SABIMAS høringsuttalelse vedr. forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven

Det er to punkter vi skal være særlig oppmerksomme på i forslagene til endringene i plan- og bygningsloven:

Det ene er endringer i når det kan gis dispensasjoner. Mens Sanner vil at man skal gi dispensasjon når «andre viktige samfunnshensyn gjelder» (uten at det er definert hva dette er), har man til i dag presisert i loven at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at nasjonale og regionale myndigheter må involveres. Endringene vil gjøre det mye lettere å gi dispensasjoner fra vedtatte reguleringsplaner – som kanskje nettopp hindret skogen nær deg i å bli en parkeringsplass.

Det andre er endringer som skal gjøre planprosesser enklere, altså veien fra planleggingen av en utbygging til gravemaskinene setter i gang. Tilsynelatende et kjærkomment forslag – ingen er vel glade i trege planprosesser? Men hvilket ledd i prosessen skal ut? Det demokratiske, mener Sanner. Når en plan skal endres vil det ikke lenger være rom for at du og jeg kan være med i de prinsipielle diskusjonene og avveiningene mellom ulike interesser og hensyn. Det skal ikke lenger legges til rette for bred medvirkning. Nå kan utbyggeren anlegge en parkeringsplass på en blomstereng, der humlene lever, før du engang visste at det var en tanke hos noen.

Formålet med plan- og bygningsloven er blant annet å sikre åpenhet og medvirkning for alle. Disse to forslagene fra Sanner undergraver lovens formål. I tillegg vil de føre til redusert naturmangfold i Norge. Naturmangfold som sikrer oss ren luft, rent vann, pollinerende instekter, beskyttelse mot ekstremvær, for å nevne noe. Når 87 prosent av de utrydningstruede artene i Norge er truet fordi levestedet deres blir borte, er ikke frislipp på naturinngrep gjennom plan- og bygningsloven svaret en miljøbevisst regjering skal komme med.