Om mangelfulle utredninger for vindkraft

I Glåmdalen 18. sept, stilte Naturvernforbundet i Hedmark krav om bedre kartlegging av gammelskog og naturmangfold for vindkraftverket i Våler. Det skal de ha stor takk for. Vi på vår side, vil i det følgende belyse manglende kvalitetet o.a. graverende forhold for utredninger, m.m.:

Omfattende og grundige utredninger?

Politikerne, m.fl. beroliges med at utredningene er omfattende og grundige. At de er omfattende, er vel riktig. Saksdokumentene er som regel på 6 – 700 sider, men grundigheten er så som så. Her brukes kopitasten flittig – ikke bare fra utrederne, men også fra NVE.

    Stort sett bruker utrederne 1 – 3 dager i felten for undersøkelser av flora og fauna. Kostnaden er i utgangspunktet satt til maks. NOK 50.000. Resten er skrivebordsbetraktninger med ett mål for øyet: å tilfredsstille gode kunder med å bidra til at konsesjon oppnås. Det sikrer framtidige oppdrag. 

Åpenbare «bestillingsverk» og tilfeldige vurderinger.

For Mosjøen vindkraftverk i Vefsn, utarbeidet konsulentselskapet Rambøll AS risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) for forutrensning til vannkilde. 24 ulike hendelser i forbindelse med anlegg og drift av vindkraftverket, ble identifisert. 2 mulige hendelser ble vurdert som kritiske for vannforsyningen, mens 8 kunne være kritiske.

    I en ny ROS-analyse – bestilt fra konsulentselskapet Multiconsult - ble alle de 24 hendelsene vurdert som uproblematiske. Kan begge ha vært like grundige og objektive?

     For Sjonfjellet vindkraftverk i Rana, meldt av to forsjellige tiltakshavere vurderer utrederen til den ene tiltakshaveren konsekvensen for temaet landskap som liten, mens den andre vurderer den til middels til stor negativ. For fugl vurderer den ene konsekvensen til å være middels negativ, vurderer den andre den til å være middels til stor negativ. Dette er et godt bevis på subjektive – og tilfeldige utredninger. Bør ikke det føre til en mer kritisk vurdering av konsekvensutredningene ?

På Smøla drepes gjennomsnittlig 6 – 7 havørner årlig. I tillegg kolliderer 7 – 8 smølaliryper (stedegen art) årlig, primært med tårnene. Forholdet til havørn ble i sin tid utredet av «statens spesialister». Seniorrådgiver Tormod Schei i Statkraft (som eier og drifter vindkraftverket) uttalte i programmet «Englar med skit på vengane» (Ref.: «Ut i naturen», NRK1 januar 2006 http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/193197/) at en visste nok da vindkraftverket ble oppført, men at en i ettertid har høstet nye erfaringer som kan benyttes videre – til hva sa han ingenting om...

      Ane Hansdatter Kismul – som da var generalsekretær i Norsk Vindkraftforening og seinere ble statssekretær i OED – hevdet i det samme programmet at det var vanskelig å forutse at havørn ville kollidere med rotorbladene. Ornitologene forutså det og advarte sterkt, men de ble neglisjert – men fikk rett.

      Av informasjon fra kjentfolk for de forskjellige tema, benyttes stort sett bare den som “tjener saken” – dvs. bidrar til å oppnå konsesjon.  

Samrøre mellom Sweco og tiltakshavere:

Sweco har iflg. sine nettsider www.sweco.no et nært samarbeid med E.on. De tar seg av det meste i prosessen – fra å kartlegge ”mulige egnede områder for vindkraftverk”, opprette konfidensielle avtaler med grunneiere (sjølsagt ekeltvis!), utarbeide meldinger med foreslag til KU-program, lede samrådsmøter, utføre konsekvensutredninger med sine ”vurderinger” og utarbeide konsesjonssøknader. De bistår også ved eventuelle klager og utarbeider detaljplan og MTA-plan.

    Martin Westin er gruppeleder for Vindkraft på Avdeling Teknologi i Sweco. Samtidig er han  prosjektleder for Storehei vindkraftverk i Birkenes. Han var tidligere prosjektleder for vindkraftverkene i Nord-Odal. Nå er han assisterende prosjektleder. (Ref.:https://universumtopp100.no/companies/sweco)

    I tillegg har han som Sweco-ansatt detatt i utarbeidelsen av KU og KS for Raskiftet vindkraftverk i Trysil/Åmot for Austri Vind.

     Men det stopper ikke der: I 2011 kjøpte Sweco Kilde Akustikk. De har siden stått for støyberegninger og utredninger om støy. Hvor er det blitt av seriøsiteten og objektiviteten da?

Til slutt: Energiloven m/forskrift har redusert Miljøverndepartementet (MD) – nå Klima og miljødeartementet (KMD) – til en tannlaus høringsinstans. Nå ligger all makt på alle områder for vindkraft hos NVE. Men hvilken kunnskap de innehar iht kravene i Miljøinformasjonloven – og hva med oppdatering av denne kunnskapen iht til den samme loven ?

Håvard Melbye

Sakbehandler for vindkraft i Mijøvernforbundet (NMF)

På trykk i Østlendingen 22.09. som "utredninger og vindkraft". Glåmdalen 23.09.15.