Skogbruk og planer i Åmot

Av Ketil Skogen, Østlendingen 22. februar 2016.

I forslag til ny kommuneplan for Åmot, som skal behandles politisk nå i vår, pekes det på at skogbruket er viktig også som klimatiltak. Det er positivt at kommunen vil fokusere mer på skogens betydning for reduksjon av CO2-innholdet i atmosfæren. Det finnes imidlertid ulike oppfatninger av hvordan denne effekten kan optimaliseres.

            Skogeierorganisasjonenes argumentasjon for mer skogplanting og kortere omløpstid er imøtegått av forskere. Gammel granskog er den skogtypen som lagrer og binder mest karbon, blant annet fordi det meste av karbon lagres under bakken. Hogst frigjør karbon, både fra jordsmonnet og fra selve trevirket. Om alt tømmer brukes til bygninger som står i flere hundre år, kan karbonregnskapet kanskje bli positivt på svært lang sikt – ikke ellers. Karbon fra papir, flis, etc. er snart over i atmosfæren som CO2.

            Åmots mål om å fokusere mer på skogens betydning for binding av CO2, vil derfor best kunne nås ved at man unnlater å hogge i gammel skog. Samtidig som en sikrer økt karbonbinding vil en også ta vare på en rekke arter som er avhengige av gammel skog. Hvor viktig dette er, har vi nylig fått dokumentert i en studie gjennomført av NMBU og NINA, som er basert på skogeierorganisasjonenes eget kartleggingssystem Landskogtakseringen. Nyere forskning, gjengitt i de velrenommerte tidsskriftene Nature og Science nå i 2016, viser dessuten at skifte fra løvskog til barskog i Europa har bidratt til oppvarming – ikke det motsatte.

            Skogbruket reguleres ikke av en kommuneplan, men vi vil peke på at Åmot, som det meste av Hedmark, har et formidabelt nett av skogsbilveier. Oppgradering av disse og bygging av nye veier er naturinngrep som kommer i tillegg til virkningene av et industriskogbruk som fører til en gjennomgripende modifisering av skogsnaturen.

            Skogen i Åmot er sterkt preget av et intensivt bestandsskogbruk, og de få gjenværende områdene med kontinuitetspreget skog er meget viktige for hele regionen. På grunn av reduksjon av kontinuitetsmiljø, har mange arter gått kraftig tilbake. En rekke sjeldne og truede arter er knyttet til gammel granskog. Det er meldeplikt for bygging av skogsbilveier, og Åmot kommune bør bruke dette virkemiddelet til å regulere hogst. På denne måten kan man begrense naturinngrep og forhindre at biologisk verdifull gammel skog hogges.

            Moderne skogbruk, inkludert veinettet, er dessuten en av de miljøbelastninger som må tas i betraktning når samlet press på kommunens naturområder skal vurderes. Å se dette i sammenheng med eksisterende og planlagt kraftutbygging, utvidelse av hyttefelt samt Forsvarets anlegg, burde være en selvfølge. Dessverre har dette så langt fått lite oppmerksomhet i Åmots kommuneplanprosess.