GD: Røde tall i Eidsivas datterselskaper
Foto: Grafen viser hvilke døtre i Eidsiva Energi som har bidratt med overskudd og hvem som har gått med tap. Tallene er hentet fra Eidsivas egen segmentinformasjon.
For hver hundrelapp Eidsiva-konsernet har tjent på kjernevirksomheten sin de siste årene, har ca. tjue kroner gått til å dekke kostnader i morselskapet og tap i Eidsiva Vekst.
Det viser en gjennomgang av selskapets regnskaper GD har foretatt, basert på segmentinformasjon i Eidsiva Energi AS sine årsregnskap fra 2008 til 2014.
Oversikten viser at vannkraft, nett, anlegg og marked har gitt et samlet driftsresultat på 8,5 milliarder kroner i perioden, mens det samlede driftsunderskuddet i morselskapet og de to døtrene Eidsiva Vekst og Eidsiva Bioenergi er på til sammen 1,6 milliarder.
Kostnadsbilde
Eidsiva Vekst AS har et samlet underskudd i perioden på ca. 600 millioner, mens Eidsiva Bioenergi har et underskudd på ca. 60 millioner.
Morselskapet Eidsiva Energi AS med sine ca. 70 ansatte har et samlet driftsunderskudd på 900 millioner. Dette driftsunderskuddet fanger ikke opp inntektene morselskapet har fra datterselskapene for de tjenestene det utfører. Tallet sier likevel noe om kostnadsnivået i morselskapet.
Slik svarer Eidsiva på tallene:
Eidsivas kommunikasjonssjef Nils Kristian Myhre og finansdirektør Leif Henning Asla mener at GDs tall gir et feil etterlatt inntrykk.
– Har resultatet i Eidsiva Vekst svart til forventningene, Asla?
– Konsernet kunne selvsagt ønsket en bedre resultatutvikling. Når det er valgt å gjøre investeringer i andre selskaper, som er en del av Vekst sin virksomhet, er man klar over at dette er forbundet med risiko og at tap kan oppstå i porteføljen. Men flere av investeringene som er foretatt i Vekst har også hatt som formål om å bidra til å utvikle konsernet og bidra til regional utvikling og vekst. Det skal også nevnes at i 2007, året før GD velger å starte sin vurdering, gikk Eidsiva Vekst med et overskudd på 304 millioner kroner.
Driver innovasjon
Dette bør også med i framstillingen. Eidsiva Vekst er også pådriver internt i Eidsiva-konsernet for innovasjon og produktivitetsforbedringer, i tillegg til å ivareta regional utvikling for Eidsiva. Dette er sammen med god finansiell avkastning og industriell utvikling en av tre hensikter som eierne har med sitt eierskap i Eidsiva. Dette er et betydelig arbeid hvor ressursbruken ligger i Eidsiva Vekst, men hvor andre aktører i Innlandet, og alle Eidsivas virksomhetsområdene drar nytte av arbeidet.
- Kan det være rom for lavere kostnader i morselskapet?
– Driftsresultatet som det vises til, og som er negativt med 908 millioner kroner, omfatter både morselskapet og «øvrig». For Eidsiva dreier «øvrig» seg hovedsakelig om endret verdiutvikling av konsernets fastrentesikringer og konserninterne elimineringer. Som for eksempel eliminering av intern gevinst ved overdragelse av aksjene i Eidsiva bredbånd fra Eidsiva Vekst til morselskapet i 2014, en overdragelsesprosess basert på eksternt fastsatte verdier. «Driftsunderskuddet» i morselskapet er derfor ikke representativt for kostnadsnivået. Alle kostnader i morselskapet som gjelder drift av konsernet blir belastet ut på virksomhetsområdene og inngår i virksomhetsområdenes resultater. Dette reguleres i tjenesteleveranse-avtaler med priser iht. armlengde-prinsippet. Kostnader som ikke belastes ut på virksomhetsområdene utgjør driftsunderskuddet i morselskapet. Størrelsen på dette varierer noe fra år til år, men utgjør cirka 50 millioner kroner årlig. Dette er kostnader som er initiert av konsernet og som ikke det enkelte virksomhetsområde ville hatt hvis de hadde vært selvstendige enheter og ikke tilknyttet konsernet.
– Inntektene av vannkraft vil trolig gå ned som følge av låg strømpris. Har Eidsiva råd til å opprettholde det høye kostnadsnivået i morselskap og vekst?
Fokus på effektivitet
– Som sagt er det helt naturlig at man ser på hvordan man kan effektivisere drift og redusere kostnadsnivået ytterligere. Dette gjelder ikke spesifikt for morselskapet og vekst, men er et fokus vi har for alle våre virksomhetsområder.
GD: 28. august 2015.