Kortversjonen: Vindturbiner & støy
Her følger Sveinulf Vågenes kortversjon av hvorfor naboer kan oppleve problemer med lavfrekvent støy/infralyd som ikke avdekkes på kloss hold av en vindturbin hvis du befarer et vindkraftverk. Derfor blir politikerne ført bak lyset, dessverre!
Det er to støykilder på en vindturbin:
1. mekanisk støy fra giren - den inneholder lite infralyd.
2. Aerodynamisk lyd fra vingenes passasje gjennom luften - vanligvis den mest plagsomme lyden og hovedkilden til lavfrekvent lyd og infralyd
Lyden skapes på tre måter:
a. turbulens fra bakkant av vingen
b. turbulens fra
forkant av vingen
c. separasjon av luftstrømmen over vingen.
C. kalles "stall", og er det samme som skjer når fly går for bratt opp slik at vingen mister løfteevnen. Denne lyden oppleves som en mer plutselig økning i lydnivået, og kan ofte oppleves som et «brøl» som varer 5 - 20 sekunder - noen ganger mye lengre - før man korrigerer vingens angrepsvinkel mot luften. Det er spesielt plagsomt fordi det om natten ofte fører til oppvåkning, og man kan da våkne uten å vite hva man har våknet av.
Den aerodynamiske støyen
inneholder i utgangspunktet et fullt frekvensspektrum - både lavfrekvent lyd (20-200 Hz), infralyd (under 20 Hz) og de høyere frekvensene.
Målt ved støykilden - altså nær turbinen
- inneholder lyden hele spektrumet av lydfrekvenser. Her dominerer de høyere frekvensene som regel, og lyden som høres oppfattes da som en svitsjing med høyere frekvensinnhold - dette trass i at lyden også inneholder de lavere frekvensene.
De lavere frekvensene blir imidlertid på så nært hold i stor grad overdøvd av de høyere. Direktiviteten gjør også at en mindre del av lyden som sendes ut 100 m oppe, når ned til bakken nær turbinene.
På avstand - la oss si 500 - 2000 meter, har de høye frekvensene blitt vasket ut av atmosfærisk absorpsjon, spredning og av bakken, hvorfra de ikke reflekteres så lett opp. Den lavfrekvente delen av lydspekteret svekkes derimot mye langsommere på grunn av sin lange bølgelengde. Forholdet mellom svekkingen av for eksempel lyd ved flere tusen Hz (svitsjing) og LF lyd ved 20-50 Hz, er at lydenergien fra svitsjingen svekkes mange ganger mer enn LF lyden over avstand. Derfor dominerer vanligvis bare de lavere frekvensene på store avstander fra et vindkraftverk. I prinsippet er dette det samme som skjer ved korte og langbølgete radiosignaler.
Disse virkningene kan av atmosfæriske forhold som kalde luftlag, og det faktum at lyd fra vindturbiner har en betydelig direktivitet (dvs at lyden sendes ut kraftigere i en viss retning fra turbinene) også modifisere forholdet mellom høye og lave frekvenser observert på avstand.