11. feb, 2016

Finansavisen: Fra grønt skifte til vond blodpølse

 

Energi: Kommentar av Kjell Erik Eilertsen den 10.02.16.

Det Grønne Skiftes mor, Tesla, er 37 prosent mindre verdt siden nyttårsaften. Verdier for mer enn 11 milliarder dollar er blåst vekk. Men det står ikke bedre til her hjemme.

Hvor langt går det mellom hver gang uttrykket «det grønne skiftet» dukker opp? Googler man, får man millioner av treff. Når de som hev seg på det grønne skiftet i akjemarkedet skal gjøre opp status, er det imidlertid blodrødt, ikke bare inni, men også utenpå. De kunne heller ha kjøpt grønne bønner, eller blodpølse.

 

Man kan trygt si at geniforklarte Eton Musk er opp som en bjønn og ned som en fell det siste året. Siden utgang 2014 har Tesla-aksjen gjort det omtrent like «bra» som den amerikanske oljeserviceindeksen.

            Da Musks flaggskip passerte 40 dollar i april 2013 var det ingen som så seg tilbake. September året etter nådde aksjen 285 dollar. Mer enn 7-gangen på ett år og fem måneder.

            Når uttrykk som «megatrend» og «paradigmeskifte» faller helt naturlig å si når man står i mindre grupper og prater avansert og alle er enige, og politikere snakker om «ny teknologi» i omtrent enhver sammenheng, er det fare på ferde.

Forsommeren 2014, da Tesla-aksjen var på vei til Mars, var mantraet «ny teknologi». Stilte man spørsmål ved saker som elektrifisering av norsk sokkel, eller grønne el-sertifikater, ble man sett på som bakstreversk.

            Etter et parti med litt adagio, steg Tesla-aksjen på nytt mot himmelen, og kom seg igjen på oversiden av 280 dollar i fjor sommer. I går var kursen 152 dollar.

Det er ikke stort bedre i det hjemlige aksjemarkedet. REC Silicon (REC) er mer enn halvert siden nyttår. Siden toppen tidlig i 2014, på nesten 5 kroner, er det bare 80 øre igjen.

            Alt handler selvsagt ikke om energipriser, men det meste. Vi tør nesten ikke tenke på hvordan det går med de som produserer biodiesel fra planter, når oljeprisen sliter for å holde seg over 30 dollar fatet.

            For RECs vedkommende handler det også om konkurranse og at selskapet i praksis er utestengt fra å eksportere silisium til Kina, som har ført til midlertidig nedstenging av produksjonen. Men hadde etterspørselen vært der, ville dette neppe skjedd. Derfor handler det om energipriser.

            Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen uttalte «prisforventningene har vært for høye, og har ført til overinvesteringer med lånte penger». Det gjelder særlig for energibransjen, ikke bare oljebransjen.

I Norge er vi velsignet med billig vannkraft og lavere strømpriser enn de fleste land. Men politikerne har funnet ut at selv om mer enn 60 prosent av Norges totale energiforbruk er fornybart på grunn av vannkraften, samtidig som EUs fornybarandel ligger under 20, er det ikke bra nok.

            Investeringstilskudd og grønne sertifikater har subsidiert mer kapasitet inn i markedet, og gjort strømprisene enda lavere enn de ellers ville ha vært. Det meste av strømregningen folk betaler er nettleie som er myndighetsregulert, noe Hafslund kunne nyte godt av i 4. kvartal. Det veier opp for de laveste strømprisene på 15 år.

            De kommunale kraftverkene blir taperne. Resultatet ser man i form av økende kommunal gjeld som har passert 435 milliarder kroner.

            «Det skulle jo bare mangle. Dette er jo en europeisk dugnad», forklarte adm. direktør Per Sanderud i NVE Finansavisen i juni 2014. Det spørs om Statkraftsjef Christian Rynning Tønnesen var like begeistret for dugnaden da han la frem årsresultatet forleden.

            Dugnaden går ut på at Norge har forpliktet seg til å bygge ut 13,2 milliarder kilowattimer fornybar kraft innen 2020. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til alle norske husholdninger, pluss om lag 30 prosent.

            Det er ikke behov for denne kraften. Årsaken til at man likevel kjører på, er at de ansvarlige ikke så kraftoverskuddet da fornybardirektivet ble vedtatt. Derfor skal kraften eksporteres i regi av Statnett som finansierer eksportkabler gjennom nettleie, betalt av forbrukerne. I kraftpolitikken gjelder ikke fjellvettreglene.

Man kan mene mangt om Fred. Olsen i aksjemarkedet, men i fjor realiserte Bonheur 3 milliarder kroner fra fornybar energi da selskapet kvittet seg med 49 prosent av aksjene i Fred. Olsen Wind Ltd. Noen ganger bør man snu i tide før det blir en skam.