Ytre Vikna

I et miljø og naturperspektiv er det veiene som forårsaker de alvorligste inngrepene i fri natur.

«Terrenginngrepene i forbindelse med vindkraftverk blir bare overfladisk behandlet i konsesjonsprosessen. Utbyggere påstår at man bare skal endre litt på skogsbilveinettet. NORWEA (bransjeorganisasjonen for vindkraft) har problemer med å se forskjell på hytteveier og vindkraftveier. Lokale politikere aner ikke hva de uttaler seg til når de gjør vedtak i kommunen. Jeg har skrevet litt om forskjellen på hyttevei / skogsbilvei og vindkraftvei», sier Oddvin Lund i Den Norske Turistforeningen. Bildene som er omtalt, finner du under teksten.

Om veier i vindkraftanlegg

Oddvin Lund, DNT

Veiene inn til vindkraftverkene og veiene internt i dem er så langt vi kan se like. Det er jo de samme konstruksjonene som skal fraktes både inn til og internt i området, og de må derfor ha samme standard. På hytteveier og skogsbilveier skal det ikke fraktes spesielt lang last (omkring 20 m for tømmerbiler) eller kjøre spesielt lange kjøretøyer. I vindkraftverk derimot, skal det gjerne fraktes inn lange rotorer og hele doningen kan bli over 60 m. Det betyr at veiene ikke kan ha på langt nær så krapp svingradius som hytteveier. De kan heller ikke være kuperte i vertikalplanet. Dermed blir linjeføringen for veier i vindkraftanlegg svært «stiv», både vertikalt og horisontalt. Det er dette som medfører de store terrenginngrepene (fyllinger, skjæringer, masseforflytninger). I hyttefelt/skog kan vanlige veier sno seg gjennom terrenget, nettopp fordi svingradius kan være mindre, og fordi kjøretøyene tåler brattere bakker og mer/raskere variasjon i stigningsforholdene.

Vedlagt her finne du et foto hvor vi (amatørmessig!) har tegner inn med rød strek hvordan man grovt sett kan tenke seg at en «hyttevei» vil kunne legges i terrenget i Lista vindkraftverk. (Foto gjengitt uten farger for at rød strek skal synes bedre.) Dette gir forhåpentlig et inntrykk av at man da kunne unngått mange skjæringer og fyllinger. Inne i den svarte sirkelen på bildet ser du så vidt en sykkel parkert. Det gir en skale til fyllingen veien her ligger på. Den er vel minst 10 m høy, noe slikt er det ikke behov for hvis man bygger hytteveier eller skogsbilveier riktig. Som du ser ville en hyttevei her bli betydelig lengre enn vindkraftveien. Det er på en måte prisen man betaler for terrengtilpasning, men resultatet er en langt mindre synlig vei i terrenget og ikke minst mye mindre/færre terrenginngrep på sidene av veien. Dette kan studeres i miljømanualer for skogbruket.

Du kan få en illustrasjon på dette ved å studere kart over hytteveier og sammenligne med kart over vindkraftveier (vedlagt).

Kart 1: Veisystemet i hyttefeltet ved Tyinkrysset.

Kart 2: Veisystemet i Bessakerfjellet vindkraftanlegg

Tolkning av disse kartene er noe komplisert. Mange forhold spiller inn på hvordan veisystemet utformes, og alle disse forholdene kan ikke leses ut i fra slike kart. Likevel indikerer de at veisystemene er svært forskjellige. Vindturbiner ligger selvsagt mye mer spredt i terrenget enn hytter, og det har betydning for tolkning av disse kartene. Men poenget vårt her er at vindkraftveier ikke kan bygges på samme måte som hytteveier, nettopp fordi de har en annen standard og en annen hensikt. Hytteveier kan altså sno seg mye penere i terrenget enn vindkraftveier, slik at man unngår store skjæringer og fyllinger. Vindkraftveier kan ikke på samme måte svinge seg rundt koller og eller nede i søkk i terrenget, de må skjæres gjennom fjell/topper og legges på store fyllinger i søkkene, på grunn av stiv linjeføring.

I tillegg til brede veier i vindkraftverk må skog og nærstående fjell fjernes/sprenges bort langs veiene. Dette er fordi, til tross for bredere veier i svingene, lasten (rotorene) er så lang at den vil bevege seg langt utenfor veiene gjennom svinger. Dette bildet illustrerer det godt, selv om det er en ekstremt stor variant: Se foto «verdens største turbin. Her kan det selvsagt ikke stå hus, skog eller fjell langs veien. Slike hensyn trenger man ikke ta i hytteveier/skogbilveier, siden lasten som fraktes ikke er spesielt lang.

Kun der veiene kan være rette, kan de i et vindkraftanlegg på visse strekninger komme ned mot 4,5 - 5 meters bredde. Dette gjelder veienes kjørebane. Naturinngrepets omfang vil alltid være betydelig mer, p.g.a. nødvendige grøfter/skjæringer/fyllinger/masseforflytninger. På Lista er få delstrekninger bare 4,5 - 6 m brede, 7 m er vanlig og i svinger 8-10 m, og i veikryss mye mer. Vertikale inngrep kommer stedvis opp i ca. 10 m (fjellskjæringer og massefyllinger) og bredden på hele terrenginngrepet kommer opp i over 30 m. Jo mer kupert terrenget er, jo større blir inngrepene og andelen rette veier blir mindre. Terrenget i Lista vindkraftverk er forholdsvis kupert, men ikke spesielt kupert i norsk sammenheng.

I tillegg kommer det at veiene må dimensjoneres etter hvilken vekt de skal tåle. Vi antar at vindkraftveier må tåle svært mye mer vekt enn hytteveier og også mer vekt enn skogsbilveier, og at dette også dermed påvirker veienes omfang (solide «bærelag»).