Fotograf: Ketil Skogen

«Befaring med OED i forbindelse med planer for vindkraft på Raskiftet. Dårlig sikt, men alle kan se at dette er vakker natur som ikke må ødelegges av industriutbygging (som store vindkraftanlegg absolutt er).»

www.ketilskogen.no

- OED skal behandle konsesjonen etter lovverket. Det blir en omfattende behandling i et forsvarlig tempo, sier ekspedisjonssjef og spesialrådgiver Per Håkon Høisveen i Olje- og energidepartementet, som er åpen for innspill.

Forsvarsbygg er i gang med å utrede på hvilken måte et vindkraftanlegg på Raskiftet kan legge begrensninger på deres samhandlingsaktivitet mellom hæren og luftforsvaret.

52 F-35 kampfly skal i løpet av de neste tre årene leveres fra USA. Kostnaden er på 64 milliarder kroner.

Vil ikke begrenses

Regionfelt Østlandet er det eneste militære øvingsområdet som i dag har en konsesjon. Når det kommer til flytrafikk, lavtflyginger og annen flyrelatert virksomhet, reguleres det av de generelle flybetingelsene.

Framtidens militærøvelser antas å bli samtreningsøvelser hvor de nye F-35 jagerflyene øver opp mot hærens bakkestyrker.

- Poenget er ikke at vi ser for oss at vi trenger veldig mye større rammer, men vi ønsker ikke begrensninger på det vi har. Det blir enda mer kritisk at vi kan utnytte de rammene vi har i konsesjonen vår når de nye F-35 jagerflyene kommer. Spesielt siden kampflybasestasjonen er lokalisert på Ørlandet og ikke i Bodø, Sier Bjørn Bergesen, arealsjef i Forsvarsbygg. Det gjør at Østerdalen og kystnære områder i Trøndelag blir viktige og sammenhengende øvingsområder.

Må vurderes

Det har vært en diskusjon rundt Austri Vinds planer på Raskiftet i Forsvaret. Et av hovedspørsmålene har vært hvilke begrensninger vindparken gir vurdert opp mot framtidig flyvirksomhet i området.

- Spørsmålet vi stiller oss er om konsesjonen til Raskiftet vil gi begrensninger på Luftforsvarets aktivitet. Vi mener at det er en risiko for at det vil gjøre det. Da er det opp til OED å få avveid og vurdert dette, sier Bjørn Bergesen, arealplansjef i Forsvarsbygg. Regionfelt Østlandets konsesjon regulerer allerede hvor mange dager i året Forsvaret kan ha øvelse, og rammene for hvordan øvelsene kan gjennomføres.

- Utfordringen blir å finne ut i hvor stor grad et vindanlegg er et hinder. Hvor stor begrensning skal Forsvaret tåle på den utnyttelsesgraden som ligger der. Hvor kritisk viktig er det å få dette vindanlegget på plass i forhold til andre samfunnsinteresser, sier Bergesen.

- Vi må synliggjøre de konsekvensene vi ser. Det er en del jobb for å få konkretisert det, noe som vi holder på med å få klarlagt nå, sier han.

Kilde: «Flere flyginger i Østerdalen» - Lokalavisa Sør-Østerdal, tirsdag 21. oktober 2014.

Foto: Torgeir Haugaard/Forsvarets mediesenter 

Oppslag Lokalavisa Sør-Østerdal 18.10.14.

Negativ til vindprosjekt

Austri Vinds vindkraftprosjekt på Raskiftet kommer i konflikt med framtidens Luftforsvar.

Negativ: Saksbehandler Steinar Nilsen og leder for arealseksjonen hos Forsvarsbygg, Bjørn Bergesen, er negative til Austri Vinds vindkraftplaner på Raskiftet på grunn av områdets framtidige viktige funksjon som øvingsområde for de nye F-35 jagerflyene.

Søre Osen: Bjørn Bergesen, leder for arealplanseksjonen i Forsvarsbygg bringer Forsvarets bekymring til bords på et folkemøte i Søre Osen som Olje- og energidepartementet arrangerer i forbindelse med klagebehandlingen på Austri Vinds tildelte konsesjon for et vindkraftanlegg på Raskiftet. Et vindkraftprosjekt som er det første i Innlandet, og som har møtt en del motstand i lokalbefolkningen. Bergesen forteller at Forsvaret i løpet av prosessen som har pågått siden 2010 har avklart og lært fortløpende, og kommer av den grunn med sine betenkninger etter høringsfristens utløp.

- Vi har innklaget saken, med basis i Luftforsvarets vurdering i at deres virksomhet vil bli begrenset. Det er en liten andel av disse sakene vi motsetter oss. Hovedsakelig har det tidligere vært innsigelser basert på elektriske anlegg. Her har nærheten til Regionalfelt Østlandet vært det viktigste elementet. Vi skal være positive, men vi må få vurdert de elementene som er viktige for å få ivaretatt forsvarets interesser, sier Bergesen.

Læringsprosess

Etableringen av et vindkraftanlegg på Raskiftet i kommunene Trysil og Åmot kommer i konflikt med det helhetlige øvingsområdet Forsvaret ser for seg fra 2017 når de nye F-35 jagerflyene er levert.

- At vi har hatt en læringsprosess, har gjort at vi har kommet fram med disse innvendingene nå. Undervegs i prosessen har vi fått avklart ett og ett element. Fra Luftforsvarets side handler dette om flygninger inn mot Regionfeltet hvor de skal samtrene med andre avdelinger, og hvor de blant annet skal levere våpen inn mot Regionfeltet. Denne samtreningen er viktig for å opprettholde den kompetansen de skal ha. Hovedbildet er at etableringen vil gi begrensninger på det handlingsrommet Luftforsvaret har. Men i og med vindkraftverket kommer der, må man operere med høyere sikkerhetsmarginer, sier han.

Blir vindkraftanlegget etablert, vil det kreve sikkerhetsmarginer som vil sette begrensninger på aktiviteten, og flygninger som i større grad vil bli vær og siktavhengige.

- Det vil ofte kreve bedre vær for at flygerne skal komme inn i området, sier han. Da flyene ikke bare kan navigere på instrumentene.

Flykjøp til 64 milliarder

Det er Norges hittil største innkjøp noensinne dette vindkraftanlegget kommer i konflikt med. Kampflyprogrammet skal kjøpe inntil 52 nye F-35 kampfly til Forsvaret. Kostnadene, inkludert nødvendig ekstrautstyr, trening, vedlikeholdsmateriell og våpen er estimert til 64 milliarder kroner i 2014-verdi. De fire første norske flyene skal levere i 2015 og 2016. Disse skal brukes til å trene norske mannskaper i USA. De første flyene som skal brukes i Norge, blir levert fra 2017. Valget av Ørlandet som base var i stor grad betinget av muligheten til et stort, sammenhengende øvingsområde, både i Trøndelag og i Østerdalen.

- Det knyttes en stor grad av usikkerhet til hvordan dette vindkraftanlegget vil påvirke øvingssituasjonen for de nye F-35 jagerflyene. Øvingsprogrammet deres er ikke utviklet ennå. Vi vet at noe vil foregå i flysimulator, men noe vil være trening i samhandling, knyttet opp mot Regionfelt Østlandet, sier Terje Ness, saksbehandler ved Luftoperativt Inspektorat, viss utredning Forsvarsbygg har lagt som grunnlag for sin innsigelse.

For å være sikker på at Lokalavisa Sør Østerdal ikke har misforstått noe, spør vi Bergesen og hans saksbehandler, som har utarbeidet innspillet fra Forsvarsbygg, Steinar Nilsen:

Ut fra innlegget her i dag uttrykker dere noe mer enn en skepsis til prosjektet?

- Ja, vi i Forsvarsbygg er, på basis av Luftoperativt Inspektorat sine innspill, negative til at det skal etableres et vindkraftanlegg her, sier både Bergesen og Nilsen.

- Når alle F-35 jagerflyene er levert, vil alle være stasjonert på Ørlandet. Det gjør Regionfelt Østlandet viktigere enn det er i dag. Vi må melde fra om de bekymringene Luftforsvaret har, sier Bergesen.

Lokalavisa Sør-Østerdal: Lørdag 18. oktober 2014. 

Trysil-ordfører Ole Martin Norderhaug provoseres over uttalelsene som kom fra Forsvaret på folkemøtet om vindkraft før helga. Frykter økt støy om det blir større flyaktivitet i området, og er opprørt over båndlegging av ytterligere arealer med bortfall av framtidige inntektsmuligheter.

Ordfører Ole Martin Norderhaug i Trysil tolker Forsvarets betenkninger rundt etableringen av Austri Vind sine vindkraftplaner dit hen at det vil bli mer jagerflyaktivitet i området i framtida, og at det med det vil bli en økning i støy fra kampfly i området.

- Jeg synes at Forsvarets representanter skapte en usikkerhet i forhold til lavtflyging med kampfly, og jeg ble veldig stuss over at de skapte det inntrykket av at de i framtiden kunne komme til å søke om en utvidelse av konsesjonen, sier Norderhaug.

- I det Forsvaret signaliserer økt aktivitet i området, og med fly, vet jeg at det blir mer støy, pluss at det blir en båndlegging av arealer som vi ikke er så glade i. I framtiden kan det gi bortfall av inntekter, sier Norderhaug.

Kilde: Lokalavisa Sør-Østerdal, tirsdag 21. oktober 2014.

Må avvises: Per Øyvind Schiong førte et resonnement som ledet til et krav om avvisning av konsesjonen under OEDs informasjonsmøte i anledning klagebefaringen fredag 17. oktober.

- Vår anførsel er at forslaget er ugyldig, dels fordi det er rettstridig, og dels på grunn av mangelfull behandling, sier Per Øyvind Schiong, hytteboer og med i La Raskiftet Leve. Han viser til det faktiske grunnlaget for konsesjon og tålegrenseproblematikken.

- Forsvaret har investert hundrevis av millioner i dette området. Det er båndlagt enorme summer. Vi skattebetalere skal nå finansiere det største flyinnkjøpet noensinne. Det er nesten uvirkelig å høre at vindmøller på Raskiftet kan begrense dette. I min verden må forsvarets innsigelser gjøre at prosjektet skrinlegges, sier Schiong. Han viser til at dette er en utbygging som er den første i sitt slag.

- Realiteten er at man ikke vet. Det blir merkelig å skyve er demning av uavklarte forhold foran seg. Normalt er man underlagt strenge rutiner for hvordan en utbygging kan skje. Konsekvensutredningen er ikke god nok, og kan ikke danne grunnlaget for en beslutning, sier han.

Kilde: Lokalavisa Sør-Østerdal, tirsdag 21. oktober 2014. 

Tove Brenna Holmen legger for dagen en politisk tenkning som burde inspirere og utfordre andre kommunestyrerepresentanter i Åmot og Trysil kommuner, til å gå en ny runde med seg selv i forhold til forpliktende kommuneplaner!

- Det er om økonomi

Tove Brenna Holmen, Åmot Arbeiderparti, går helt i mot sin egen partifelle Espen André Kristiansen, ordfører i Åmot.

- Jeg er partifelle med ordføreren i Åmot, og er totalt uenig med ham i vindkraftspørsmålet, sier Tove Brenna Holmen. Hun forteller at den første saksutredningen i Åmot fra rådmannen var nei til vindkraft.

- Så byttet man både rådmann og saksbehandler, og innstillingen ble positiv, sier hun. Hun stiller spørsmål ved om vedtaket kommunestyret har gjort er i tråd med kommunens eget planverk.

- Jeg synes ikke dette harmonerer i det hele tatt. Det går på tvers av hva vi har sagt at vi skal bruke området vårt til, sier hun. Betenkt over hvor lett kommunen overgir planene.

- Her kommer det en utbygger, og vi kaster kommunedelplanen vår, det er ikke etterrettelig. Jeg som politiker liker ikke det jeg hører og ser. Jeg må gå i rette med ordføreren som sier at det ikke handler om økonomi, da vi behandlet dette i kommunestyret, var det økonomien alle snakket om, sier hun.

Kilde: Lokalavisa Sør-Østerdal, tirsdag 21. oktober 2014.

Gratulerer med dagen til Naturvernforbundet som feirer 100-års dagen denne helga!

18.10.14.

Innlegg informasjonsmøte – klagebefaring for Raskiftet – 17. oktober.

Om merking av vindturbiner og vindkraftverk har Luftforsvaret følgende merknader:

«Kravet til merking av vindmølleparker må ikke være dårligere enn andre luftfartshindre. De bør merkes noe annerledes, bl.a. tatt i betraktning at rotorbladene er meget lange og ikke synes godt når de roterer.

            Det må derfor fremholdes overfor NVE at nye og strengere merkekrav må kommuniseres både til utbyggere og publikum i vindparkens nærområder. Ved en utbygging vil folk derfor kontinuerlig kunne merke sterke, blinkende lys fra vindkraftverket, inntil det eventuelt utvikles nye systemer som først tenner hinderlysene når fly nærmer seg. Som ved OCAS systemene. Men disse er for tiden gått ut av drift og selskapet nedlagt. Disse forhold må NVE ta med i sin samlede vurdering av konsesjonssøknader og behandling av ankesaker på konsesjoner som allerede er gitt.»

Luftfartstilsynet vil ikke la flysikkerhet være en salderingspost som må vike for andre hensyn. Luftfartshinder representerer en potensiell fare for luftfarten, og hinder må merkes på en måte som gjør dem synlige. Luftfartstilsynet kan ikke akseptere at NVE skal ha endelig beslutningsmyndighet med hensyn til hvordan hinder skal merkes. I ytterste konsekvens kan motstridende hensyn medføre at prosjektet ikke kan gjennomføres, eller må gjennomføres på en annen måte enn opprinnelig planlagt.

På sin plass å minne om at formålet med hinderforskriften er å redusere faren for luftfartshendelser og ulykker for ethvert luftfartøy samt mennesker og gods om bord. Det aksepterer vi fullt ut.

Det er stor usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt i Raskiftet og i omkringliggende områder av Osensjøen. Ikke minst bunner dette i utbyggers og NVEs underkommunikasjon og unnvikenhet når lokalbefolkningen har prøvd å bringe tema på banen. Utbygger har gjentatte ganger prøvd å dempe lyskonsekvensene ved å bruke tid på å informere om radarsystemet på Mehuken, som har liten relevans til Raskiftet. Austris 3D-film oppfylte langt fra kravet til visualisering.

            Både Norwea og Den Norske Turistforening har tatt sterkt til ordet mot Luftfartstilsynets forslag til ny merkeforskrift som vil medføre betydelig mer sjenanse og lysforurensning på bakkenivå – særlig i kuperte områder. Merete Habbestad, kommunikasjonssjef DNT, mener de foreslåtte merkekravene styrker argumentene mot mange av de planlagte vindturbinene på land, og at lyssatte vindturbiner vil forandre mye av naturlandskapet.

Om lysforurensing, skriver Norwea:

«De nye forskriftene foreslår krav om betydelig sterkere lysmerking enn dagens. De lysmerkede turbinene må også blinke simultant. Resultatet er at turbinene er lettere å se fra luften, men gir også betydelig mer sjenanse og lysforurensning på bakken. Lysene har lav vertikal spredning for å redusere sjenansen på bakken, men Norges kuperte terreng vil for enkelte parker gi forholdsvis mye lyssjenanse på bakkenivå. Dette gjør allerede kontroversielle vindkraftverk enda mer kontroversielle. Som eksempel er lysforurensing blitt et hyppigere negativt tema på høringsmøtene det siste året.»

Når vindturbiner øker graden av synlighet, øker også graden av problemer knyttet til visuelle forstyrrelser, økende stress og helsepåvirkning grunnet dårlig søvn. Det er en kjensgjerning at konsekvenser knyttet til lysforurensing, øker motstanden mot vindkraftprosjekter. Gjennom å skape forventninger til radarteknologiens muligheter til å redusere lysforurensing, håper vindkraftselskapene å oppnå større aksept for vindkraftutbygging. Austri Vind er intet unntak. Det er sågar avtalefestet at: «Austri forplikter seg til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys.» Om eller hvilken form for alternativ merking som eventuelt vil bli benyttet i Raskiftet, kommer ikke fram av tilleggsutredningene for hinderlysmarkering.

15. juli i år ble omsider ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder vedtatt av Luftfartstilsynet – med virkning fra 1. september. Prosessen med å revidere gjeldende merkeforskrift ble igangsatt allerede 2006. Diverse utkast er sendt ut på høring for så å bli skrinlagt. Siste forskriftsutkast ble sendt på ny ekstern høring 2. desember 2013, med høringsfrist 1. mars 2014. Typisk for innspillene har vært kraftbransjens ønsker om ytterligere oppmykning av reglene, eller alternative løsninger, mens den luftoperative bransjen har ønsket strengere regler med tillegg av støtteløsninger.

            Jeg vil presisere at ny forskrift kun fastsetter minimumskrav til rapportering og merking av luftfartshinder som skal merkes visuelt. Luftfartstilsynet kan fastsette at et merkepliktig luftfartshinder skal merkes ut over de minstekrav som forskriften ellers fastsetter! Hva dette kan bety i praksis, jf. Raskiftet og Forsvarsbygg, er ikke kommunisert utad. I forhold til lavtflyvning ved enkelte værtyper kan det bety at Forsvaret vil kreve at alle vindturbinene må være belyst selv om radarteknologi er tilgjengelig. Dette vil skape en ekstra stor lysforurensingsbelastning for naboene, og bryter med utbyggeravtalens forventninger om radar – som har bidratt til å minimalisere og fjerne fokuset fra konsekvensene av lysforurensing overfor politikerne.

            Statnett påpeker at det er konflikt mellom føringer i Stortingsproposisjon nr. 62 (2008 – 2009) om endring i energiloven kapitel 3.4 og Luftfartstilsynets krav til merking av luftfartshinder. At det vil være svært utfordrende å oppfylle intensjonene innenfor begge regelverkene samtidig.

            OED henviser også til nevnte proposisjon hvor det ble fremlagt en strategi for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker, samt til den kommende stortingsmeldingen om utbygging av strømnettet. Et viktig hensyn ved trasevalg og utforming av energianlegg som kraftledninger og vindkraftverk er å redusere visuelle virkninger for landskap og lokalsamfunn. «Krav til fargesetting og markørbruk på kraftledninger og vindkraftanlegg bør derfor utformes i en avveiing mellom tilstrekkelig synlighet fra fly og helikopter og minst mulig visuelle virkninger for andre. Dette bør reflekteres i merknadene til de aktuelle paragrafer, og det bør framgå at denne avveiingen skal vektlegges ved teknologivalg der flere ulike merkemetoder er aktuelle og tilstrekkelige», skriver OED.

            Luftfartstilsynet har forståelse for at hindereiere kommer i en valgsituasjon. Ved å velge traseer som reduserer antall merkepliktige hinder kan dette dilemma reduseres: «LT skal ivareta flysikkerheten og må stille de minimumskrav til merking som ansees nødvendig».

            Jeg vil understreke at det vil være tilgangen på vind/prosjektets økonomi som vil være bestemmende for hvor turbinene plasseres på Raskiftet – ikke hensynet til naturmangfold - eller ønske om å redusere graden av lysforurensning som naboene vil bli utsatt for.

Hvordan vurderer så NVE lysmerking? I bakgrunn for vedtak står skrevet: 

• Lysmerking KAN utgjøre en vesentlig visuell virkning av et vindkraftverk
• Lysmerking KAN også oppleves som et forstyrrende landskapselement ved eiendommer med utsikt til vindkraftverket.
•  NVE vil sette vilkår om at det bør benyttes teknologi som hindrer konstant lysmerking dersom det er økonomisk og teknisk forsvarlig.
• Siden det er usikkerhet om et slikt system kan benyttes, og det er flere områder med bebyggelse med god utsikt til planområdet, vil NVE likevel legge noe vekt på virkninger av lysmerking i den samlede vurderingen. Det var jo svært generøst!

NVEs erfaring er at det oftest er visuelle virkninger for landskap, bebyggelse, friluftsliv og kulturminner, sammen med støy, som oppfattes som de største ulempene med et vindkraftverk. Det samlede virkningsomfanget av Raskiftet vindkraftverk vurderes som relativt stort sammenlignet med andre konsesjonsgitte vindkraftverk. Likevel presiseres at «et godt økonomisk prosjekt vil kunne tåle større miljøkostnader sammenlignet med et dyrere prosjekt.» «De samlede virkningene av tiltaket blir veid opp mot økonomien og produksjonspotensialet i prosjektet og fordelene ved ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål ligger til grunn for den samlede vurderingen.»

Med andre ord: Noen får forsyne seg av kaka, mens andre blir tvunget til å ta oppvasken!

Vi befinner oss i et lysfattig rekreasjon- og turistområde der store deler av bygningsmassen ligger i direkte utsiktsretning til vindkraftverket - som har en utstrekning på 1 ½ mil. Merkekravet til vindturbiner med total høyde på 175 meter er høyintensitets hinderlys type B - hvitt, blinkende lys med 40-60 blink per minutt – dag og natt. Klarer OED å forestille seg hvordan det må oppleves å bli tvunget til å leve og virke under en slik lysforurensningsterror 24 timer i døgnet, år etter år? I tillegg til å bli utsatt for både infralyd og lavfrekvent støy. Under disse forholdene vil altså NVE legge noe vekt på virkningene av lysmerking.

Om lysforurensning skriver Christian Lysvåg:

«Vi lever på en lysforurenset klode. Sakte, men sikkert har vi bragt mer og mer kunstig belysning inn i verden. Det å få oppleve virkelig natt, en tent stjernehimmel, beskrives som en menneskerett. Å erfare mørket er både biologisk og psykologisk avgjørende hevder mange. Det handler ikke bare om naturlige rytmer og sykluser; hvordan alt liv pendler – ja pulserer– mellom lys og mørke, søvn og aktivitet. Det handler også om en gjenoppdagelse av menneskelig varhet og en sammensatt sanselighet, en femfoldig oppmerksomhet i verden; en form for orientering som millioner av år har innstilt i oss. Det hvite lyset er en voldsom forurenser.Ikke bare griper det inn i mørket og forstyrrer nattehimmelen på mange mils avstand. Det er også uheldig for menneskers og dyrs helse. Det forstyrrer livets fine prosesser: fuglers migrasjon, innsekters forplantning, rovdyrs jakt, alle veseners instinkter og biologiske klokke.»

Jeg vil runde av med en nylig erfart tilbakemelding fra en potensiell vinkraftnabo i Marker:

 «Under klagebefaringen i Marker tirsdag, fikk mange for første gang se hinderbelyste turbiner med totalhøyde over 150 m - da befaringsdelegasjonen dro to mil inn i Sverige for å se mot dobbeltanlegget Årjäng, som består av 22 stk. Vestas 112, med totalhøyde 175 m. Folk er vant med kystturbiner, totalhøyde under eller maks 150 m, med konstant rødt lys. Her fikk de se blinkende hvitt lys på 100.000 candela. Det var en forholdsvis mørk dag, og blinkenes intensitet på de avstandene vi observerte, 6,4 - 8 km, var ekstrem. Jeg tror mange var overrasket og lett sjokkerte over det de så. Samtlige turbiner var lyssatt.»

Takk for oppmerksomheten!