16. des, 2015
Statskog helt ute av vindkraft
(Trykkfeil i nyhetsmeldingen. Kvitvola har ikke rettskraftig konsesjon. Samlet effekt for Raskiftet og Kjølberget er inntil 150 MW. Vi har vært kjent med kjøpsplanene siden tidlig høst, men det tar tid før kjøp/salg blir registrert i Brønnøysund, antageligvis.)
(Montel)
Statskog har nå kvittet seg med de siste to eierpostene i vindkraft, men det kan drøye flere år før selskapet har kvittet seg med alle vannkraftprosjektene.
Nylig solgte Statskog eierandelene i vindkraftselskapene Austri Vind og Austri Vind Raskiftet for en ukjent sum til de to andre eierne, Gudbrandsdal Energi og Eidsiva.
De to selskapene har rettskraftige konsesjoner på til sammen 480 MW vindkraft gjennom vindparkene Raskiftet og Kvitvola i Hedmark.
Dermed fortsetter statsselskapet å selge seg ned i fornybar kraft.
I fjor sommer påla landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) statsbedriften å avslutte sin virksomhet innen fornybar energi, samtidig som regjeringen tok ut nær 60 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. I fremtiden skal Statskog kun sitte som eier av fallrettigheter for vannkraft og som grunneier for vindkraft.
Tidligere har selskapet solgt Stigafjellet vindpark (30 MW) i Bjerkreim-klyngen i Rogaland til Eolus vind, mens vannkraftprosjektene Suliskraft og Kløftbrua Kraft er solgt til henholdsvis SKS og Trønderenergi. I tillegg er Heinbergåga Kraft solgt til de øvrige eierne i prosjektet.
– Vi har også inngått en avtale med Norsk Grønnkraft Utvikling om å utvikle, bygge og drive småkraft i de 7-8 prosjektene hvor vi eier 100 prosent, sier energidirektør Ivar Asbjørn Lervåg i Statskog til Montel.
Få kjøpere
Ifølge Lervåg har selskapet flere prosjekt «i køen» hos NVE, og det kan ta flere år før selskapet har avhendet eierskapet til småkraftprosjektene.
– De lave kraft- og elsertprisene gjør det utfordrende å skulle selge prosjekter for tiden. Vår prioritet er å finne kjøpere til mest mulig som vi har eller vil få konsesjon på, slik at det faktisk blir bygget. Vi har ikke satt en frist, men det er naturlig å tenke seg at alt skal selges i tide til at det kan bygges innen elsertfristen i 2020/2021, sier han.
Statskog har også identifisert flere prosjekt som grunnet lave kraftpriser sannsynligvis aldri vil kunne bygges.
– Vi har foreløpig trukket fire konsesjonssøknader fordi vi ser at prisene er så lave at de aldri vil ikke kunne bygges, sier han.
Ifølge Lervåg vil Statskog Energi AS, som har vært utvikler av prosjektene legges ned når eierskapet til prosjekt og konsesjoner er solgt eller trukket.
Statskog SF vil deretter stå som grunneier for fallretter for vannkraft og eiendommer med vindkraftverk.
De to selskapene har rettskraftige konsesjoner på til sammen 480 MW vindkraft gjennom vindparkene Raskiftet og Kvitvola i Hedmark.
Dermed fortsetter statsselskapet å selge seg ned i fornybar kraft.
I fjor sommer påla landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) statsbedriften å avslutte sin virksomhet innen fornybar energi, samtidig som regjeringen tok ut nær 60 millioner kroner i ekstraordinært utbytte. I fremtiden skal Statskog kun sitte som eier av fallrettigheter for vannkraft og som grunneier for vindkraft.
Tidligere har selskapet solgt Stigafjellet vindpark (30 MW) i Bjerkreim-klyngen i Rogaland til Eolus vind, mens vannkraftprosjektene Suliskraft og Kløftbrua Kraft er solgt til henholdsvis SKS og Trønderenergi. I tillegg er Heinbergåga Kraft solgt til de øvrige eierne i prosjektet.
– Vi har også inngått en avtale med Norsk Grønnkraft Utvikling om å utvikle, bygge og drive småkraft i de 7-8 prosjektene hvor vi eier 100 prosent, sier energidirektør Ivar Asbjørn Lervåg i Statskog til Montel.
Få kjøpere
Ifølge Lervåg har selskapet flere prosjekt «i køen» hos NVE, og det kan ta flere år før selskapet har avhendet eierskapet til småkraftprosjektene.
– De lave kraft- og elsertprisene gjør det utfordrende å skulle selge prosjekter for tiden. Vår prioritet er å finne kjøpere til mest mulig som vi har eller vil få konsesjon på, slik at det faktisk blir bygget. Vi har ikke satt en frist, men det er naturlig å tenke seg at alt skal selges i tide til at det kan bygges innen elsertfristen i 2020/2021, sier han.
Statskog har også identifisert flere prosjekt som grunnet lave kraftpriser sannsynligvis aldri vil kunne bygges.
– Vi har foreløpig trukket fire konsesjonssøknader fordi vi ser at prisene er så lave at de aldri vil ikke kunne bygges, sier han.
Ifølge Lervåg vil Statskog Energi AS, som har vært utvikler av prosjektene legges ned når eierskapet til prosjekt og konsesjoner er solgt eller trukket.
Statskog SF vil deretter stå som grunneier for fallretter for vannkraft og eiendommer med vindkraftverk.