Om lån og endring av aksjonæravtalen i Eidsiva
Av Finn Olav Rolijordet, varaordfører i Gjøvik og medlem av Bedriftsforsamlinga i Eidsiva
Eidsiva Energi AS har sendt ut to saker til behandling i sine eierkommuner. Den ene saken gjelder en utvidelse av et ansvarlig lån fra eierne på 1,5 milliarder.
Tidligere forsøkte Eidsiva, under konserndirektør Ola Mørkved Rinnan sin ledelse, å få dette lånet omgjort til egenkapital. Det var eierne, inkludert Gjøvik kommune, lite interessert i. Omgjøring til egenkapital ville bety at kommunen mistet gode renteinntekter. Men pga. den svake økonomiske situasjonen som konsernet befinner seg i, må de fleste investeringer lånefinansieres. Dermed er det avgjørende å oppnå gode renter på de lånene som må tas opp. Derfor kom den nye konserndirektøren Andresen nå tilbake til eierne med et spørsmål om å forlenge låneavtalen. En utvidelse med 10 år vil gi bankene mulighet til å regne lånet som egenkapital. At kommunen stiller seg positivt til en utvidelse av låneperioden er ukomplisert og det var derfor enighet om dette i kommunestyret i Gjøvik.
Den andre saken gjaldt en rekke endringer i Aksjonæravtalen. Her var det også flere forslag til endringer som kunne problematiseres. Rødt konsentrerte seg imidlertid om et forslag som vi finner uakseptabelt fordi det innebærer en ikke ønskelig fullmakt. Vår representant Odd Christian Hagen foreslo å stryke følgende setning:
«Konserninterne kjøp og salg av aksjer unntas fra bestemmelsen». Dette står i del 6 Beslutninger i konsernet, punktet 6.1.1 a) siste setning på side 7 i Aksjonæravtalen.
Hvilke bestemmelser er det så konserninterne innkjøp skal unntas fra? Jo, det gjelder en bestemmelse om at kjøp eller salg av vesentlig betydning for alle selskaper i konsernet, skal behandles av Generalforsamling eller Bedriftsforsamling. Det er naturligvis slik det skal være. Når Eidsiva kjøpte opp Elverum Energi så måtte det behandles i selskapets organer. På samme måte måtte vesentlige kapitalforflytninger mellom selskapene i konsernet behandles åpent – eksempelvis da Eidsiva Energi kjøpte Eidsiva Bredbånd av Eidsiva Vekst for 700 millioner (noe som burde vært avvist av eierne, men det er en annen sak).
Rødt sitt forslag fikk 17 stemmer mot 27 og falt. Jeg har ikke registrert at dette forholdet er problematisert i noen annen eierkommune. Dermed innføres det nå et nytt prinsipp, en betydelig fullmakt til store kapitalforflytninger internt i konsernet uten innsyn. Hvorfor?
Styret i Eidsiva har vedtatt en såkalt ny strategi. Denne går i korthet ut på at det er etablert et mål om å spare inn 165 millioner der de ansatte skal yte mest gjennom nedbemanning, det er gjort endringer i konsernstrukturen med færre virksomhetsområder og det er besluttet at ingen eksterne skal sitte i konsernets datterselskap. Strukturendringen medfører at ulønnsomme Eidsiva Bioenergi nå ligger i virksomhetsområdet Produksjon sammen med lønnsomme Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Nett. Her ligger også de ulønnsomme investeringene i vindkraft. Med denne nye fullmakten er det fritt fram for kapitaloverføring av kraftinntektene til de ulønnsomme selskapene. Virksomhetsområde Produksjon vil som helhet framstå som lønnsomt. Denne strategien er ikke bærekraftig.
I en tid der konsernet for tredje år på rad leverer elendige resultatet, er det nettopp innsyn og aktivt eierskap som konsernet trenger. Eierkommunene er ikke tjent med den nye bestemmelsen i Aksjonæravtalen. Jeg håper virkelig at det finnes politikere i de andre eierkommunene som er like kritisk til tross for at forslaget fra Rødt ikke flertall i Gjøvik. Kommunestyret i Gjøvik er samlet sett sterkt bekymret for utviklingen av konsernet og konsernets evne til å betale utbytte til eierne i årene som kommer. Etter min mening må eierkommunene tørre å utfordre ledelsen i konsernet og ikke bare godta feilaktige prioriteringer fra Rinnan sin periode som imperiebygger. Vi kan risikere å sette hele selskapet i spill ved å fortsette som nå. Den økonomiske situasjonen konsernet befinner seg i skal jeg belyse i andre innlegg.
OA: Kommentar 29. mars 2016.