Høringsuttalelsen til kommunelegene i Åmot, Trysil og Elverum kommuner vedr. Raskiftet

Høringsuttalelsen er en felles ytring fra kommunelegene i Trysil, Åmot og Elverum. Miljørettet helsevern er for de nevnte kommuner organisert i et interkommunalt samarbeid, og siden flere av de helsemessige konsekvensene går på tvers av kommunegrensene synes det hensiktsmessig å gi en felles høringsuttalelse til konsesjonssøknaden.

Hjemmel

Lov 24.06.2011, nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) samt forskrift 25.04.2003, nr. 486 om miljørettet helsevern legges til grunn for uttalelsen fra kommunelegene.

Bakgrunn/fakta

A)   Støy

Med henvisning til «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)» samt «Veileder til Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (TA-2115/2005), vil kommunelegene bemerke at støyforurensning kan bli en negativ miljøfaktor for berørte parter dersom vindkraftverket blir en realitet.

Det framgår av konsekvensutredningen pkt. 1.1, 1.6 samt «vedlegg 6 Støysonekart» at støyberegningene ligger helt i grenseland for hva som normalt vil innebære krav om tiltak for bygging av blant annet boliger og fritidsboliger ut fra «anbefalte støygrenser for etablering av nye vindkraftverk». Dette tilsier at personer knyttet til eksisterende bygg kan få en helsemessig ulempe i driftsfasen av vindkraftverket.

Av tabell 1-2 framgår at åtte fritidsboliger/koier over anbefalt grenseverdi på Lden 45dB ved fasade, samt 59 bygg i intervallet fra 40 -45 dB vil kunne bli påvirket av vindkraftutbygging. Det spesifiseres ikke hvor stort antall bolighus som inngår i de 59 oppgitte «bygg» for intervallet 40-45 dB.

Konsekvenser av støyforurensning starter ikke nødvendigvis ved 40 dB. Grensen på 40 dB for nattestøy ved boliger rommer en skjønnsmessig variabel på 3 dBA etter faglige tilrådninger; plager fra vindmøllestøy kan hos mange inntreffe ved 37 dBA (Jfr. TA-nummer 1738/2000, SFT/NVE). Legges dette til grunn går det fram av støysonekart, vedlegg 6, at ytterligere et uvisst antall boliger kommer inn under intervallet 35-40 dBA.

Videre, i pkt. 1.6 vises det til T-1442 og grenseverdien 45 dBA utenfor rom med støyfølsom bruk, og at inntil 10 % av befolkningen fremdeles kan være sterkt plaget av støy ved lavere verdier enn de 45 dBA.

Faktakunnskap støy

Lyder som skader, irriterer eller forstyrrer hørselen kalles støy. Selve definisjonen på støy er uønsket lyd som kan påvirke fysisk og psykisk velvære. Opplevelsen av støy som en plage er viktig for egten oppfatning om trivsel, velvære og helse. De viktigste helsevirkningene på grunn av støy er:

• Hørselsskader (Ved støynivåer over 80 dB i lengre tid, eller kortvarige, svært høye eksponeringer)
• Egenopplevelsen av støyen som plagsom
• Redusert søvnkvalitet
• Stress
• Fysiologiske reaksjoner (økt blodtrykk, raskere puls, fordøyelsesproblemer)

Opplevelsen av lyd som støy avhenger av mange akustiske og ikke-akustiske forhold. Noen eksempler:

• Variasjoner i lydens styrke og frekvensinnhold og lydens tid på døgnet (akustisk)
• Egen oppfatning av om kildens nødvendighet og nytteverdi og egen følsomhet for støy og personlighetstype (ikke-akustisk)

Støy av tilstrekkelig styrke vil kunne overdøve talen. Som en tommelfingerregel kan en regne med at støynivåer over 55-60 dBA reduserer taleforståeligheten for normalthørende.

B)   Skyggekast/lys

Av pkt. 1.7 framgår at 16 bolighus langs Osensjøen (langs fylkesveg 562) samt 6 fritidsboliger, kan bli berørt av skyggekast over anbefalte grenseverdier på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Og det er totalt 26 bolighus som kan oppleve skyggekast gjennom året.

Tyske studier viser at skyggekast oppleves belastende, og gir moderate stressymptomer, samt at kumulative langtidsvirkninger kan være større.

De nevnte plager kan forsterkes av ytterligere lysblink fra hinderlys, merking av turbiner.

C)   Drikkevann

I pkt. 1.8 opplyses at et vindkrafverk ved normal drift ikke skal medføre forurensende utslipp til grunn eller vann, men at det i anleggsperioden kan forekomme dreneringseffekter, spill av olje- pg forbrenningsprodukter.

Vann er som kjent en forutsetning for alt liv, og betryggende drikkevann er en overordnet føring.

D)   Iskast

Det er en viss fare for kasting av is fra rotorblad under gitte værforhold, med påfølgende skade på eventuelle personer i nærheten. Jfr. pkt. 3.7 Med parallell til politivedtektene vedr. fare for ras av snø og is fra hustak, er det (hus)eier som plikter å iverksette tiltak for å unngå skade fra overhengende farer.

E)   Friluftsliv/rekreasjon

«Lydnivåer på 50-60 dB årsmidlet Lden må påregnes i selve planområdet», (jfr. pkt. 1.6), den overnevnte risiko forbundet med iskast, og eventuell subjektiv opplevelse av visuell forurensning i form av selve anlegget samt hindervarsellys vil kunne utgjør en forringelse av områdets mulighet for rekreasjon.

Kapittel 7 og pkt. 7.6 omtaler dette; løyper og stier, jakt og fiske, bærplukking, hytteliv og båtliv kan bli påvirket.

Inngrep i naturen kan medføre varig skader, irreversible sår i naturen med påfølgende nedsatt bæreevne for vilt.

Lege og professor Peter F. Hjort har følgende definisjon på helse: «Helse er å ha overskudd i forhold til hverdagens krav og utfordringer», med andre ord kan søken etter fritid i naturen være av helsefremmende karakter. Dette underbygges i Fugelli og Ingstad sin studie: Helse på norsk synes å være sterkt forankret i naturen. Å høre til i naturen, å være i naturen, å føle sitt jeg skapt av naturen går inn i helseopplevelsen til mange av informantene i studien. De poengterer nettopp at en tur i fjæra, i skogen eller på fjellet for dem knyttet seg til god helse. Nærheten til naturen hadde kanskje sammenheng med et annet påfallende funn i studien – få eller ingen av informantene så på helse som en vare, noe som synes å være mer vanlig i andre land.

Miljørettet helsevern

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid, direkte eller indirekte, kan ha innvirkning på folks helse. Miljørettet helsevern skal fremme folkehelse, og skal bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot negative påvirkningsfaktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

Vesentlighet og forholdsmessighet er betydningsfulle prinsipper innen miljørettet helsevern. Er menneskets økende levestandard og konsumnivå med påfølgende økende behov for energi/strøm ønskelig? Tilsier da vesentlighet og forholdsmessighet i denne sammenheng at de negative virkningene for blant annet friluftsliv og rekreasjon er en byrde man til en viss grad må venne seg til?

Krysningen mellom levestandard og tilhørende ulempe er videre ikke en ny utfordring i det interkommunale samarbeidet; - bioavfall med luktproblematikk. Et tankekors for den nevnte tiltakende levestandarden og tilhørende byrder er kanskje nettopp et etterfølgende økt behov for rekreasjon.

Vurdering

Konsekvensutredningen synes å gi en noe vag framstilling av støyforurensningens omfang for fastboende.

Kommunelegene forutsetter at vindkraftutbygger går i tett dialog med berørte boligeiere som er utsatt for støy. Dette for å sikre at behovsrettede tiltak kan iverksettes ved en eventuell utbygging av vindkraftverket. Jfr. pkt. 11.3 og 18.

For eiere av fritidsboliger/koier støttes forslaget om regulering av støymodi etter vindretning.

Sårbare vannressurser forventes ivaretatt slik forslag til tiltak framgår i pkt. 13.3 samt tabell 13-2, - blant annet ivaretakelse av potensielt spill av olje- og forbrenningsprodukter. Videre må et eventuelt servicebygg bli etablert med vann- og avløpsordninger som ikke vil kunne forurense grunn eller vann.

Det synes fordelaktig å benytte matte flater på turbinbladene for å redusere refleksblink fra disse. Videre er de nevnte forslag som framgår av avbøtende tiltak for skyggekast, pkt. 12.4 hensiktsmessige å gjennomføre; - evt. noe flytting av enkelte turbiner, samt dialog med aktuelle eiere for å effektuere tiltak som passer den enkelte bolig.

Benyttelse av radarstyrte sensorer nevnt i pkt. 3.3 og 14.7.3 for at hinderlysene er til minst mulig helsemessig ulempe kan være å foretrekke.

Kommunelegen anbefaler at nevnte teknologi i pkt. 3.7, oppvarming av vinger for avising blir benyttet for å begrense faren for iskasting. Uansett bør fareskilt bli satt opp.

Ved en eventuell utbygging av vindkraftverk støtter kommunelegene forslaget i pkt. 14.9 og 18 om oppkjøring av nytt skiløypenett i deler av planområdet. Tilrettelegging for funksjonshemmede likeså.

Med hilsen

Jonas Carsten Jeppesen, kommunelege Trysil

Tore Busterud, kommunelege Åmot

Knut R. Skulberg, kommunelege Elverum

Anne Marthe Gjestvang, miljøhygieniker, Sør-Østerdal