Ukultur i håndtering av kraftkonsesjoner

Småkraftbransjen gikk rett i skyttergravene da Naturvernforbundet kritiserte bransjen for å underrapportere naturverdier i stor stil. I La Naturen Leve (LNL) ser vi også lignende tendenser til underrapportering når det gjelder utredninger for vindkraft.

I Fædrelandsvennen 21. januar går Småkraftforeininga sammen med NGK til angrep på Naturvernforbundet for det de kaller «uredeligheter» i forbindelse med Forbundets kritikk av kvaliteten på utredninger om natur og biologisk mangfold for småkraft.

            Utgangspunktet for småkraftaktørenes angrep er at Naturvernforbundet viste til en rapport bestilt av NVE som påviser grove avvik i 14 av 20 utvalgte utredninger av småkraftverk. Naturvernforbundet forklarte disse manglene med at utbyggerne utnyttet systemet.

            Tiltakshaveres målsetning er primært å oppnå konsesjon. Det gjelder både for vind- og vannkraft. Mulighetene for konsesjon, reduseres imidlertid med, eksempelvis, antall rødliste-arter og «svært viktige lokaliteter» som påvises. Det ligger også i kortene at grundige undersøkelser koster mer enn kjappe, og overfladiske. Sistnevnte har også har den fordel at muligheten for å oppnå konsesjon øker.

            Et eksempel fra vindkraftindustrien: For Mosjøen vindkraftverk i Vefsn utarbeidet konsulentselskapet Rambøll AS en risiko- og sikkerhetsanalyse (ROS) for forurensning til vannkilde. 24 mulige, uønskede hendelser i forbindelse med utbygging og drift av vindkraftverket ble identifisert. To mulige hendelser ble vurdert som kritiske for vannforsyningen, mens åtte kunne være kritiske.

            Dette likte nok ikke utbygger, og en ny ROS-analyse ble bestilt fra konsulentselskapet Multiconsult. Den vurderte alle de 24 hendelsene som uproblematiske. Saken illustrerer godt hvor forskjellig to konsulentselskap kan vurdere et prosjekt. Bør vi akseptere slikt uten å stille spørsmål om det er bestillingsverk?

            Ingenting tilsier at NVE har en annen praksis for å vurdere konsesjoner for vindkraft enn for småkraft. I rapporten «VINDKRAFT: Håndteringen av miljøhensyn i konsesjonsordningen» kommer Miljødirektoratet med kraftig kritikk av NVE: «Det er svært mangelfullt dokumentert hvordan miljøhensyn faktisk er vektlagt i NVEs prioriteringsrunder», og «..stort sprik i omfang av feltarbeid» skriver de blant annet.

            Man kan selvfølgelig kritisere konsulentene for mangelfullt arbeid, men skal vi løse dette problemet må vi ta grep for å fjerne årsaken. Den ligger ikke alltid hos den individuelle konsulenten som i de fleste tilfeller vil ønske å utføre kvalitetsarbeid. Vi mener hovedårsaken er at det, grunnet manglende kontroll, over tid har utviklet seg en ukultur i kraftbransjen; Utbyggerne utnytter systemets mangler til å presse arbeidstrengende konsulenter til å ta oppdrag hvor det ikke stilles tid og økonomiske ressurser til rådighet for å gjøre tilstrekkelige undersøkelser. Tendensiøs påvirkning av resultatene fra utbyggers side er også en viktig faktor, og vi ser tegn til at enkelte større konsulentselskaper gjør seg til medløpere i slike saker. I Aftenposten Innsikt, jan 2015, beskrives en rekke forhold hvor industri og myndigheter påvirker forskningen, og dermed ødelegger dens integritet.

            Løsningen på denne ukulturen må bli at myndighetene utarbeider detaljerte håndbøker og klare kompetansekrav til hvordan kartlegging for ulike tema skal gjennomføres. Det må videre utføres mye hyppigere kontroller, fortrinnsvis av Miljødirektoratet. Funn av grove mangler i utredninger må få varige konsekvenser for den gitte utbyggers mulighet til å få konsesjon.

Sveinulf Vågene, La Naturen Leve

Fædrelandsvennen: 03.02.16.