19. mar, 2016

Lovlighetsklage Markeranleggene

 

 

Marker kommune

Att.: Rådmann/ordfører

 

Postboks 114

N – 1871 ØRJE                                                                                18. mars 2016

 

 

Til Marker kommunestyre

Lovlighetsklage på vedtak i sak PS 10/16 «Høgås og Joarknatten vindkraftverk - anmodning om å trekke klage»

Innledning

Marker kommunestyre besluttet på sitt møte 8. mars i sak 10/16 å trekke kommunens klage i forbindelse med NVE’s vedtak om vindkraftutbygging i Marker. Det protokollerte vedtaket lyder slik:

«Marker kommune vil på bakgrunn av vesentlig endrede forutsetninger trekke kommunens klage i forbindelse med NVE's vedtak om vindkraftutbygging i Marker. Det forutsettes at det gjennomføres forhandling mellom Scanergy og Marker kommune med siktemål om å komme frem til en enighet om avbøtende tiltak minst på linje med forhandlingsutkastet fra Scanergy. Det opprettes umiddelbart et forhandlingsutvalg bestående av rådmann og ordfører.

Formannskapet er referansegruppe for forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalget innhenter nødvendig faglig og juridisk bistand under forhandlingene. Forhandlingsresultatet fremlegges for formannskapet, som innstiller til kommunestyret.»

Undertegnede representanter i Marker kommunestyre vil med hjemmel i Kommunelovens § 59 bringe dette vedtaket inn for lovlighetskontroll.

Vi siterer fra Kommunelovens § 59, 1. ledd:

”Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. § 31, og avgjørelse om inhabilitet.”

Bakgrunnen for at vi krever lovlighetskontroll av vedtaket i ovenstående sak er at vi mener at avgjørelsen i denne saken ikke «er blitt til på lovlig måte». (Jfr. kommunelovens § 59, 4. ledd, pkt. c) Vårt krav er derfor at vedtaket kjennes ugyldig og at saken tas opp til ny behandling i Marker kommunestyre. Undertegnede representanter vil også kreve at iverksettelsen av vedtaket utsettes eller gis såkalt oppsettende virkning. I denne saken vil det måtte innebære at Marker kommune tilbakekaller brev datert 11. mars til Scanergy, NVE og Olje- og Energidepartementet (kopi), med henvisning til at vedtaket er under behandling for lovlighetskontroll. Den nærmere begrunnelse for dette er at en utsettelse av iverksettelse av

vedtaket får liten praktisk betydning, mens iverksettelse av vedtaket kan innebære betydelige og irreversible konsekvenser.

Begrunnelse

I det følgende går vi nærmere inn på de fire – 4 - forhold som vi mener hver for seg, og ikke minst samlet, gir grunnlag for å kjenne vedtaket ugyldig.

Flere kommunestyrerepresentanter ble hindret kunnskap om og innsyn i sentrale saksdokumenter

I reglement for Marker kommunestyre § 4 avsnitt 5 heter det: «Samtidig med kunngjøring av innkallingen, skal dokumentene i alle sakene legges ut for offentlig ettersyn på rådhuset frem til møtedagen. ….». Og videre under § 4 avsnitt 6: «… Det skal gå tydelig frem av saksdokumentene hvilken hjemmel som regulerer unntaket fra offentlighet»

Dokumentet «Utkast til samarbeidsavtale mellom Scanergy og Marker kommune» var unntatt fra sakspapirene og bare tilgjengelig for en engere krets av kommunestyrerepresentantene. Kommunestyrerepresentant Glenn Bjerke påklaget i brev til Marker kommune 2. mars (Vedlegg) at han ble nektet innsyn i dette dokumentet. Han skriver blant annet:

«Jeg klager på at avtaleutkastet unntas fra offentlighet uten at noen begrunnelse oppgis. Videre klager jeg på at jeg som kommunestyrerepresentant ikke får innsyn i de samme sakspapirer som andre deler av kommunestyret.»

På tross av at denne klagen ble fremsendt 2. mars, og journalført i kommunens postjournal 3. mars, ble ikke dokumentet gjort tilgjengelig for hele kommunestyret da denne saken ble behandlet 8. mars. Noen av representantene har hatt innsyn i dokumentet over lang tid, andre fikk innsyn først på møtedagen og noen av representantene fikk ikke innsyn før etter at avstemming om dokumentet hadde funnet sted. Publikum har fortsatt ikke innsyn.

Vi mener at kommunen her har brutt både kommuneloven og offentlighetsloven. Vi viser her også til Kommunelovens § 32 og boken «Kommuneloven med kommentarer», skrevet av Jan Fridthjof Bernt og Oddvar Overå, hvor det fremgår på side 296 at: «Som hovedregel vil det være naturlig at også kopi av i alle fall de sentrale saksdokumentene følger innkallingen eller sendes ut før møtet.»

Dokumentet hadde en så sentral plass i beslutningsgrunnlaget for saken at det sågar henvises konkret til betingelsene i dokumentet i det vedtaket som flertallet i kommunestyret fattet. Dokumentet gir også premissene for betingelsene i det fattede vedtaket. Dette til tross for at dokumentet stadig er unntatt fra offentlighet. Og stadig uten begrunnelse.

Det ligger under rådmannens utrederansvar «å legge frem det faktiske materialet». Her har det mest sentrale dokumentet vært unntatt fra offentlighet, og unntatt fra innsyn for flere kommunestyrerepresentanter, uten at hjemmel er oppgitt. Undertegnede mener at dette forhold er ulovlig, og at vedtaket må kjennes ugyldig.

2. Ulovlig voteringsmåte

Voteringsmåten som ble benyttet er ikke i overensstemmelse med «Reglement for Marker kommunestyre» eller hjemlet i annet regelverk.

Det forelå 4 forslag til vedtak. Først ble det stemt over ett forslag, som ikke fikk mer enn halvparten av stemmene. Så ble det stemt over forslag nr. 2 som heller ikke fikk over halvparten av stemmene. Deretter ble forslag nr. 3 og forslag nr. 4 satt opp mot hverandre, uten at det var stemt separat over dem. Det forslaget av disse som fikk flest stemmer ble det fattede vedtaket. Det er altså mulig at ingen av forslagene som var fremmet ville fått over halvparten av stemmene. Videre er det ikke gitt at det er de to forslagene som ble satt opp mot hverandre som i en separat avstemming begge ville fått flere stemmer enn de to forslagene som ble avvist ved den separate avstemmingen. Man vet altså verken om ett av de to først avviste forslagene kunne fått flest stemmer om de hadde vært satt opp mot det vinnende forslaget, eller om det forslaget som ble satt opp mot det vinnende forslaget fikk færre stemmer enn dem som var avvist. I «Reglement for Marker kommunestyre» står det at «Dersom ingen får mer enn halvparten av de avgitte stemmer holdes ny avstemming». Dette ble altså ikke fulgt.

Vi viser igjen til boken «Kommuneloven med kommentarer» på side 303, hvor det med henvisning til kommunelovens § 35 - 1. ledd, fremgår at:

«Her fastslås lovens hovedregel, at vedtak treffes med alminnelig flertall, det vil si mer enn halvdelen av de stemmer som avgis. Dette gjelder både ved realitetsavgjørelser, ved utsettelsesvedtak og ved anmodning om nærmere utredning og senere fremleggelse av en sak. En konsekvens av dette er at voteringstemaene i den enkelte sak må formuleres slik at det kan stemmes «ja» eller «nei» til fremsatte forslag. I den utstrekning forslagsstillerne eller andre medlemmer ønsker det, vil de også kunne forlange særskilt votering over hvert enkelt spørsmål, slik at man unngår at to eller flere forslag som hver for seg har støtte av et flertall av medlemmene, blir forkastet fordi det bare er et mindretall som vil stemme for begge eller alle forslagene. Dette betyr at det som alminnelig regel må stemmes enkeltvis over fremsatte forslag til vedtak. Alternativ votering kan således bare benyttes hvor dette enten er hjemlet i loven, se nr. 2 om dette, eller hvor samtlige medlemmer en enige om å benytte denne fremgangsmåten. (vår uthevning)»

Ordføreren innhentet ikke aktiv godkjennelse for den aktuelle avstemmingsprosedyren som ble benyttet. Det at ingen der og da protesterte kan tolkes som en aksept. Men i en så betent sak som dette bør det uansett ikke benyttes avstemmingsprosedyrer som er beheftet med usikkerhet. Den benyttede prosedyren er etter vårt skjønn ulovlig, og vedtaket må derfor kjennes ugyldig.

3. Utsettelsesforslag ble nektet tatt opp til votering

Så fremt annet ikke er beskrevet i «Reglement for Marker kommunestyre» så følger kommunestyret den forretningsorden som er beskrevet i KS’ «Håndbok i møteskikk, møteledelse og voteringsteknikk». Det står ingen ting om utsettelsesforslag i kommunens reglement. Håndbokens prosedyrebeskrivelse må derfor legges til grunn som korrekt. Der står det:

«Forslag om utsettelse kan framsettes når som helst mens en sak behandles i kommunestyret. Når utsettelsesforslag fremmes, tas det straks opp til behandling, og ordføreren spør om noen forlanger ordet til utsettelsesforslaget. De som tegner seg på egen talerliste om utsettelsesforslaget, får ordet kun til det. Når disse talerne har hatt ordet, tas utsettelsesforslaget opp til votering. Blir det vedtatt, er sakens behandling avsluttet i det møtet. Blir utsettelsesforslaget ikke vedtatt, fortsetter debatten etter den opprinnelige talerlista.»

Representanten Roger Fredriksen forsøkte under kommunestyrets behandling av saken å fremme et utsettelsesforslag. Dette ble avvist med den begrunnelse at strek for debatten var satt. Formaliagrunnen som ordføreren viste til er ikke holdbar for dette tilfellet, fordi det er uomtvistet at enhver representant har rett til å fremme forslag om utsettelse «…når som helst mens en sak behandles i kommunestyret». Det var altså ulovlig å avvise representanten Fredriksens utsettelsesforslag. Vedtaket må derfor kjennes ugyldig.

4. Administrasjonen har aktivt motarbeidet kommunestyrets vedtak

Marker kommunestyre gjorde i møte 21.05.2013 følgende vedtak, hvor vi bare siterer det innledende hovedpunktet:

«Etter en samlet vurdering tilrår Marker kommune at det ikke gis konsesjon for ovennevnte vindkraftverk/nettilknytning i Marker kommune.»

NVE vedtok den 20.12.2013 å gi Eon Wind Norway konsesjon for bygging av vindkraftverk i Høgås og Joarknatten.

Marker kommunestyre vedtok så på sitt møte 11.02.2014 å påklage NVE’s vedtak om konsesjon for bygging av vindkraftverk i Høgås og Joarknatten. Det var derfor godt forankret gjennom flere vedtak i Marker kommunestyre en sterk motstand mot at det skal tillates bygd vindkraftverk i de unike naturområdene Høgås og Joarknatten.

Ved kommunestyrets behandling av sa 10/16 den 8. mars 2016 uttalte rådmannen at «administrasjonen hele tiden har jobbet for å få vindkraftanlegg i kommunen». Dette til tross for at kommunestyret både i høringen og ved klagen sier nei til anleggene, slik vi har vist ovenfor. Som representanter i Marker kommunestyre finner vi dette både oppsiktsvekkende og kritikkverdig - at rådmannen åpent innrømmer at han og administrasjonen hele tiden har arbeidet i strid med kommunestyrets vedtak. Det bekrefter imidlertid den uro og mistanke vi i stigende grad fikk i løpet av 2015.

Før rådmannen ble konstituert var han kommunalsjef. Som kommunalsjef hadde han utstrakt kontakt med representanter for Scanergy. Dette i strid med kommunestyrevedtak og kommunalsjefens arbeidsområde. Ved ulike korsveier har rådmannen vist at han ikke har veket tilbake for å sile informasjon og forskjellsbehandle kommunens folkevalgte, i strid med kommuneloven:

  • I alle møter som Scanergy har vært invitert til/har tatt initiativ til, så har kommunen systematisk holdt vindkraftmotstandere utenfor gjestelisten.
  • Dette gjelder for eksempel da Scanergy ble invitert til å presentere seg for de politiske partiene. Uttalte motstandere av vindkraftutbygging ble holdt utenfor, og disse kommunestyrerepresentantene fikk følgelig ikke den samme informasjon.
  • Rådmannen silte hvilken informasjon som skulle gjøres tilgjengelig for den enkelte kommunestyrerepresentant. Slik siling er ikke forenlig med lovlig saksforberedelse. Vedtaket må derfor kjennes ugyldig.
  • Under sin presentasjon la rådmannen frem flere påstander som ikke er etterrettelige. For eksempel at vi risikerer vindmøller på svensk side om anken ikke trekkes. Men Årjäng kommune har fattet vedtak om at de avventer om det bygges ut i Marker før de eventuelt vil behandle en sak om utbygging. Dette underslo rådmannen i presentasjonen (og i saksfremlegget).

I kommunelovens formålsparagraf - § 1 - heter det at «Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard». Vi mener at hvert av de angitte punkter i seg selv er tilstrekkelig til at vedtaket må kjennes ugyldig. Samlet sett gjør de at prosessen som ledet frem til vedtaket er i strid med kommunelovens § 1 - Lovens formål. Når et vedtak blir til på ulovlig måte og i strid med kommunelovens formål, er det vår oppfatning og krav at vedtaket kjennes ugyldig.

Med vennlig hilsen

Roger Fredriksen (Ap) Jan Mikael Syversen (Ap) Glenn Bjerke (V)