WORLD ENERGY OUTLOOK 2014 FACTSHEET

Nuclear power: retreat, revival or renaissance?

I årets rapport har IEA spesielt vurdert kjernekraftens rolle i tiårene som kommer.

http://www.iea.org/media/news/2014/press/141112_WEO_FactSheet_Nuclear.pdf

«Kjernekraft er en av de få mulighetene vi har til å redusere CO2-utslipp samtidig som vi forsyner og erstatter annen grunnlast i energisystemet», skriver IEA i World Energy Outlook 2014, årets utgave av byråets energirapport. IEA forespeiler at verdens installerte kjernekraftkapasitet kan øke med 60 prosent i 2040, fra 392 GW til 624 GW. Hvis scenariet slår til, vil kjernekraften ha bidratt til å unngå CO2-utslipp tilsvarende verdens globale CO2-utslipp i nesten fire år, ifølge IEAs beregninger.

IEA varsler også et nytt geografisk skille mellom kjernekraftnasjonene. I dag har OECD-land mer enn 80 prosent av den installerte produksjonskapasiteten. Andelen forventes å falle til 52 prosent i 1940. Brorparten av de gamle reaktorene som nærmer seg endt levetid befinner seg i EU, USA, Russland og Japan. De nye kjernekraftnasjonene blir ifølge IEA India, Korea og Russland, med Kina på topp med hele 132 GW ny kjernekraftkapasitet. Det er mer enn USAs og Russlands nåværende kjernekraftkapasitet tilsammen. Antall kjernekraftnasjoner vil ha økt fra dagens 31 land til 36 land i 2040, ifølge scenariet.

TU: 13.11.14.

TU: 28.10.14.

– Uansett om du snakker om forsyningssikkerhet, verdiskaping, klima eller minst mulig naturinngrep per kilowattime, så har den norske store regulerbare vannkraften store fordeler, sier Lien.

– Det er regulerbarheten som er viktig. Regulerbart er bedre enn ikke-regulerbart. Derfor mener jeg at vi må man manne seg opp og begynne å løfte fram denne typen prosjekter igjen, sier han.

– Jeg vil at de som er på konferansen her i dag skal reise hjem og identifisere prosjektene som det ikke er søkt om. Jeg oppfatter at bransjen har reagert ganske kontant på budskapet fra den tidligere statsministeren (Jens Stoltenberg red. anm.) om at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Nå håper jeg at vi kan være tydelige på at dette vil vi gjerne ha inn søknader om, sier Lien.

– Jeg varsler at verdien av regulerbar vannkraft er så stor at vi må ha et aktivt forhold til at vi ønsker å få på plass mer regulerbar kraftproduksjon i Norge. I et forsyningssikkerhetsperspektiv er muligheten til å slå av og på produksjon svært viktig for den økonomiske verdien. For du kan faktisk eksportere regulerbar kraft om vinteren, sier Lien.

Den omdebatterade skattebefrielsen för egenproducerad vindkraft stoppas inte i regeringens budgetproposition för 2015. Frågan handlar om att skattefriheten för el från vindkraft för egenförbrukning saknar den begränsning till 100 kW som finns för all annan egen elproduktion.

Nyheter Svensk Fjärrvärme 23.10.14.

Dagsavisen (NTB) 30.10.14.

Eldar Sætre, konstituert konsernsjef i Statoil, mener utgangspunktet for norsk gass i EU er bedre enn på lang tid. Sætre tok i går opp framtida for norsk gass i EU, i lys av at EU har vedtatt ambisiøse klimamål.

- Norsk gass har en viktig plass i Europa, og vil fortsette å ha det, sier Sætre til NTB. Han roser EU for målet om å redusere CO2-utslipp med 40 prosent innen 2030.

- Dette er faktisk helt i tråd med den anbefalingen vi har gitt til EU. Vi har sett noen spå at EUs ambisjoner betyr slutten for gass i Europa. Det mener vi er helt feil tolkning. Tvert imot mener vi at dette danner et bedre utgangspunkt for norsk gass i Europa enn vi har sett på veldig lang tid, sier han.

Stusser over optimismen

I følge EUs egne beregninger fra i sommer vil gassimporten reduseres med 13 prosent i 2030 hvis energieffektiviteten øker med 25 prosent. Regnestykket viser at for hver prosent bedret energieffektivitet, vil prisene på gass og olje reduseres med henholdsvis 0,4 prosent og 0,1 prosent i 2030. Med 25 prosent energieffektivitet innebærer det prisnedgang for gass på 10 prosent. I tillegg kommer andre faktorer. Likevel er konsernsjef Sætre optimist:

- Selv om det er en mulighet for at gassetterspørselen kan bli noe redusert, så ser vi faktisk stabile utsikter for norsk gass i dette bildet fordi det samtidig, de neste ti årene, skjer et naturlig bortgang av gassproduksjon innen EU. Når produksjonen innad i Europa vil gå ned, etterlater det et gap. Der er det minst like stor plass for norsk gass som det vi har hatt hittil.

Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea stusser over Sætres optimisme.

- Gassprisene er lave, og er ventet å holde seg lave lenge. Uten prisoppgang er det en del prosjekter i Norge som ikke vil lønne seg. Med EUs nye klimatiltak blir det ikke akkurat lettere for norsk gass i Europa, sier hun.