Østlendingen: Austris kapitaljakt

Om Austi Vinds jakt på kapital, m.m.

På Østlendingens nettside den 26. okt. kunne vi lese om Austris ”jakt på utelandsk kapital”. Det var etter signaler fra eierne. ( hvem de er  pr. dato, med hvilken fordeling er ukjent for oss...) Men denne ”kapitaljakten” virker å være fånyttes. Her skal vi med utgangspunkt i fakta og åpenbare faresignaler belyse hvorfor. 

Det arbeides nå med å finne det totale kostnadsbildet. Børke uttaler, sitat: ”Vi er nødt til å gjøre beregninger på hva vi kan klare å produsere og til hvilken pris. Det er mer usikkerhet nå, enn da de første planene ble gjort i 2011. ...”  Burde ikke dette vært gjort forlengst og prosjektene skrinlagt i stedet for å kjøre løpet ufortødent videre uten hensyn til dages stuasjon og utsiktene framover?

Børke hevdet på et grunneiermøte for et par måneder sia at investorer hadde ”rømt” fra fossil energi til vindkraft så invetorene de sto nærmest i kø. Hvorfor oppgaven er totalt forandret fra ”køordning” til ”jakt”, kan kanskje belyses av følgende sitat fra Dagens Næringsliv den 14. oktober om oppkjøp av E.ons andeler på norsk sokkel for US $ 1,6 milliarder : «Dette oppkjøpet er første steg i DEAs nye vekststrategi. DEA har tilgang til betydelige finansielle ressurser, og jeg forventer at DEA vil gjøre ytterligere investeringer på norske sokkel», sier DEAs styreleder Lord Browne i en kommentar. Her går det også fram at de planlegger ytterlige oppkjøp. Tyder det på ”flukt” fra olje og gass?

(Ref.:  http://www.dn.no/nyheter/energi/2015/10/14/1131/STLOSE/gigantkjp-p-norsk-sokkel )

”Vinden” på Midtfjellet ”bråsnudde”. ”Norge rundt” på NRK1 den 9. oktober var en ensidig hyllest til ”det fantastiske” vindkraftverket på Fitjar. Men en av drivkreftene bak satsingen uttalte følgende til Bergens Tidende den 27. oktober. Sitat: «Hadde vi visst det vi vet i dag om strømprisene, ville Midtfjellet vindpark ikke blitt bygget ...»

Børke hevder at det har skjedd mye med teknologien sia meldinga og konsesjonssøknaden. Sannheten er at Vestasturbinene som er utredet for vindkraftverkene, ble introdusert i 2009. De har figurert i en rekke meldinger og søknader landet over sia 2010. Eneste vesentlig nyhet er Siemens 3 D Platform gearløse turbiner. De ble introdusert i april 2013. Alvorlige feil oppdaget allerede etter et halvt års drift. Nå er 14 av de 37 turbinene på Mörttjärnsberget tatt ned for om mulig å få reparert dem. (Ref.: http://www.op.se/jamtland/bracke/det-kom-som-en-overraskning )

Det er langt mellom solskinnshistoriene – annet enn i bransjens presentasjoner og mediainnlegg. Vi har fulgt forholdene bl.a. i Sverige nøye i 5 år. Her meldes det om store tap og konkurser. Bare i  uke 44 kom to nye eksempler. På  http://www.svt.se/nyheter/regionalt/varmland/alfred-forlorar-miljoner-pa-vindkraften leser vi om et tap på SEK 15 millioner på én eneste vindturbin. Her går det også fram at den økte støtta til vindkraft som er på gang i Sverige – og som kanskje kan også bli innført i Norge – bare vil bety  marginale ca. 3 øre pr kWh.

En analytiker hevder følgende: «Konkurs väntar för många vindkraftägare». (Ref.:  http://www.svt.se/nyheter/ekonomi/analys-jan-nylander-konkurs-vantar-for-manga-vindkraftsagare )  Indikerer dette gode utsikter for Austris vindkraftplaner ?

Kronekursen har sia 2012 svekket seg med ca. 10% mot DKK og ca. 20 % mot Euro.  Analytikere antyder at vi vil kunne se 10-tallet mot Euro. Danske kroner har stort sett fulgt eurokursen og vil nok fortsatt gjøre det. Det vil bety en vesentlig kostnadsøkning for turbinene som utgjør ca. 80% av investeringa.

Opphør av sanksjonene mot Iran vil utvilsomt føre til enda større overskudd av råolje i markedet. Det legger ytterligere press på oljeprisen og føre til at krona svekkes ytterligere. Videre er det signalisert et par reduksjoner av styringsrenta ned mot 0 i nær framtid. En trenger ikke være profesjonell finansanalytiker for å ha registrert at kronekursen følger styringsrenta – opp og ned. Dette er også forhold som ytterligere vil øke kostnadene for vindkraftprosjektene. 

Børke hevder at de har god kontroll på kostnadene. Men det er enda en «luftig påstand» fra hans side. (de har det etter hvert blitt mange av...)  En rekke forhold som har stor – eller avgjørende – betydning for kostnadene, er enda ikke fastlagt.  Hvordan kan en da ha ”god kontroll”? Planer er forandret en rekke ganger. Bl.a. er søknad om utvidelse av planområdet er nå på høring.

Hva blir det neste?  Vi har ved flere anledninger påpekt at første betingelsen for alle prosjekter uansett bransje, er å få fram utstyr og komponenter. Utbedring av transportveier og adkomstveier iht. turbinleverandørens krav er ikke fastlagt. Kostnadene for dette er derfor helt i det blå – det også ...

Videre foreligger det ingen godkjent detaljplan som fastlegger endelig turbinplassering og veitraséer som er nødvendig for å velge løsninger, beregne massebehov og kostnader. Det er heller ikke fastlagt hvilke massetak – hvor – som skal opprettes i planområdet. Hvor vidt massene kan brukes til fundamentering av veier og oppstillingsplasser etter leverandørenes krav er uklart. Hva om massene er uegnet ?

Vi kunne ha påpekt mange andre vesentlige forhold som heller ikke er avklart. Men det får vente til en eventuell «neste runde»...  I mellomtida håper vi styret i Eidsiva Energi griper til fornuften og avstår fra gå inn for denne hodelause investeringa.

Håvard Melbye

Saksbehandler for vindkraft og natur i Miljøvernforbundet (NMF)

På trykk i Østlendingen (forkortet utgave) 03.11.15.