Kommentarer til OEDs klagebefaring på Raskiftet...
Fredag 17. oktober avholdt OED klagebefaring med deltakelse fra klageinstansene og berørte parter. Her vil vi kommentere noen av opplysningene og påstandene.
Om Norges forpliktelser.
Klimatrusselen og våre internasjonale forpliktelser er bransjens «bekvemmelighetsflagg». Forpliktelsen overfor EU vil bli overoppfylt. Avtalen med Sverige om å produsere 26,4 TWh fornybar energi er teknologinøytral. Det betyr at vannkraft, solenergi, bioenergi, jordvarme, bølgekraft, tidevannenergi og saltkraft også omfattes av ordningen.
Vårt potensial for disse energiformene fram mot 2025 er ca. 200 TWh. Det hører vi ingenting om.
Stortingsproposisjonen 5S om elsertifikater skal være et viktig grunnlagsdokument for NVE i deres saksbehandling. I Kap.4, s. 2 heter det at allmenne interesser og natur- og miljøforhold skal ivaretas gjennom tillatelsene til de enkelte utbyggingene. Dette har så langt vært kraftig underkommunisert fra bransjen – inkl. Austri Vind.
Men vi har også andre forpliktelser iht til internasjonale konvensjoner som vi heller ikke hører noe om.
– Grundige og objektive utredninger og vurderinger (?)
Det ble henvist til «grundige utredninger». Men at konsekvensutredningen er på 183 sider, sier ingenting om kvaliteten. Feltarbeidet er begrenset til NOK 50.000. Det er langt fra betryggende.
Ketil Skogen (FNF) påpekte at kravene i Naturmangfoldloven ikke var oppfylt og at NVEs vurderinger generelt var svake og tendensiøse. Det var klar tale som vi slutter oss til (!)
At et INON-tap på ca. 8 kvkm heller ikke ser ut til å tillegges vekt, er også betenkelig.
– Adkomstmulighetene
Første betingelse må være å få komponenter og utstyr fra kai og til planområdet. Det har vi påpekt ved en rekke anledninger, men det kan tydeligvis ikke gjentas for ofte. Austri har ikke sjekket de mulige – eller kanskje umulige – adkomstveiene enten fra Oslofjorden, Trondheimsfjorden eller Østersjøen.
Velges Siemens SWT 3.3 – 130, er vekten ca. 80 tonn. Turbinbladene er over 63 m lange. Da blir lengste transport på nærmere 80 m. Det stiller store krav til svingradier, kuler og dumper (høy- og lavbrekk) Er det rart vi stiller spørsmål om tilstrekkelig planlegging og grundige vurderinger(?)
– Visuell forurensning kontra inngrepene i naturen.
De vesentligste tema som ble berørt i feltbefaringen, var synlighet, hinderlys og skiløyper. Konsesjonsvilkårene sier at teknologi som hindrer konstant lysmerking skal installeres dersom det er teknisk og økonomisk forsvarlig. Uansett løsning, er det visuelle (og støy) de eneste konsekvensene som kan tilbakeføres ved driftsopphør. Det er på bakkeplanet de verste – og permanente inngrepene skjer.
– Grove feil om arealbeslag.
Austri oppgir ca. 1,32 % arealbeslag. Det vil si ca. 360 da. Veibredde oppgis til 4,5 m og monteringsplass til 1,2 da. Det er helt feil. Undersøkelser i Sverige konkluderer med at det gjennomsnittlige arealbeslaget for rette veier er ca. 16 m. I skog kommer ca. 5 m ryddebelte på hver side i tillegg. For ca 30 km internveier, blir dette ca. 480 da.
Monteringsplassene er ikke 1,2 da, men 4 – 5 da. Det blir ytterligere 150 – 185 da. Tar vi med de 15 km kraftlinje med et ryddebelte på 29m, kan vil legge til ca. 435 da. Til sammen blir dette 1.100 da – eller ca. 4 %. At Austri feilinformerer om dette, er mildest talt klanderverdig.
– Gunstig å hente penger(?)
Ola Børke hevdet at det er gunstige forhold for ekstern finansiering. Rett nok er rentene rekordlave, men da lukker han øynene for inntektsmulighetene som vel enhver investor vil vurdere. I skrivende stund er spotprisen på strøm under 10 øre pr. kWh og sertifikatprisen under 20 øre. Med en produksjonskostnad på 55 – 60 øre pr. kWh, vil dette neppe gi «god avkastning på investeringen.
– Erfaringene fra Sverige burde også skremme.
Den 10 okt. kunne vi på www.vindkraftsnyheter.se lese at Arise Windpower erklærte at «det inte går att bygga projekt i Norge». Samtidig legges en rekke prosjekter i Sverige på vent. I 2. kvartal hadde de et resultat etter skatt på MINUS SEK 33 mill. Arise har siden 2010 bygd og drevet 13 mindre vindkraftverk med til samme 80 turbiner og ett stort med 66 turbiner og har vel «litt bedre erfaringsgrunnlag» å basere sine beslutninger på enn Austri har.
Utbyggingen av Europas største planlagte vindkraftverk på land, Markbygden med 1.101 turbiner utenfor Piteå i Nord-Sverige, er utbyggingen stoppet helt opp. Det mangler SEK 2,7 milliarder til byggetrinn 2 med sine 77 turbiner. Dette til tross for at turbinleverandøren Enercon er medeier i Svevind AB som er utbygger. – At dette skjer i Sverige – hvor vilkårene for vindkraft hevdes å være mye bedre enn i Norge – burde være enda et varsko.
– Konklusjon:
At Austri Vind skal bygge og drive verdens første vindkraftverk i kupert – og høytliggende terreng i kaldt klima langt fra kysten – og kanskje med turbintype som ikke er utprøvd – er lite gjennomtenk og vil bli «risikosport» på alle områder. – Dette til ingen nytte – hverken for klimaet eller leveringssikkerheten.
Med natur- og miljøvennlig hilsen
Håvard Melbye
Regionleder Øst i Miljøvernforbundet (NMF)
På trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal 04.11.14.