Åpent brev til statsråd Tord Lien, OED, om grunnlovens § 112 m.m.

Åpent brev til statsråd Tord Lien, OED, om Grunnlovens § 112 og opplysning om:

Virkningene av planlagte inngrep i naturen

Nils Faarlund, LNL

Den 1. oktober i år arrangerte Handelshøyskolen BI og Nettverket La Naturen Leve (LNL)    seminar om vindkraft. Der holdt olje- og energiminister Tord Lien innledningsforedraget. Tema var regjeringens energipolitikk. Etter foredraget ble det gitt anledning til å stille spørsmål. På bakgrunn av den smertelig erfaring mange lokalsamfunn har gjort med konsesjonsbehandling av vann- og vindkraftprosjekt i direktorat (NVE) og departement (OED) spurte jeg om hvilke tiltak statsråden vil sette i verk for å oppfylle Grunnlovens krav om opplysning om virkningen av planlagte inngrep i naturen. Det fikk ikke noe forpliktende svar.

I et notat av 13. oktober 2014 rettet jeg derfor to oppfølgende spørsmål til statsråden. Hittil har jeg ikke fått annet enn følgende automatisk genererte svar : "Olje- og energidepartementet har mottatt din henvendelse. Henvendelsen vil bli lest og behandlet så raskt som mulig." Etter å ha ventet i halvannen måned på svar på sentrale spørsmål om norsk energipolitikk, er min tålmodighet oppbrukt. De oppfølgende spørsmålene etter Vindkraftseminaret på BI var:

• Spørsmål 1: Hva vil statsråden i OED gjøre for innfri borgernes rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd (jf. Grunnlovens    § 112) med hensyn til naturens kvalitet - affeksjonsverdi - som i dag er neglisjert i konsesjonsbehandlingen for vindkraftverk på land?

Til leserens orientering: Grunnlovens § 112, 3. ledd, hjemler borgernes - sitat - rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Så lenge Olje- og energidepartementet opprettholder en konsesjonsbehandling for vindkraftverk som underslår naturens kvalitet - affeksjonsverdier - ved å begrense seg til abstrakte kategorier i beskrivelsen av "virkningen av planlagte inngrep i naturen", oppfyller ikke departementet borgernes hjemlede rettigheter i følge Grunnloven. En borger, herunder også en lokalpolitiker, blir avspist med en omfangsrik konsekvensutredning i tung fagterminologi som konkluderer med formuleringer som at INON-tapet er 7%, det er funnet 2 rødlistearter i kategoriene CR og VU, konsekvensen for naturmiljøet er "middels negativ" og konfliktkategorien er satt til D. Dette blendverket fører til at befolkningen som sogner til et planområde, blir utmanøvrert i sitt forsvar for kjære hjemtrakter. Fri natur lar seg ikke "resirkulere" etter etablering av veganlegg som etterlater seg brutale sår i et typisk landskap for vindkraftverk på land i Norge som oftest er kupert og med fjell i dagen.

• Spørsmål 2: Hvordan kan statsråden i OED forsvare målsetningen om økt produksjon av elektrisk kraft med virkemiddel som kraftig subsidiering på borgernes bekostning - ikke minst for vindkraftsatsing på land - i en situasjon med tiltakende overproduksjon og derav følgende tap for kraftprodusentene, så lenge utfasing av fossile energikilder i Norge kan mestres med energioppgradering, energieffektivisering og energiøkonomisering?

Til leserens orientering: I sitt innledningsforedrag på BI la statsråden til grunn at det må og skal bygges ut for øket produksjon av elektrisk kraft i Norge. På grunn av at vi - med sjeldne unntak - siden kommersialiseringen av elektrisitetsforsyningen i Norge i 1991 har hatt kraftoverskudd, har denne sektoren hatt et lavt prisnivå. Det kommer bl. a. av at

• Nye anlegg settes i drift
• Husholdningene reduserer sitt forbruk - til tross for at myndighetene ikke har satt i verk noen vesentlige sparetiltak
• Bolighus og næringsbygg trekker stadig mindre strøm
• Industri- og andre næringer effektiviserer energibruken - eller legges ned - slik at etterspørselen etter elektrisk kraft faller og overskuddet i kraftmarkedet øker tilsvarende

Til dette bildet hører det som kjent også med at det forventes et stadig mildere og fuktigere klima i Norge, noe som bidrar til et øket potensial for levering av strøm fra våre vannkraftverk - en fornybar energikilde som vi forserte utbyggingen av etter 2. verdenskrig.

Konsekvensen av norsk energipolitikk er at strømprisene i Norge i følge Pareto Securities på NVEs vindkraftseminar 2014 har falt fra rundt NOK 0,50 til NOK 0,25 løpet av de siste 6 år. Følgene av dette er ikke minst alvorlige for norske kommuner og fylkeskommuner med store eierinteresser som taper store summer og må kutte tilsvarende i driftskostnader og velferdsgoder.