Klimakampen dreper natur

Olav Hjeljord, professor emeritus. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I et debattinnlegg i Aftenposten 13. januar bagatelliserer Harald Dirdal faren for kollisjoner mellom sjøfugl og vindturbiner ved et vindkraftverk på Siragrunnen.

Nå er det utført svært få undersøkelser internasjonalt omkring sjøfugl-vindkraft. Omkring Nordsjøen bare ett av noe omfang, nemlig det Dirdal refererer: Egmond aan Zee, på kysten av Nederland. Kollisjonsraten herfra, på 0.06, bygger på et modell-estimat hvor det mates inn fugleart, trekkende fugl/standfugl, vindhastighet/retning, klart/overskyet, lufttrykk, tid på døgnet, turbinvariabler etc.

Enhver som har arbeidet med modeller vet at dette er et særdeles vanskelig felt. Spesielt siden usikkerheten i modell-estimatet øker når det kreves presis kunnskap om sammenhengen mellom kollisjonsrate og et stort antall variable faktorer. Samtidig er det nærmest umulig å kvalitetssikre estimatene. Vindturbinene på Smøla tok livet av ca. 40 havørn på fem år. Hva Egmond aan Zee-modellen ville ha gitt som kollisjonsrate, vet ingen. Men mange slike vindfarmer langs kysten (som øyensynlig er Dirdals mål) vil være ødeleggende for havørn og våre øvrige lavt reproduserende sjøfuglarter.

Forfatterne av Egmond aan Zeerapporten advarer da også mot ukritisk å overføre resultatene til andre lands Nordsjø-kyster. Omkring Egmond aan Zee dreier det seg mye om lokal standfugl av lav tetthet. Det massive trekket av hundre tusener av fugl over Siragrunnen, og langs norskekysten i det hele, er noe helt annet.

Aftenposten 20. januar 2016.