Om hørselssansen og ulike virkninger av støy

Nils Faarlund fra omtale “International Conference Wind Turbine Noise 2011 i Roma”

Etter to dager med forskningsarbeider og rapportering med vekt på målbare data som beskriver ulike former for støydannelse i vindkraftanlegg, ble oppmerksomheten dreiet mot virkningen av støy og tiltak for å forebygge støybelastning. Ikke overraskende i et selskap som INCE med engineering og control i navnet, oppsto det diskusjon om forskningsmetoder som sprengte rammen for objektivitet. Høyt kvalifiserte forskere med tradisjon for “subjektiv forskning”, det vil si forskning som ikke tar utgangspunkt i måleinstrument og måleenheter, men i berørtes erfaring, fikk imidlertid støtte for at man i fremtiden også burte satse på slike arbeidsmåter.

Her følger resultater fra økten om hørselssansen og ulike virkninger av støy:

• Når vi ferdes i stillhet, er vi mer følsomme for lyd, ikke minst lavfrekvent støy.
• Mennesker og varmblodige dyr har ører som er meget følsomme for lyd som ikke er hørbar (!) Lavfrekvent støy er plagsom, og kan over tid føre til alvorlige helseskader for mennesker, sannsynligvis også for dyr.
• Det menneskelige øret er særlig følsomt for en lydstyrke rundt 45 dB.
• Vindturbiner har en målbar virkning på hjernens alfabølger i frekvensområdet 8 – 12 Hz som er den mest dominerende hjernerytmen. Når mennesker vender oppmerksomheten innover og slapper av, tiltar alfabølgene både i hyppighet og nivå (amplitude). Kortvarige forstyrrelser fører til redusert konsentrasjonsevne. Langvarig påvirkning som gir seg utslag bl. a. i tendens til å sovne på dagtid, kan føre til høyt blodtrykk med derav følgende, alvorlige ringvirkninger.
• I Nederland arbeider myndighetene med fremgangsmåter som skal redusere konfliktnivået ved anlegg av nye vindkraftanlegg.
• Etablerte forskere i i England og Nederland ga uttrykk for at støy fra vindturbiner ikke er mer skadelig enn støy fra andre tekniske innretninger. Årsaken til at utbyggere og myndigheter møter stor motstand verden over synes å henge sammen med nocebo-effekten som er det motsatte av placebo-effekten. Stor skepsis til en rekke negative ringvirkninger av vindkraftanlegg kan føre til at støy oppfattes mer forstyrrende enn det er målbare årsaker til.
• En kanadisk forsker slo fast at siden 1999 hadde motstanden mot vindkraftanlegg vokst seg sterk i hjemlandet. Hans forskning gikk ikke ut på å finne strategier som fikk de berørte til å tåle støybelastningen, men å utarbeide forslag til strengere krav til godkjenning av tekniske løsninger.
• I Danmark frykter berørte opprustningen av vindkraftanlegg til større navhøyde og rotordiameter. Forskningsprosjekt som studerer virkningen av de ulike faktorene som er bestemmende for støyen som grunnlag for skjerping av kravene til støyutslipp er i gang.
• USA har hatt vindkraftanlegg siden begynnelsen av 1970-tallet. Motstanden har vokst seg sterk med årene med særlig vekt på den lavfrekvente støyen. Målinger viser at med tidens teknologiske løsninger, forplanter støy med en frekvens rundt 40 Hz seg lettest.
• I Sverige legger man for tiden opp til bygging av vindkraftanlegg i kupert lende. Når det i slike landskap er fast bosetning eller fritidsbegyggelse i nærheten, blir det ofte stor forskjell i vindhastighet mellom navhøyden og bebyggelsen. Det gir stor støybelastning, særlig om natten når forskjellen i vindhastighet gjerne er størst. Vindretningen kan også bidra til øket støynivå.
• På New Zealand er folk mye mer kritiske til støy fra vindkraftanlegg enn fra veg- og flytrafikk. Et forskningsprosjekt med sikte på å komme frem til bedre kriterier for plassering av vindkraftanlegg, med hensyn til konsekvensen for mennesker og natur, tok utgangspunkt i WHO´s definisjon av helse. En “subjektiv undersøkelse” – i praksis en intervjuundersøkelse – ble gjennomført for en gruppe mennesker som bodde innenfor en avstand av 2 km fra et vindkraftanlegg i drift. De fire faktorene som inngikk i denne undersøkelsen av livskvalitet var (i) Psykisk helse, (ii) Fysisk helse, (iii) Sosiale forhold og (iv) Kulturlandskap/Fri natur. Kort oppsummert viste undersøkelsen at oppsitterne følte at de var frarøvet livskvalitet og forutsetningene for en god helse: “We love the peace and quiet”.

Dette forskningsarbeidet som hadde en fagpsykolog som leder, ble møtt med kritikk for valg av forskningsmetode fra konferansedeltakere med teknisk bakgrunn. Men undersøkelsen ble også hilst velkommen som et gjennombrudd for forskning, der hensynet til mennesker og fri natur ble prioritert fremfor bedrifts- og samfunnsøkonomisk verdiskaping. En stemme i diskusjonen oppfordret til og med til at på INCE-konferansen i 2013, burte minst halvparten av forskningsarbeidene ha et slikt perspektiv.