"Eg såg mot det endelause rom" 

Eg lengtar til den tid
då eg tala med stjernene
og månen og sola.
Då eg forstod kva fjella sa til meg
og kva vinden song om.

Nå går eg i byen.
Eg ser dei elektriske lys,
men eg kan ikkje tala med dei.

Marie Takvam

3D-film til en million kroner!?

Østlendingen 31. mai 2013 - under nyheter Åmot:

«Filmen skal vise hele prosjektet med snurrende turbiner natt og dag, sett fra forskjellige steder i landskapet», sier Børke. Koster konsesjonssøkeren cirka en million kroner.

Det er stor usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt i Raskiftet og langs vestsida av Osensjøen. I følge NVEs vurdering vil kravet til visualisering av lysmerking dekkes av Austri Vinds planlagte visualiseringsfilm. I Østlendingen 31. mai 2013 kommer Ola Børke med følgende uttalelse: «Filmen skal vise hele prosjektet med snurrende turbiner natt og dag, sett fra forskjellige steder i landskapet.» Dessverre uteblir nattvisualiseringene.

LRL mener derfor at 3D- filmen ikke oppfyller kravet til visualisering av lysmerking som begrunnes i:

• Vindturbinene er ikke merket med rødt eller hvitt blinkende lys på dagtid
• Hinderlys kveld/natt med blinkfrekvens 40-60 pr. minutt er ikke visualisert
• Hurtig «kamerablikk» over utvalgte fotostandpunkter gir avgrenset gjengivelse av turbinenes visuelle innvirkning på landskapet

Tilleggsutredning uten nye svar

Vi registrerer fortsatt usikkerhet rundt:

• Når evt. ny merkeforskrift trår i kraft
• Endelige krav
• Valg av teknologi for reduksjon av lysforurensing av vindkraftverk
• Om Luftfartstilsynet stiller seg positiv til radarstyrte hinderlys. Har tidligere uttalt at de ønsker seg en forskrift som er mest mulig teknologiuavhengig.
• Antall meldepliktige turbiner. Kartet viser et forslag som kan endre seg når detaljplanene for plassering av vindturbinene kommer på plass etter evt. tildelt konsesjon.

7. oktober kunne Teknisk Ukeblad melde om at radarvarslingssystemet OCAS, kjøpt opp av Vestas 2011, legges ned i Norge. Etter at merkingen med moderne radarteknologi spilte fallitt, går kraftselskapene nå tilbake til den tradisjonelle merkingen av luftspennene. Om nedleggelsen kan få konsekvenser for Vestas videre satsing på radarstyrte hinderlys i vindkraftverk, vil framtiden vise.

Ny merkeforskrift gjør kontroversielle vindkraftverk enda mer kontroversielle

Både Norwea og Den Norske Turistforeningen har tatt sterkt til ordet mot Luftfartstilsynets forslag til ny merkeforskrift som vil medføre betydelig mer sjenanse og lysforurensning på bakkenivå – særlig i kuperte områder. Merete Habbestad, kommunikasjonssjef DNT, mener de foreslåtte merkekravene styrker argumentene mot mange av de planlagte vindturbinene på land, og at lyssatte vindturbiner vil forandre mye av naturlandskapet.

Når vindturbiner øker graden av synlighet, øker også graden av problemer knyttet til visuelle forstyrrelser, økende stress og helsepåvirkning grunnet dårlig søvn. Det er en kjensgjerning at konsekvenser knyttet til lysforurensing, øker motstanden mot vindkraftprosjekter. Gjennom å skape forventninger til radarteknologiens muligheter til å redusere lysforurensing, håper vindkraftselskapene å oppnå større aksept for vindkraftutbygging. Austri Vind er intet unntak. Det er sågar avtalefestet at: «Austri forplikter seg til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys.» Om/hvilken form for alternativ merking som evt.vil bli benyttet i Raskiftet, kommer ikke fram av tilleggsutredningene.

Stjerneturisme ==> Vi har en stor naturressurs over oss - hvis vi ivaretar nattemørket!

Raskiftet danner yttergrensa av de nordre Finnskoger…

Ro, stillhet, stjernehimmel og mystikk er blant Finnskogens fortrinn, og i mange tilfeller forutsetningen for at folk velger å bosette seg/rekreere i øde områder på Finnskogen. Derfor vil planer om store, flombelyste industri-installasjoner bryte med Finnskogens identitet, og ikke uventet, utløse stor motstand. Verken Finnskogtinget eller Finnskogen Turistforening ønsker vindkraftetablering på Finnskogen.

Finnskogen vurderer å bli Skandinavias første Dark Sky-reservat.

Dark-Sky Association har som mål å bevare nattehimmelen for folk og dyr, og begrensning av utelys er et skritt på veien. Områder som oppfyller deres strenge krav til mørke, der den såkalte lysforurensningen måles ved hjelp av satellittbilder, kan få benevnelsen «Dark Sky», enten det er naturparker, reservat eller steder. Det finnes allerede 22 slike parker og reservat i verden. Nå vurderer Finnskogen å bli Skandinavias første Dark Sky-reservat.

I likhet med mange byer og tettbebygde strøk, sliter Osloregionen med både støy og lysforurensing. Finnskogen er av de mørkeste og stille områdene på Østlandet. Ved å ønske stjerneturister velkommen til skogene våre, vil stjerneparken kunne skape en bevissthet om stjernehimmelen som en viktig naturressurs. Og på Finnskogen er stjernene flere og klarere.

Visste du at skogfinnene brukte stjerner som symbol for beskyttelse? Derfor er stjernehimmelen allerede integrert i logoen til Finnskogen Natur & Kulturpark!

Kjøkkensjef Carlos Hidalgo og Kurt Eide ser muligheter i stjernepotensialet, og er i gang med planer om å bygge restaurant med planetarium på Mattila i Finnskogen. Eide mener alle blir berørt av stjernene, og at turistnæringen ikke har skjønt hvilken skatt Finnskogen har over seg.

Etableres Raskiftet og Kjølberget vindkraftverk, vil naturbaserte finnskogprosjekter i den nordre delen av Finnskogen stenges ute fra stjerneparken. Er det virkelig verdt det?