Eidsiva Veksts lønnsomme arbeidsplasser m.m.
I OA den 24. sept., tegner sivilingeniør Jørgen Erik Galtestad et glansbilde av Eidsivakonsernet. Vi vi først påpeke at denne «sivilingeniøren» er daglig leder i Bivrost AS på Biri i bransjen “Bedriftsrådgiver og administrativ rådgivning”. Denne åpenbare kamufleringen av status og posisjon finner vi lite aktverdig – for å si det mildt!
Finn Olav Rolijordets og Dag Norbergs «skittkasting» og advarsler er vel den direkte årsaken til at eierne endelig har våknet, og oppfattet selskapets reelle økonomiske situasjon. Det bør eierkommuner, strømkunder og mange andre være dem evig takknemlige for.
De har også dokumentert de store tapene Eidsiva Vekst har hatt, så de «lønnsomme arbeidsplassene» i dette selskapet, er neppe den riktige betegnelsen, snarere tvert imot.
Våre mange innlegg om at vindkraft ikke er bærekraftig, og heller ikke bidrar til reduksjon av CO2-utslipp, er bare unntaksvis imøtegått. Da med vekslende hell. Men ignorering er kjent taktikk når «plagsomme saker» tas opp.
Neste trinn i denne taktikken er latterliggjøring. Sia vi – i motsetning til Austri Vind og Eidsiva – prinsippfast bygger våre argumenter på dokumenterbare fakta, blir nok denne fasen heller vanskelig sjøl for informasjonsmedarbeidere som tar lett på fakta. Da vil vel «fighten» (kfr. Mahatma Gandhi) stå for døra. Den ser vi fram til...
Alle norske vindkraftverk taper. Ser vi bort fra investeringsstøtta (som falt bort i 2012), viser ingen norske vindkraftverk til driftsoverskudd. Derimot er flere av tapene på sekssifrede beløp.
Midtfjellet vindkraftverk på Fitjar i Hordaland var de siste som mottok investeringsstøtte. Den var på NOK 346,5 mill. Vindkraftverket ble åpnet med brask og bram i september 2013. Etter første års fulle drift, hadde de tapt NOK 22 mill. Legger vi til rente- og avskrivningfordelen for støtta, øker det reelle tapet med minst NOK 30 mill.
Ca. 13 mill. av tapet ble tilskrevet skifte av transformator. I tillegg kom «noe» til grunneiere. Men skiftet av transformatoren skyldtes – til tross for omfattende utredninger – grove feilvurderinger. At dette kan skje med en eier og driver som har årelang lang erfaring fra bygging og drift av vindkraftverk, (bl.a på Mehuken) bør være en tankevekker for Austri Vind/Eidsiva Vannkraft som mangler denne kompetansen.
Tidligere i år ble Raskiftet karakterisert som et «banebrytende prosjekt» av OED-minister Tord Lien. Som første vindkraftverk 800 m/oh i kupert skogsterreng i myrområder i kaldt klima, er nok det riktig. Men de såkalte «moderne vindturbinene» er ikke utviklet for tøft nordisk klima. Til det er markedet for lite i forhold til markedet ellers i Europa – og i Verden forøvrig. Men ut fra erfaringene bl.a. fra Nord-Sverige, vil det nok heller bli et «banebrytende prosjekt» når det gjelder driftsproblemer og tap.
Kostbare driftsproblemer i Sverige. På Statskrafts Mörttjärnet vindkraftverk er 14 av de 37 ca. 2 år gamle «moderne» turbinene fra Siemens tatt ned for om mulig å få reparert dem. Samme problemer er også oppdaget på andre av Statkrafts vindkraftverk. (Ref.: http://www.op.se/jamtland/bracke/det-kom-som-en-overraskning ) Bl.a. har dette ført til at Statkraft, iflg. E14, «blåste bort» NOK 1,82 milliarder i fjor. De har også stoppet videreføring av flere planer.
Ola Børke i Austri Vind (– eller er han i Eidsiva Vannkraft?) – har hevdet at de nye turbinene (klasse II eller III) som utnytter middels eller lite vind mere effektivt, vil kompensere for de dårligere vindressursene i Innlandet kontra kysten. Men disse turbinene er jo ikke forbeholdt Innlandet. De vil jo øke effektiviteten alle andre steder også. Dette føyer seg godt inn i hans desinformasjon og løse påstander.
Stadige justeringer av planene for Raskiftet og Kjølberget vitner om lite profesjonell planlegging. Transportveier fra kai og adkomstveier for komponenter og utstyr er forandret 3 – 4 ganger. Noe konkret budsjett for hva oppgradering og utbygging av adkomstveier, er ikke fastlagt. Eventuell utbedring av Rv 25 og kostnadene for dette er heller ikke kartlagt.
I disse dager foretas grunnundersøkelser bl.a. mht tungmetaller. I verste fall kan dette bety at massene ikke kan benyttes til å fundamentering av veier, til fyllinger og toppdekke, men må deponeres til en for oss ukjent kostnad. Denne eventuelle kostnaden er nok ukjent for Austri/Eidsiva også.
Å trekke prosjektene jo før jo heller bør vel være fornuftig selv om det kan gå på prestisjen løs?
Håvard Melbye
Saksbehandler for vindkraft/natur i Miljøvernforbundet (NMF)
Kilde: OA: 28. september 2015.
Du finner Erik Galtestads motsvar til denne kronikken under blogginnlegget "Eidsiva - fornybar energi".