Eidsivas bekymringer - kommentar til Eidsivas seniorrådgiver Inge Møller
Av Håvard Melby
Seniorkonsulent i Eidsiva, Inge Møller ytrer stor bekymring for at lave strømpriser vil gjøre at «gode fornybarprosjekter» ikke blir realisert. Men bekymring er ikke nok for å få Eidsiva på rett kjøl. Ei heller realisering av planene for vindkraft og ny vannkraft. Først må de kvitte seg med åpenbare «lik i lasten» og tilpasse seg markedssituasjonen. Markedet for alle produkter forutsetter et behov og situasjonen for tilbud og etterspørsel for å dekke dette behovet. Norge har stort kraftoverskudd. Mildere klima og mere nedbør vil også bidra til større strømproduksjon og holde strømprisene nede. Å øke er allerede stort kraftoverskudd med ytterligere produksjon blir derfor et bidrag til «økonomisk sjølmord».
Eksport av strøm i stedet for å bruke den som bidrag til «det grønne skiftet» til lønnsomme og varige arbeidsplasser i Norge, er bananrepublikk-filosofi. Norske husholdninger bruker dobbelt så mye strøm som svenskene. Potensialet for strømsparing er betydelig. Det kan øke kraftoverskuddet ytterligere. Det kommer også stadig ny teknologi på mange områder som sparer strøm.
Eidsivas andeler i planer om å bygge ut ny vannkraft og vindkraft er på til sammen 4,320 milliarder kroner som må lånefinansieres og påføre store – og unødige kostnader.
Signalene for vindkraftas berettigelse og bærekraftighet er langt fra oppløftende. Innslaget på NRK1, ”Norge rundt” den 9. oktober i fjor, var en ensidig hyllest til ”det fantastiske vindkraftverket” på Midtfjellet i Fitjar. Men «suksessen» snudde raskt fra fantastisk positivt til kostbar fiasko. Det tok mindre enn 3 måneder. Allerede 27. oktober uttalte en av drivkreftene bak vindkraftverket følgende til Bergens Tidende. «Hadde vi visst det vi vet i dag om strømprisene, ville Midtfjellet vindpark ikke blitt bygget ...»
Natt til 31. okt. ble en ca. 2 år gammel turbin, som kostet ca. 30 millioner, totalt utbrent. Det førte bl.a. til oljelekkasje som truer vannforsyningen i kommunen. (litt å tenke på for Austri/Eidsiva?)
Iflg. Europower, kjøpte det tyske hedgefondet Aquila Capital seg kraftig inn i Midtfjellet Vindkraft AS på nyttårsaften. Eierne har tapt minst NOK 220 mill på transaksjonen. Investeringa var 1,3 milliarder. Av dette mottok de 365,5 millioner i investeringsstøtte fra Enova (en ordning som har falt bort). Er dette gode signaler for lønnsomheten i norske vindkraftprosjekter?
Vindkraftteknologien på Midtfjellet ble betegnet som det ypperste. Kraftverket hadde størst vindkraftproduksjon i Norge i 2014. Det ville leverandøren, Nordex, bruke som verdifull referanse. Spørs om det fortsatt er aktuelt ...
Som en ytterligere bekreftelse på teknologistatus for moderne vindturbiner så havarerte en drøyt 2 år gammel turbin i Lehmhult i Sverige på julekvelden i fjor. Flere hundre liter gearolje er lekket til grunnen også her. (Ref.: http://www.jnytt.se/185-meter-hogt-vindkraftverk-knacktes ) Denne turbintypen er aktuell for Raskiftet og Kjølberget. (litt til å tenke på?)
Vi har fulgt utviklinga i Sverige nøye i 5 år. Her meldes det om store tap og konkurser. I uke 44 i fjor kom nye eksempler. Her ble det fortalt om et tap på SEK 15 millioner på én eneste vindturbin. Det gikk det også fram at den økte støtta til vindkraft som er på gang i Sverige – og som kanskje kan bli innført i Norge også – bare vil bety marginale ca. 3 øre per kWh.
PWC's rapport; «Vindkraftsmarknaden 2015: Motvind i turbulent marknad”, viser «historisk lav lønnsomhet». Det burde heller blitt kalt «historisk store tap».
Konkursspådom har gått i oppfyllelse. I fjor høst fant vi: «Konkurs väntar för många vindkraftägare» (Ref.: http://www.svt.se/nyheter/ekonomi/analys-jan-nylander-konkurs-vantar-for-manga-vindkraftsagare ) Den 14. des. i fjor ble Gothia Vind AB, som i mai 2014 hadde 25 vindkraftverk under utvikling, begjært konkurs.
(Ref.: http://www.allabolag.se/5567142095/Gothia_Vind_AB ). Men dette er nok bare den første oppfyllelsen av spådommen. Andre aktører som Arise Windpower, Eouls og Nordisk Vindkraft sliter med store tap som bare øker fra kvartal til kvartal. Kanskje svenske OX2, som skal stå for utbygginga i Trysil/Åmot og Våler, bør gås nøye etter i sømmene?
Til slutt vil vi minne om Eidsivas uttrykte formål, målsetting og visjon som bl.a. omfatter å bidra til vekst og utvikling i regionen. Hver arbeidsplass i vindkraft i den realistiske driftsperioden på 12–15 år (troverdig dokumentasjon has) koster NOK 200–400 mill. Men bidrag til vekst og utvikling bør vel ikke måles i investering, men i realistisk forventede resultater (?)
Østlendingen: 13.01.16.