Hentet fra NVEs utredningsprogramm for Raskiftet vindkraftverk:

 

Kulturminner og kulturmiljø – visuelle virkninger

  • Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet og nærliggende områder skal beskrives og vises på kart. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes og det skal utarbeides et verdikart. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner skal vurderes og delområder med størst potensial for funn skal vises på kart.
  • Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes.
  • Det skal redegjøres kort for hvordan virkninger for kulturminner kan unngås ved plantilpasninger.

 

Fremgangsmåte:

Relevant dokumentasjon skal gjennomgås og kulturminnemyndighetene skal kontaktes. Den regionale kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget. For å få nødvendig kunnskap om automatisk fredete kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse. Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens ”Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” (2003) og NVEs veileder 3/2008 ”Visuell innvirkning på kulturminner og kulturmiljø” kan benyttes i arbeidet med utredningen. Veileder er tilgjengelig på NVEs nettsted (www.nve.no). Ved utarbeidelse av verdikart henvises det til Vegvesenets ”Håndbok 140”. Databasene ”Askeladden” (http://askeladden.ra.no/sok) - en oversikt over fredete kulturminner og kulturmiljøer, og SEFRAK-registeret - et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner, kan benyttes i utredningsarbeidet.

 

 

Fylkesdirektørens uttalelse til konsekvensutredningen om tema Kulturmiljø & Kulturminner omkring Osensjøen:

 

 

 

Fylkesdirektøren er kritisk til vindkraftverkets mulige negative betydning for kulturmiljø og kulturlandskap omkring Osensjøen. Mangfoldet og tidsdybden i kulturminneverdiene og kulturlandskapsverdien bidrar til å gjøre dette til et kulturhistorisk interessant miljø og et svært attraktivt område. Konsekvensvurderingene for kulturminner og kulturmiljøer handler i stor grad om hvordan tiltakene påvirker opplevelsesverdien av disse, og opplevelsesverdien har stor betydning i dette området. Vurderingen av betydningen av disse konsekvensene, må for øvrig ses i sammenheng med andre momenter og hensyn i landskapet».

Rådmannen i Åmot slutter seg til dette.

Søre Osen kirke er del av et autentisk kulturmiljø som vil ligge i direkte utsiktsretning til 20 av vindkraftverkets dominerende vindturbiner. Siden vegetasjon ikke demper støy, vil opplevelsesverdien og funksjonen til kirkegårdsrommet endres dramatisk! Trær står heller ikke evig. Om vegetasjon og støy uttaler professor Erik Skärbäck: «Visst skjermer skog mot den visuelle påvirkningen, men vegetasjon gir ingen effektiv støyskjerming.» Skärbäck representerer avdelingen for landskapsarkitektur ved Sveriges Landbruksuniversitet, har forsket på vindkraft i mange år og er styremedlem i «Ljudsentrum». Foto viser at Søre Osen vil bli berørt av vindkraftverket visuelt. At visualiseringsfotoene, som følger konsekvensutredningen, prøver å gjemme 20 vindturbiner bak vegetasjon, får stå på utbyggers regning. Dette fotoet viser virkeligheten. I respekt for kirken, tillater ikke svenske myndigheter at vindkraftverk plasseres i kirkens utsiktsretning. I norske konsekvensutredninger er det ikke en gang tema!

Kulturminner og kulturmiljøer innenfor og i umiddelbar nærhet til vindkraftanlegget vil visuelt bli totalt dominert av vindturbinene.

 

100 år etter at vannkraftanleggene kom som dominerende elementer i landskapet – med kraftstasjoner, dammer og rørgater, er oppmerksomheten nå rettet mot en ny energiressurs – vindkraft – og hvordan denne skal innpasses og få prege dagens og framtidas landskap. En viktig forutsetning for landskapsarbeidet er at dette må skje på landskapets egne premisser. Oppmerksomheten må rettes mot sammenhenger og helheter i våre fysiske omgivelser. Landskap er noe mer enn bare summen av alle kulturminnene og kulturmiljøene som befinner seg innenfor et større område.

 

Riksantikvaren:

Vindmøller er meget dominerende anlegg og en ny type anlegg i norske kulturlandskap. Konfliktgraden ved vindkraftutbygging i nærheten av kulturminner-/miljø vil være avhengig av om utbyggingen fremstår som dominerende, og i vesentlig grad reduserer den kulturhistoriske verdien, herunder opplevelsesverdien til de aktuelle kulturminner og miljøer.

I vurderingen av de landskapsmessige konsekvensene inngår også en kognitiv dimensjon, hvordan historien i landskapet oppfattes av befolkningen. Dette er i tråd med den europeiske landskapskonvensjonens definisjon av landskap som ”et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer.”

I området inntil vindmøllene vil vindmøllene fullstendig dominere synsfeltet, mens denne effekten vil avta med økende avstand. På 10 -12 km avstand vil vindmøllene ennå være så synlige at det har betydning for den visuelle opplevelsen. Både nær- og fjernvirkninger av vindkraftverk er avhengig av størrelsen på parken og størrelsen på de enkelte møllene. Det er en klar tendens til at størrelsen på møllene øker i de meldinger og søknader som er kommet den senere tid.

 

Kulturminneforvaltningen

Kulturminner, kulturmiljøer og landskap er i vår tid erkjent som viktige samfunnsmessige ressurser som det må tas hensyn til i den videre utvikling av våre omgivelser. Selv om landskapet har vært, og alltid vil være i kontinuerlig endring og utvikling, opplever vi at landskapsendringene i dag skriver stadig raskere med bred og sterk tusj der fortida skrev langsomt med blyant. En viktig nyhet er at vi har fått en egen kulturminneforvaltning som har en rolle å spille i forhold til hvordan dagens endringer skal få påvirke vår fysiske kulturarv og hva som er akseptable og uakseptable konsekvenser i forhold til forvaltning og tap av kulturhistoriske verdier i landskapet.