Andreas Krenn, Energiewerkstatt.

Site ice classification

Case studies and recommendations, 2014.02.11

Assessing environmental impacts of offshore wind farms: lessons learned and recommendations for the future.

September 2014.

Rapporten inngår i «Forskningsprosjektet Naturbasert reiseliv. Bedrifter, kompetanse og rekruttering» som er finansiert av Skogtiltaksfondet og Innovasjon Norges Utviklingsprogram Grønt reiseliv.

Forskningspartnere i prosjektet har vært Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Transportøkonomisk institutt (TØI), og ETOUR/Mittuniversitetet i Sverige (MiUN).

Fra brukersiden har Din Tur, HANEN, Norges Bondelag, Norges skogeierforbund og NORSKOG deltatt.

Sammendrag:

Naturbasert reiseliv vokser raskt på verdensbasis, men kunnskapen om spesielt tilbydersida er mangelfull - så også i Norge. Rapporten er en del av «Forskningsprosjektet Naturbasert reiseliv. Bedrifter, kompetanse og rekruttering» der hovedmålsettingen er å frambringe ny kunnskap og statistikk om naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Formålet med denne rapporten er å dokumentere metoden vi har brukt for å identifisere naturbaserte reiselivsbedrifter og utsendelse av spørreundersøkelsen. Videre gir vi en oversikt over svarfordeling og hovedresultater fra enkeltspørsmålene i spørreundersøkelsen. For øvrige resultater og analyser vises publikasjonsoversikten i kommende sluttrapport. Vi definerte naturbaserte reiselivsbedrifter som «kommersielle foretak som mot betaling tilbyr aktiviteter eller opplevelser i naturen». Første steg i prosessen var å lage en database/liste over naturbaserte reiselivsbedrifter registrert i Norge. Dette ble gjort ved kontakt mot og hjelp av turistinformasjonskontorer, supplert og kvalitetssikret ved søk på internettsider. En spørreundersøkelse sendt per e-post våren 2013 ga 684 svar av et gyldig utvalg på 1785. En svarprosent på 38,3. En ikke-svarundersøkelse ga grunn til å tro at reel svarprosent ligger rundt 50 % fordi det nok blant ikke-svarerne ligger en del nedlagte bedrifter og bedrifter som ikke samsvarer med vår definisjon.

I vår studie har vi anslått antallet naturbaserte reiselivsbedrifter (NBRB) som er bedriftsregistrert i Norge til mellom 2000 og 3000 bedrifter. Disse bedriftene er gjennomgående små, oftest med 1-3 årsverk innen naturbasert reiseliv, og har gjennomsnittlig omsetning fra NBR på ca. 1 million kroner. Beløpet utgjør ca. halvparten av deres totalomsetning fra samtlige næringsaktiviteter. Over halvparten av bedriftene definerer seg til å være i en oppstarts- eller vekstfase. Bedriftene uttrykker generelt sett at omsetning og lønnsomhet har økt siste 3 år. Likeledes er de optimister og tror på økt lønnsomhet for kommende 3 årsperiode. Utbudet av aktiviteter er stort og variert. Fiske er det vanligste produktet og tilbys i en eller form av 64 % av alle bedrifter. Også vandring (inkl. fotturer/toppturer) er særdeles (62 %) vanlig. Dernest følger i synkende rekkefølge sykling, jakt, andre aktiviteter på ferskvann (kano, kajakk, robåt etc.), båtsightseeing (/fjordcruiser/havrafting), overnatting knyttet direkte til naturopplevelsen, naturfoto, fuglekikking, turridning med hest, og andre aktiviteter i/på saltvann (eks. kajakk, seiling, kano).

Bedriftene prioriterte samtlige livsstils- og bærekraftmotiver høyt, og som klart viktigere enn inntektsmålsettinger i sitt arbeid med naturbasert reiseliv. Personlige egenskaper var ansett som de viktigste suksessfaktorene. «Erfaring» ble ansett som avgjørende og viktigste faktor for å nå virksomhetens målsettinger. De mest avgjørende hindringene eller flaskehalsene for bedriftene ble ansett å være forhold som lå utenfor bedriften, slik som «eksterne restriksjoner» i form av lovverk, reguleringer, myndighetsutøvelse og andre grunneiere. Viktigste kompetanseområder for å nå bedriftsmålsettingene var «økonomi, markedsføring, salg» og «produktutvikling, kreativitet». Mer turismeorientert kompetanse som «guiding, formidling», «språk», og «naturforvaltning, naturkunnskap» skåret også relativt høyt. Halvparten av bedriftene er ikke med i noen bransje-/nettverksorganisasjon, noe som trolig gjenspeiler at de er små, men også at mange bedrifter nok føler at de står på siden av det tradisjonelle reiselivet.

En betydelig andel av bedriftene (20-38 %) som deltok i undersøkelsen har aktivitet i nasjonalparkområder. To av tre nasjonalparkbedrifter brukte også nasjonalparkstatusen i egen markedsføring. I gjennomsnitt mener bedriftene at forvaltningen i for liten grad legger til rette for at reiselivsutvikling kan skje i og omkring nasjonalparkene.

Etter det vi kjenner til er denne studien den mest omfattende kartleggingen av tilbyderne i det naturbaserte reiselivet (NBR) i Norge. Naturbasert reiseliv favner videre enn det hva som ofte kalles tradisjonelt reiseliv i og med at berøringsflatene er så tydelig og mange, mot eksempelvis eiendomsforhold, allemannsrett, annen utmarksbruk, arealplanlegging, landbruk, naturforvaltning og friluftsliv. Disse sammenhengene gjør at NBR byr på mange utfordringer både fra et næringsutviklingsperspektiv men også sett fra naturforvaltningen. Den nye kunnskapen og økte forståelsen som undersøkelsen har gitt mener vi kan bidra til bærekraftig utvikling og innovasjon i det naturbaserte reiselivet i Norge. Spesielt bør man merke seg at det er mange relativt nyetablerte bedrifter, de har gjerne næringsinntekt utover reiselivet, stor framtidstro, til dels store sesongvariasjoner og få årsverk per bedrift. Reiselivsstrategien har et mål om helårs arbeidsplasser. Der er ikke det naturbaserte reiselivet per i dag. Videre undersøkelser bør se nærmere på om bedriftene selv ønsker helårsdrift eller om dagens drift er en optimal situasjon.

Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020. (2010)