Fylkesmannens uttalelse om «samfunnssikkerhet og beredskap» vedr. konsesjon/bygging av Raskiftet vindkraftverk datert 22.01.2013:

I brev datert 21.11.11 med innspill til oppstart og forslag til utredningsprogram, påpekte Fylkesmannen at forslaget til utredningsprogram ikke omfatter samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmanns forventning var at samfunnssikkerhet og beredskapsmessige forhold skulle ivaretas i utredningen på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet. Fylkesmannen anså det som en vesentlig mangel ved en eventuell konsesjonssøknad dersom ikke risiko- og sårbarhetsanalyse blir utført. NVE har i dokumentet «Bakgrunn for utredningsprogram» datert 27.02.12 kommentert dette som følger:

«---. NVE viser i den sammenheng til kulepunkt fire under tema «Annen forurensing», der det står at sannsynligheten for uhell og eventuelle tiltak som kan forhindre dette skal vurderes. NVE vil på det nåværende tidspunkt ikke stille krav om ROS-analyse. Dersom det blir gitt konsesjon vil NVE kunne sette vilkår om at en slik analyse utarbeides som del av en detaljplan, hvis dette vurderes som relevant.»

Det framgår ikke av konsekvensutredningen datert 08.08.12 at det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse. Fylkesmannen anser fortsatt at det er en vesentlig mangel ved konsekvensutredningen at det ikke er gjennomført en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse vedrørende samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold. Analysen skal omfatte vurderinger og gradering av sannsynlighet for og konsekvenser av uønskede hendelser, samt tiltak for å forhindre og/eller redusere konsekvenser av hendelsene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen må gjelde for både anleggs- og driftsfasen og må omfatte relevante hendelser og situasjoner som kan medføre fare for liv, helse, miljø og materielle verdier i utbyggingsområdet. Fylkesmannen vil spesielt peke på at analysen må omfatte uønskede hendelser knyttet til Forsvarets virksomhet i forbindelse med Regionfelt Østlandet. Uønskede hendelser i forbindelse med Forsvarets flyging i lav høyde i området må avklares langt bedre enn det som framgår av konsekvensutredningen, jfr. uttalelsen fra Luftforsvaret i pkt. 16.1.

Risiko- og sårbarhetsanalysen må gjennomføres som ledd i konsekvensutredningen og før konsesjon eventuelt blir gitt. Det er ikke tilstrekkelig at dette blir gjennomført som del av detaljplanen. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til plan- og bygningslovens bestemmelser i § 3-1 pkt. h og § 4-3 om at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige forhold skal ivaretas på grunnlag av vurdering og analyse av risiko og sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyse må i tillegg til i konsekvensutredningen, også gjennomføres som ledd i detaljplanen.

Konklusjon:

Fylkesmannen fremmer innsigelse til videre konsesjonsbehandling inntil det foreligger en systematisk risiko- og sårbarhetsanalyse.

Foto: Vindturbinhavari 2007 i Oregon, USA. For hurtig rotasjon på rotorbladene var den mest sannsynlige teorien for hvorfor den danskproduserte vindturbinen knakk i to. Produsent: Siemens Wind Power.

Arbeidsmiljømyndighetene roper varsko for økt ulykkesrisiko i ny bransje

I likhet med det svenske Arbetsmiljöverket setter «Magasinet for Helse, Miljø og Sikkerhet» fokus på økt ulykkesrisiko ved en ny og ekspanderende vindkraftbransje som vokser raskt. Teksten er hentet fra en artikkel som stod på trykk 25. februar 2013:

For å klare klimamålene de nærmeste 40 årene kreves 13 000 nye vindkraftverk i Norden. Vindkraftbransjen ekspanderer derfor raskt, og arbeidsmiljømyndighetene roper varsko for økt risiko for arbeidsulykker. Vindkraften bygges ut, og utbyggingen kommer til å fortsette for fullt i de nærmeste tiårene, skriver det svenske Arbetsmiljöverket på sine nettsider. Med dagens utbyggingstempo kommer Sverige til å oppføre 2000 nye vindkraftverk fram til 2020. I fjor (2012) bygde Sverige 360 vindkraftverk.(Et vindkraftverk = 1 vindturbin)

Økt ulykkesrisiko

Denne ekspansjonen fører med seg risikoer for skader – forårsaket blant annet av fall fra ekstreme høyder, fallende gjenstander og elektrisk støt for arbeidstakerne.

Nye aktører inn

Utfordringen for den voksende bransjen er at nye aktører begir seg inn på et nytt område med ukjente risikoer. For å gjøre det enklere for vindkraftindustrien å forebygge ulykker, har Arbetsmiljöverket laget en temaside om emnet. Her ses risikoene i sammenheng med de regler som gjelder på området.

Rager stadig høyere

For å øke kapasiteten blir vindkraftverkene bygd stadig høyere, noe som betyr økt risiko både under bygging, montering og vedlikehold.

I februar i år skulle montører ved en vindkraftpark i Ockelbo i Gästrikland løfte en 55 meter lang ving. Da vingen skulle settes ned i vingnavet, tippet den over og gled ut av liften. Vingen som veide 20 tonn falt 120 meter, traff en generator, en løftekran og en bil. Ingen mennesker kom til skade, men flere hadde behov for hjelp for å takle sjokket de ble utsatt for.

Ung bransje

– Vindkraftbransjen er ung. Mange virksomheter mangler erfaring fra vindkraft, og har behov for en oversikt over de ulike risikomomentene som finnes. De er mange og varierende, konstaterer Monica Torgrip, avdelingssjef ved Arbetsmiljöverket.

Fallskader

En vanlig ulykke knyttet til arbeid med vindkraft er at arbeidere faller ned og skader seg.

– Å måtte klatre i stiger i ekstreme høyder under tidspress er en skjebnesvanger kombinasjon som vi har sett har ført til ulykker. Derfor bør det installeres heiser og andre anordninger for de som må opp i vindmøllene, sier Torgrip.

Brannfare

Andra risikområder er branner som kan oppstå dersom det slurves med vedlikeholdet av vindkraftverk.

– Arbeidsgiverne trenger helt enkelt heve seg flere hakk for å bli i stand til  jobbe med ulykkesrisikoen knyttet til vindmøller. Hvis ikke dette skjer, kommer vi til å oppleve en rakt voksende ulykkesbransje, mener Torgrip.

Iskast

Iskast kan ramme alle som kommer nær vindmøllene. Iskast oppstår når vann fryser på vingene på vindkraftverket, løsner og slynges hundrevis av meter av gårde. Denne risikoen bedømmes likevel som liten. Bransjen arbeider i dag med å utvikle tekniske løsninger slik at isdannelsen på vingene minimeres. Et annet tiltak er å varsle om faren med skilt innenfor en radius av flere hundre meter.