Konsesjonspolitikken for vindkraft er ute av kontroll

Myndighetene planlegger å tildele fem ganger det antall konsesjoner (tillatelser) til vindkraft, som er nødvendig, for å oppfylle klimamålet. Rogaland er ett av fylkene hvor flest konsesjoner er blitt tildelt.

Sveinulf Vågene, geofysker, Hafrsfjord

I forbindelse med etableringen av de etter hvert så utskjelte el-sertifikater, har Norge satt et ambisjonsnivå for kraftutbygging tilsvarende 13,2 TWh ny produksjon (10 prosent av norsk årsforbruk) innen 2020. Det er planlagt at cirka halvparten, 5-7 TWh, vil bli vindkraft. Syv TWh tilsvarer cirka 1000 monsterturbiner som kan bli opptil 200 meter høye, og vil lage mye støy.

Dobbelte av ambisjonsnivået

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har allerede gitt konsesjoner til 11 TWh vindkraft som kvalifiserer for el-sertifikater. Det er nesten det dobbelte av ambisjonsnivået på 5-7 TWh. Men det er ikke nok! Etter ordre fra Olje- og energidepartementet, har NVE lagt planer om å gi konsesjoner til mangedobbelte innen utgangen av 2014. Dette «for å være sikker på at nok blir utbygd». De har en liste på over 100 vindsøknader (42,5 TWh) å velge i. Antar vi at minst halvparten av søknadene får konsesjon, slik NVE flere ganger har antydet, vil man totalt gi tillatelser tilsvarende 4500 nye monstervindturbiner. Det er fem ganger så mye som trengs, og må trygt kunne kalles «å skyte med avsagd hagle». Heldigvis er det lite sannsynlig at alle disse turbinene kan bli utbygd de neste syv årene.

Per i dag er det tildelt 20 vindkonsesjoner i Rogaland. Fylket er, etter Sør Trøndelag, det som har fått flest tildelte konsesjoner. Det er tildelt 2,8 TWh på land, tilsvarende minst 400 store vindturbiner. Søknader tilsvarende ytterligere 300 turbiner er på gang.

Dagens planer for vindkraftutbygging utgjør en industrialisering av uberørt natur, som samlet sett, vil savne sidestykke i noe annet naturinngrep i moderne tid. Men vindkraftverk er også svært splittende for de fleste lokalsamfunn som trues av et i sin nærhet. På den ene siden kjører utbyggere og pengehungrige grunneiere et knallhardt løp. På den andre siden kjemper naturvernene, friluftsfolk og fremtidige kraftverksnaboer fortvilet for uberørt natur og vern av sitt nærmiljø – et nærmiljø fritt for stressende lavfrekvent støy fra vindturbiner. Det blir altfor ofte en bitter kamp, nabo imot nabo. Dersom konsesjonen tildeles, blir mange naboer gående i årevis å engste seg for om monsterturbiner skal bli bygd. Vindkraft er dårlig medisin for det samhold som alltid har vært en grunnstein i våre lokalsamfunn.

Vanskeligere å selge

Når et område er beheftet med trussel om et vindkraftverk, blir hytter og boliger som kan bli påvirket av støy og andre ulemper, vanskeligere å selge. Vi har god plass her i Norge. Ingen hyttekjøper behøver å ta unødvendig risiko ved å kjøpe i et vindkraftområde. Innehavere av eiendom som er påvirket av en vindkonsesjon, blir på denne måten «tatt som gissel» av myndighetene i konsesjonstiden som er minst fem år, selv om vindkraftverket ikke blir bygd.

NVE har klart uttalt at tildeling av så mange konsesjoner, er en bevisst strategi. Tanken er at de beste prosjektene skal «flyte opp» og bli utbygd. Det er forstemmende at NVEs manglende evne og kompetanse til å identifisere de gode vindprosjektene, skal få slike uheldige konsekvenser for folk. Det må kunne karakteriseres som en hensynsløs fremgangsmåte. Den viser godt hvor totalt frakoblet dagens myndigheter kan være fra folks hverdag. Men de rød-grønne har bestemt at deres dårlige gjennomtenkte og virkningsløse klimapolitikk, basert på el-sertifikater, skal gjennomføres, koste hva det koste vil. Man må undres om myndighetene ser de menneskelige konsekvensene av den politikk de her fører.

Må bli en valgsak

Konsesjonspolitikken for vindkraft er ute av kontroll. Vindkraftutbygging må bli en valgsak nå fremover. Vi må få vite om noe politisk parti evner å innse og gripe fatt i denne store urett som er under utvikling, før det er for sent.

Hva sier kraftbransjen sjøl om framtidsutsiktene?

"Den økonomiske fallhøyden er stor for mange energiselskaper. Nå er det kostnadskutt og bemanningsmessige tilpasninger som gjelder.»

Inn i en turbulent høst

Tore Halvorsens fredagskommentar 09.08.2013 på energibransjen.no  

Vi er på vei inn i en spennende høst i norsk energiforsyning. Utviklingen peker i mange retninger. Ikke alle er like positive. Flere selskaper har varslet at de strammer til kostnadsskruen. Noen planlegger nedbemanning. Lønnsomheten kniper seg til. En ny og mer krevende tid er i emning.

Lave strømpriser, nødvendige investeringer i sårbar infrastruktur, pålagte myndighetskrav og opprydning etter feilslåtte satsinger er noen av utfordringene mange energiselskaper står overfor. Måten å håndtere dem på varierer. Kostnader strupes og bemanningen trimmes med myke og harde tiltak. Forslag om fusjoner luftes og mange energiselskap er på rask vei tilbake til kjernevirksomheten.

Det er mange åpne spørsmål om hva som vil skje utover høsten. Et nær forestående stortingsvalg gjør det ikke enklere å forutse begivenhetenes gang. De politiske signalene spriker i ulike retninger, også innen energiområdet. Det er problematisk å forutse hvilke grep som blir tatt dersom landet får en blåfarget regjering. Spenningen er til å ta og føle på i energibransjen.

Kommer myndighetene ytterligere til å fire på kravene når det gjelder innføring av AMS? Vil ordningen med grønn sertifikater bli forlenget utover 2020? Vil kravet om nedbygging/bakkestyring av trafoarrangementer i mast bli lempet på utover årsskiftet 1917/18? Vi bare spør. Det er opptil andre å svare.