Foto: Sprikeskjegg fotografert av Olli Manninen. Lavartene gubbeskjegg og sprikeskjegg er registrert innenfor planområdet i nærheten av Halvorsberget. Rødlisteart, nær truet.

Forventningsdokumentet vis a vis Kommuneplanen

Kommuneplanen er kommunens overordnete styringsdokument, med visjoner, mål og retningslinjer for ønsket samfunns-, areal- og tjenesteutvikling.

Kommuneplanens samfunnsdel er kommunes øverste styringsdokument for ønsket utvikling, og et viktig politisk og administrativt redskap for å møte nye og endrede utfordringer i et langsiktig perspektiv. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Et viktig prinsipp i ny plan- og bygningslov er at det skal være sterkere kobling mellom samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal blant annet gi føringer for kommuneplanens arealdel.

Forventningsdokumentet - nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

For å fremme en bærekraftig utvikling, gjøre kommunal planlegging mer målrettet samt sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt, har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år, skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011.

Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn fylkeskommunene og kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk på områder som spenner fra klima og natur til samferdsel, næringsliv og oppvekstsvilkår.

Her følger et utvalg av regjeringens forventninger.

Et vindkraftverkpå Raskiftet vil komme i konflikt med en rekke viktige nasjonale forventninger!

Regjeringen forventer at:

Klima & Energi

• fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. Klimatiltak som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier prioriteres.
• fylkeskommuner og kommuner legger til rette for økt produksjon av fornybar energi, herunder også bioenergi, uten at viktig naturmangfold eller store landskapsverdier går tapt.
• kommunene i arealplanleggingen legger til rette for en mer robust energiforsyning gjennom energiomlegging, herunder energieffektivisering, innenfor rammene av klima- og miljøpolitiske hensyn.
• kommunene vurderer tiltak for å redusere klimagassutslipp der det utarbeides sektorvise kommunedelplaner som avfalls- og landbruksplaner. I landbruksplaner legges det opp til tiltak som kan øke opptak og lagring av CO2 i skog gjennom aktive skogkulturtiltak, samt tiltak for bevaring av naturlige karbonlagre.
• «…..det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner.

By- og tettstedsutvikling

• fylkeskommunene og kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur.
• hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen.
• kommunene tar vare på og videreutvikler en sammenhengende grønnstruktur, grønne lunger og vannmiljø, og at tiltak for å bevare og gjeninnføre stedegne planter og dyr vurderes i planleggingen.

Samferdsel & Infrastruktur

• planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør, der det er mulig, legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur.
• klimagassutslipp, luftforurensning og støy reduseres og forebygges, og at det tas hensyn til klimaendringer i planlegging av ny infrastruktur.

Verdiskaping & Næringsutvikling

Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. De naturgitte og kulturelle ressursene som finnes i landets ulike regioner kan i større grad utnyttes som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping og framtidig velferd.

Regjeringen vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Befolkningsveksten har vært stor de siste årene, noe som primært skyldes høy innvandring, men også at fødselsoverskuddet har vært stort. Veksten er størst i storbyregionene, men den kommer også mange kommuner i mindre sentrale regioner til gode. Storbyregionene har også den sterkeste sysselsettingsveksten. Mye tyder på at denne utviklingen vil fortsette også i årene som kommer.

Innovasjon og næringsutvikling skjer på tvers av administrative grenser og sektorer. Dette forutsetter god og helhetlig planlegging i den enkelte kommune og på tvers av kommunale og fylkeskommunale grenser. Ved å kombinere næringslivets og det offentliges behov for tilrettelegging av egnede arealer med en bærekraftig forvaltning av natur- og kulturgrunnlaget, skapes det forutsigbarhet for lokalisering og grunnlag for tilflytting av attraktiv arbeidskraft.

Miljø er en viktig rammebetingelse for produksjon i alle deler av næringslivet, også i primærnæringer som landbruk, fiskeri og havbruk. Et godt miljø er en viktig innsatsfaktor for mange næringer, for eksempel reiselivsnæringen som brukere av økosystemtjenester som rent badevann og levende vassdrag.

Landskap, kulturmiljøer og kulturminner utgjør et viktig grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling. Slike verdier kan bidra til å utvikle attraktive lokalsamfunn og reisemål, og utgjør konkurransefaktorer for etablering av virksomheter og valg av bosted. Mulighetene som ligger i verdiskaping, basert på natur- og kulturarven, kan utnyttes i større grad enn i dag.

De mest verdifulle og sårbare naturområdene, bestandene og kulturminnene vernes eller fredes for kommende generasjoner, og slik at de kan være kilde til friluftsliv, rekreasjon og opplevelse. Rundt verneområdene kan det mange steder legges til rette for verdiskaping og næringsutvikling basert på lokale natur- og kulturverdier.

Landbrukssektoren har en av de mest komplette verdikjedene i norsk næringsliv og er viktig for sysselsetting og bosetting i store deler av landet. Det er et mål å legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom etablering av ny næringsvirksomhet i tilknytning til landbrukets ressurser. Satsinger knyttet til grønt reiseliv, «Inn på tunet», mat med lokal identitet og energiproduksjon har stort vekstpotensial og berører flere sektorer.

Norske skoger har gitt og gir et betydelig bidrag til lokal verdiskaping og sysselsetting. Skogarealene er også viktige for friluftsliv, opplevelse, naturmangfold og folkehelse. Målet er å opprettholde et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir grunnlag for verdiskaping og attraktive arbeidsplasser og som sikrer rekruttering.

Regjeringen forventer at:

• fylkeskommuner og kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer, basert på lokale natur- og kulturressurser, vektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene er bærekraftig, og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier.
• planleggingen bidrar til næringsutvikling som involverer flere sektorer og bransjer, i samspill med offentlige virksomheter og tjenester. Dette er særlig viktig i områder av landet der det er nødvendig med inntektskombinasjoner. For flere sektorer, blant annet reiseliv, er det nødvendig å planlegge på tvers av kommune og fylkesgrenser.

Natur, kulturmiljø & landskap

Norges natur- og kulturlandskap er en viktig ressurs for regional og lokal utvikling. Kommunene har hovedansvaret for å forvalte landskap, naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, og viktige reindrifts- og jordbruksarealer. 16 prosent av Norges landareal er vernet etter særlover. Planlegging etter plan- og bygningsloven er derfor viktig for å ta vare på og utvikle natur-, kulturmiljø- og landskapsverdier i tråd med nasjonale mål.

Norge er kjent for sin storslåtte natur og vakre landskap, og det er av nasjonal betydning å ta vare på disse verdiene. Kulturlandskapet opprettholdes bare gjennom aktiv bruk. Også hverdagslandskapet der vi bor og jobber er viktig for folks trivsel og livskvalitet. Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen, og dette forplikter oss til å fremme vern, forvalte og planlegge bruk av alle typer landskap.

Nær halvparten av truede og nær truede arter på norsk rødliste for arter 2010 finnes i skog. Også tidligere og aktive landbruksarealer er leveområder for mange truede arter. Arealendringer er den viktigste årsaken til nedgangen i naturmangfold i Norge. Mer enn 85 prosent av de truede eller nær truede artene er truet fordi artenes leveområder forsvinner eller endres. Fysiske inngrep er den største trusselen, men også skogbruk og jordbruk påvirker mange arter negativt. En bærekraftig arealpolitikk som tar hensyn til naturmangfoldet er en forutsetning for å snu utviklingen.

Samvirke mellom plan- og bygningsloven, sektorlover og naturmangfoldloven er nødvendig for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av natur og for å oppfylle naturmangfoldlovens forvaltningsmål, prinsipper og regler om bærekraftig bruk og vern av natur. Ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper gir regler for forvaltning av naturmangfold utenfor verneområdene.

For alle beslutninger som tas av det offentlige skal prinsippene i naturmangfoldloven være vurdert og vektlagt, og fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget må være oppfylt, og ved kunnskapsmangel skal det i tråd med føre-var-prinsippet tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir best samfunnsmessig resultat. Det må foretas en vurdering av samlet belastning av planens eller tiltakets påvirkning på økosystemet, herunder arter og naturtyper.

I fjell- og utmarksområdene skal natur- og kulturressurser, friluftslivsinteresser og næringsmessig bruk ivaretas og utfylle hverandre. Som eneste land i Europa har Norge fjellområder med villrein. Villreinens funksjonelle leveområder skal sikres, og regionale planer for helhetlig forvaltning av fjellområdene er viktig for villreinens framtid i Norge.

Norsk vassdragsnatur er unik. Vassdragsnaturen er viktig for naturmangfoldet, og intakte våtmarksystemer virker som buffer mot klimaendringer og som naturlige renseanlegg. Det utarbeides nå regionale vannforvaltningsplaner for alt ferskvann og kystvann i hele landet.

Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen. Markaområder og grønne lunger er viktige for utøvelsen av friluftsliv. I tillegg omfatter slike områder ofte verdifullt naturmangfold og kulturminner, og er derfor ekstra viktige å bevare.

Som planmyndighet er kommunene den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Endringer i bruk av arealer og bygninger gjør det utfordrende å sikre disse verdiene. I distriktene er det nødvendig med en bærekraftig bruk av kulturminner og kulturlandskap for å forhindre forfall og gjengroing, mens kulturhistoriske verdier i byene må integreres når områder er under utvikling og omforming.

Regjeringen forventer at:

• planleggingen bygger på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene inngår i planleggingen.
• naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk legges til grunn for planlegging som berører naturmangfold. Forekomster av utvalgte naturtyper og prioriterte arters økologiske funksjonsområder innarbeides i planlegging på land og i sjø.
• fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til landbruksarealer og kulturlandskapet, og bidrar til at de nasjonale jordvernmålene nås ved å begrense omdisponering av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige arealer.
• fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier, og ivaretar landskapshensyn i planleggingen.
• kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn for planleggingen.
• fylkeskommunene og kommunene legger til rette for friluftsliv ved å ta vare på og videreutvikle grønnstrukturen.
• hensyn til inngrepsfrie naturområder uten tyngre tekniske inngrep (INON-områder) vektlegges i planleggingen.
• kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bistår med veiledning.
• fylkeskommunene og kommunene legger til rette for en mer miljøbasert utbygging av fritidshus, der hensynet til landskap, naturmangfold, ressursbruk, energibehov og estetikk blir vektlagt.

Helse, livskvalitet & oppveksmiljø

Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurser. Å ivareta innbyggernes helse er en viktig del av fylkeskommunenes og kommunenes ansvar. Målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. Fysisk aktivitet kan medvirke til å forebygge, utsette eller lindre kroniske sykdommer, og gjennom planleggingen kan det legges gode rammer for økt aktivitet for alle grupper i befolkningen.

Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Alle bør derfor ha tilgang til grønne nærområder, parker og friluftsområder med god kvalitet. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i jordbrukslandskap er også viktig. Gang- og sykkelveger og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, og sikrer samtidig trygg og miljøvennlig ferdsel.

Gode nærmiljøer og muligheter til å utøve fritidsaktiviteter er nødvendig for å sikre barn og ungdom gode levekår, utviklingsmuligheter og trygge oppvekstmiljø. Barn og unge har rett til å delta og ha innflytelse i planarbeidet for å kunne påvirke utformingen av sitt eget oppvekstmiljø.

Lokal luftforurensning og støy gir negative helseeffekter i en rekke byer og tettsteder. Særlig i de store byene gir dårlig luftkvalitet helseplager vinterstid. De største forurensningskildene er vegtrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. Hele 1,7 millioner mennesker er utsatt for støy ved boligen sin, og nærmere en halv million er mye eller sterkt plaget. Vegtrafikken er også her den viktigste årsaken.

Regjeringen forventer at:

• fylkeskommunene og kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringene inngår som grunnlag i arbeidet med regionale og kommunale planstrategier.
• fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av fylkenes og kommunenes folkehelsearbeid, og god planlegging bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller.
• fylkeskommunene og kommunene gjennom planleggingen legger til rette for faktorer som bidrar til å fremme psykisk helse.
• fylkeskommunene og kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen.
• nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller økt ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.
• fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til barn og unges oppvekstmiljø i planleggingen, og sørger for involvering i planprosessene.

Regjeringens forventningsdokument:

http://www.regjeringen.no/pages/16723462/T-1497.pdf