaket til NVE. I respekt for klageinstansene, og i påvente av en klageprosessavklaring, må hensynet til natur veie tyngst. Skulle OED velge å gjøre om på vedtaket, vil skadene som naturinngrepet medfører, oppleves totalt meningsløst. Vi stiller oss bak Naturvernforbundet Hedmark som mener inngrep og investeringer fra utbyggers side vil bidra til å binde opp klagebehandlingsprosessen, og gjøre det vanskelig for OED å gjøre om på vedtaket. En ytterligere tilrettelegging for utbygger er en undergraving av sivilsamfunnets demokratiske påvirkningsmuligheter.

 

Selv om Lidar-metoden er ansett som eksperimentell, har både Austri og NVE vist full tillit til metoden og vindmåleresultatene. Austri hadde ikke gått for Lidar hvis de ikke hadde hatt tillit til metoden og Kjeller Vindteknikk. NVE legger vindmåleresultatene til grunn for sitt konsesjonsvedtak som vi skal utdype nærmere. Austris utfordring er å overbevise internasjonale investorer om at måling ved forflytting av Lidar er en jevngod metode sammenlignet med tradisjonell vindmåling. Det oppfyller ikke vilkårene for dispensasjon etter PBL.

 

Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE)

 

Følgende utdrag er hentet fra NVEs klagevurdering, bakgrunn for vedtak og begrunnelse for tildelt konsesjon. Vi velger kun å sitere utsagnene uten nærmere henvisning.

 

- Selv om det er utfordringer knyttet til ising, er planområdet etter NVEs vurdering godt egnet til vindproduksjon. NVE legger til grunn at vindressursene tilsier at planområdet er tilnærmet optimal for bruk av lavvindturbiner. Videre legges det til grunn at det er målt vind flere steder i planområdet, og at den beregnede vindressursen derfor er relativ sikker.

NVE legger derfor mest vekt på hvordan planområdet er egnet for en utbygging, og vurderer topografi, vegetasjon, underlag og anslag på kostnader opp mot vindressursen i planområdet. På dette grunnlaget er det etter NVEs vurdering sannsynlig at Raskiftet vindkraftverk vil være et godt økonomisk prosjekt sammenlignet med andre vindkraftprosjekter i Norge, og et konkurransedyktig prosjekt i det norsk-svenske sertifikatmarkedet.

 

- NVE viser til at det foreligger en vind- og produksjonsanalyse som vedlegg til konsekvensutredningen. Det foreligger også tilleggsutredninger om ising. Etter NVEs vurdering utgjør disse rapportene et godt beslutningsgrunnlag når det gjelder vindforhold og teknologiske utfordringer.

 

- Samlet er virkningsomfanget av Raskiftet vindkraftverk likevel relativt stort sammenlignet med andre konsesjonsgitte vindkraftverk. NVE legger imidlertid avgjørende vekt på at planområdet er godt egnet til vindkraftproduksjon.

 

- Vedrørende vurderingen av prosjektets økonomi, vindressurs i området, områdets egnethet for vindkraft, isingsproblematikk og alternativer til Raskiftet vindkraftverk, vises til vår vurdering i Bakgrunn for vedtak. Vi mener at dette er tema som er tilstrekkelig vurdert her. Etter vår vurdering er tiltaket et godt økonomisk prosjekt, som kan være konkurransedyktig i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.

 

Konklusjon konsesjon:

 

Etter NVE vurdering er de samlede fordeler ved etablering av Raskiftet vindkraftverk med nettilknytning større enn ulempene tiltaket medfører. NVE vil derfor gi Austri Raskiftet DA konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive Raskiftet vindkraftverk med nettilknytning og tilhørende infrastruktur. Det gis konsesjon for en installert effekt på inntil 110 MW. Det gis samtidig ekspropriasjonstillatelse i medhold av oreigningslova § 2 for erverv av nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive anleggene.

 

Planområdet er lokalisert i fjellområdet vest for Osensjøen i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark fylke. NVE har lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet, og at Raskiftet vindkraftverk vil bidra til at Norge kan oppfylle forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål.

Det er beregnet en produksjon på 340-370 GWh/år. NVE mener at prosjektet vil være konkurransedyktig i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. De viktigste negative virkningene av Raskiftet vindkraftverk knyttes etter NVEs vurdering til landskap, friluftsliv, hyttenæring og Forsvarets interesser. Disse virkningene er likevel ikke så store at konsesjonssøknaden bør avslås. NVE legger til grunn at gode produksjonsprosjekter kan tåle noe større miljøvirkninger enn mindre prosjekter.

NVE vektlegger at Trysil og Åmot kommuner er positive til tiltaket.

NVE har satt en rekke vilkår til konsesjonen, herunder blant annet vilkår om avbøtende tiltak for friluftsliv og kulturminner, utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplan, og tiltak knyttet til nedleggelse av anlegget.

 

Kommentar:

 

Da NVE tildelte Raskiftet konsesjon, var det på grunnlag av vindmålinger ikke vindkart. OED er generelt opptatt av å gi konsesjon til prosjekter med god lønnsomhet.

Hele konsesjonsvedtaket hviler på de gode vindmåleresultatene som danner grunnlaget for økonomien i prosjektet, og av den grunn vurderes til å være konkurransedyktig i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Vi finner stikkord som godt egnet, tilnærmet optimal, godt økonomisk prosjekt, godt beslutningsgrunnlag når det gjelder vindforhold, avgjørende vekt, tilstrekkelig vurdert etc.

 

Det er ingen tvil om at NVE har tillit til Kjeller Vindteknikk og deres målemetode, som skulle tilsi at vindmålerdataene anses som tilstrekkelige og pålitelige nok til å tildeles avgjørende betydning i konsesjonstildelingen. Vi mener derfor at det ikke foreligger akutt behov for oppstilling av nye vindmålemaster i påvente av et endelig vedtak fra OED.

Hvis usikkerheten til metoden er så stor at det besluttes å tildele dispensasjon, må NVEs konsesjonsvedtak kjennes ugyldig - fattet på ufullstendig grunnlag.

 

Konklusjon:

Vi fraråder sterkt at det tildeles dispensasjon fra Åmot kommunes arealplan for plassering av midlertidig vindmålemast på Kraggåsen.

Skulle det likevel skje, ber vi om at det settes klare vilkår for vedtaket som vil kunne begrense eller forhindre uønskede virkninger av tiltaket.

 

Med vennlig hilsen   Snefrid og Ragnar Reutz-Håkenstad