Oktober 2013 sendte LRL brev til NVE der aksjonsgruppa ba om at dens rettslige klageinteresse ble vurdert. Bakgrunnen for henvendelsen er at NVE tidligere har avvist klage fra tilsvarende aksjonsgrupper i vindkraftsaker. Dette begrunnes med manglende rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd, jf. § 33 annet ledd.

Februar 2014 sendte LRL en ny forespørsel om vurdering etter at konsesjonen var et faktum. Avventer vurderingen med spenning...

LRLs brev til NVE:

Aksjonsgruppen La Raskiftet Leve

v/styreleder Snefrid Reutz-Håkenstad

www.laraskiftetleve.com

Foretaksnr. 912 168 484

Norges Vassdrags- og energidirektorat

Middelthunsgate 29

Postboks 5091 Majorstua

0301 Oslo

Sendes kun pr. mail                                                             

                                                                                                       Søre Osen, 4. februar 2014

SPØRSMÅL VEDR. RETTLIG KLAGEINTERESSE

Viser til pressemelding av 31. januar 2014 der NVE melder om at Austri Raskiftet DA er tildelt konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for å bygge og drive Raskiftet vindkraftverk med nettilknytning og tilhørende infrastruktur i Trysil og Åmot kommuner, Hedmark fylke. I den anledning ønsker vi å få klarlagt om foreningen La Raskiftet Leve har rettslig klageinteresse.

Bakgrunnen for henvendelsen er at NVE tidligere har avvist klage fra tilsvarende aksjonsgrupper i vindkraftsaker. Dette begrunnes med manglende rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd, jf. § 33 annet ledd.

For de som er berørte av vindkraftplaner, er det av stor betydning å få klargjort sine rettigheter. Vi ber derfor NVE vurdere om vår aksjonsgruppe har rettslig klageinteresse ved en eventuell klage. Som grunnlag for vår henvendelse, vises det til forvaltningens veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11, samt til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2012/3041, 4. april 2013.

Vårt syn på saken:

For det første hevder vi at aksjonsgruppen oppfyller kravet til rettslig klageinteresse i foreliggende sak. Gruppens hovedmål er å bevare Raskiftet som det er i dag, herunder ivareta lokalbefolkningens interesser i området og hensynet til de som direkte berøres av vindkraftverket. Vi er engasjert i arbeidet for å ivareta frilufts- og naturverdier i Åmot og Trysil kommuner, og vil derfor være en viktig aktør i en sak som denne, der det oppstår skarp konflikt mellom nevnte hensyn og kraftutbyggerens intensjoner.

For det andre fremhever vi fordelen ved at en gruppe gis klagerett. På den måten kan en eventuell klage fra et stort antall berørte aktører trolig fremmes i form av et samlet dokument, framfor at NVE mottar en rekke individuelle klager. Det må også være en fordel for både NVE og tiltakshaver å kunne forholde seg hovedsakelig til ett rettssubjekt i den videre saksgangen.

Om vår aksjonsgruppe kan vi kort opplyse følgende:

La Raskiftet Leve er en ideell, frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Formelt stiftet 16. juni 2013 etter et år med mer løselig nettverkstilknytning. Registrert i enhetsregisteret med foretaksnummeret 912 168 484. Styret består av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. Vi holder våre medlemmer og nærmiljø oppdatert på vår hjemmeside www.laraskiftetleve.com  Pr. dags dato er det registret 42 674 besøk på hjemmesiden. LRL samarbeider med flere hytteeierforeninger i området som samlet omfatter over 500 hytter.

Vi ber om at denne henvendelsen besvares så raskt som mulig.

Med hilsen La Raskiftet Leve

v/styreleder Snefrid Reutz-Håkenstad

NVE ga følgende tilbakemelding ved første henvendelse:

NVE viser til deres henvendelse av 30.10.2013 om hvorvidt aksjonsgruppen La Raskiftet Leve har rettslig klageinteresse i henhold til forvaltningsloven § 28 første ledd.

Innledningsvis vil NVE kommentere at konsesjonssøknaden for Raskiftet vindkraftverk fortsatt er under behandling. Et grunnleggende vilkår for at NVE kan vurdere av om noen har rettslig klageinteresse, er at det foreligger et enkeltvedtak i saken og at vedtaket påklages. Dette følger klart av § 28 første ledd som sier at ”enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse.“ Dersom NVE mottar en klage, foretar vi en konkret vurdering av om vedkommende har rettslig klageinteresse, og denne vurderingen tar utgangspunkt i hvem som klager og innholdet i klagen. NVE kan derfor ikke gi en preliminær vurdering av om La Raskiftet Leve vil kunne ha rettslig klageinteresse.

Etter forvaltningsloven § 11 har NVE imidlertid en alminnelig veiledningsplikt til parter og andre interesserte. Vi vil derfor gi generell veiledning om aksjonsgruppers adgang til å påklage et enkeltvedtak.

I vurderingen av om en aksjonsgruppe har rettslig klageinteresse ser vi blant annet på gruppens tilknytning til saken (både tematisk og geografisk), om gruppen er representativ for de interesser den har som formål å ivareta (antall medlemmer, åpent eller lukket medlemskap, om den er veletablert med styre, vedtekter og medlemslister, om den er registrert i Brønnøysund-registrene og ikke minst aktivitetsnivå den generelt sett utviser). I tillegg ser NVE på hvorvidt klagegrunnene er av en slik karakter at de gir gruppen en rimelig grunn til å få dem vurdert av Olje- og energidepartementet. Ad-hoc-grupper (eller ”døgnflueaktige” organisasjoner) etablert med det formål å klage på et konsesjonsvedtak vil normalt ikke ha klagerett. Gruppen må altså ha et formål utover den enkelte saken.

Når en organisasjon eller forening fremmer en klage på et konsesjonsvedtak, er det gruppen som sådan vi vurderer. Dette gjelder selv om noen av enkeltmedlemmene skulle være berørt av vedtaket. Dersom en aksjonsgruppe vurderes til å ikke ha rettslig klageinteresse, utelukker ikke dette enkeltmedlemmenes rett til å klage på et konsesjonsvedtak. Dersom et vedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse innen klagefristen, har NVE etter forvaltningsloven § 28 en plikt til å ta klagen til behandling. Fremmes klagen av en aksjonsgruppe som har et stort antall medlemmer og noen av disse kan være direkte berørt av vedtaket, bør dette nevnes i en eventuell klage slik at NVE kan vurdere videre veiledning til de som er berørte.

NVE har tidligere avvist klager fra enkelte foreninger og aksjonsgrupper fordi disse ikke ble ansett for å ha rettslig klageinteresse. Vi vil imidlertid understreke at ingen saker er like, og at vi må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak for å kunne ta stilling til om klager har rettslig klageinteresse.

med vennlig hilsen

Erlend Bjerkestrand

Førstekonsulent

Seksjon for energikonsesjon

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Telefon 09575 eller direkte 22 95 92 98 

E-post nve@nve.no eller direkte erbj@nve.no

Web: www.nve.no

NVEs andre svar på LRLs andre henvendelse om vurdering av rettslig klageinteresse

NVE viser til deres henvendelse av 4.2.2014 om hvorvidt foreningen La Raskiftet Leve har rettslig klageinteresse i henhold til forvaltningsloven § 28 første ledd.

Beklager sent svar, jeg har hatt avspasering uten tilgang til arkivet vårt.

Innledningsvis vil NVE kommentere at vi ikke har mottatt en klage fra La Raskiftet Leve. Et grunnleggende vilkår for at NVE kan vurdere om noen har rettslig klageinteresse, er at det foreligger et enkeltvedtak i saken og at vedtaket påklages. Dersom NVE mottar en klage, foretar vi en konkret vurdering av om vedkommende har rettslig klageinteresse, og denne vurderingen tar utgangspunkt i hvem som klager og innholdet i klagen. NVE kan derfor ikke gi en preliminær vurdering av om La Raskiftet Leve har rettslig klageinteresse.

Etter forvaltningsloven § 11 har NVE imidlertid en alminnelig veiledningsplikt til parter og andre interesserte. Vi vil derfor gi generell veiledning om foreningers adgang til å påklage et enkeltvedtak.

I vurderingen av om en forening har rettslig klageinteresse ser vi blant annet på foreningens tilknytning til saken (både tematisk og geografisk), om gruppen er representativ for de interesser den har som formål å ivareta (antall medlemmer, åpent eller lukket medlemskap, om den er veletablert med styre, vedtekter og medlemslister, om den er registrert i Brønnøysund-registrene og ikke minst aktivitetsnivå den generelt sett utviser). I tillegg ser NVE på hvorvidt klagegrunnene er av en slik karakter at de gir gruppen en rimelig grunn til å få dem vurdert av Olje- og energidepartementet. Ad-hoc-grupper (eller "døgnflueaktige" organisasjoner) etablert med det formål å klage på et konsesjonsvedtak vil normalt ikke ha klagerett. Gruppen må altså ha et formål utover den enkelte saken.

Når en organisasjon eller forening fremmer en klage på et konsesjonsvedtak, er det gruppen som sådan vi vurderer. Dette gjelder selv om noen av enkeltmedlemmene skulle være berørt av vedtaket. Dersom en aksjonsgruppe vurderes til å ikke ha rettslig klageinteresse, utelukker ikke dette enkeltmedlemmenes rett til å klage på et konsesjonsvedtak. Dersom et vedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse innen klagefristen, har NVE etter forvaltningsloven § 28 en plikt til å ta klagen til behandling. Fremmes klagen av en aksjonsgruppe som har et stort antall medlemmer og noen av disse kan være direkte berørt av vedtaket, bør dette nevnes i en eventuell klage slik at NVE kan vurdere videre veiledning til de som er berørte.

NVE har tidligere avvist klager fra enkelte foreninger og aksjonsgrupper fordi disse ikke ble ansett for å ha rettslig klageinteresse. Vi vil imidlertid understreke at ingen saker er like, og at vi må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak for å kunne ta stilling til om klager har rettslig klageinteresse.

med vennlig hilsen

Erlend Bjerkestrand

Rådgiver

Seksjon for energikonsesjon

Innsigelse til konsesjonssaker – praktiske rutiner

Bakgrunn

I ny plan- og bygningslov er forholdet mellom konsesjonsbehandling og planbehandling av energianlegg endret for å sikre en mer effektiv saksbehandling. Det er ikke lenger reguleringsplankrav for konsesjonspliktige kraftproduksjonsanlegg, mens kraftledninger i regional- og sentralnettet er unntatt fra loven med unntak av loven kapittel 2 om kart og stedfestet informasjon og kapittel 14 om konsekvensutredninger. For å ivareta den innsigelsesadgangen som kommuner og statlige fagetater har hatt til reguleringsplaner, er det innført bestemmelser i energi- og vassdragslovgivningen om innsigelse og klagerett. Her gis en kort oversikt over reglene og beskrives hvordan disse skal praktiseres.

Regelverk

Reglene om adgang til innsigelse og klage går fram av energilovens § 2-1, vassdragsreguleringslovens § 6 nr 1, og vannressurslovens § 24. Av disse paragrafene framgår at plan- og bygningslovens bestemmelser om innsigelse skal tilpasses konsesjonslovene. Det gis også klagerett for de samme som har innsigelsesrett. Kommuner, fylkeskommuner, Sametinget og statlige fagetater har innsigelses- og klagerett. En innsigelse som ikke blir imøtekommet eller trukket, fører til at saken etter behandling i NVE også skal behandles av Olje- og energidepartementet.

Behandlingsrutiner

1. Hvis forslagene i en konsesjonssøknad som er på høring kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn innen interessene til en kommune eller en statlig etat, kan disse reise innsigelse mot utbyggingsforslaget. Har en i stedet mindre kommentarer eller justeringsforslag til søknaden, velges vanlig høringsuttalelse.

2. Innsigelser kan bare reises i den perioden konsesjonssøknaden er på høring, og siste frist for innsigelse er høringsfrist for søknaden. Innsigelse reises alltid skriftlig og en skal bruke ordet innsigelse i overskriften. Det kan ikke reises innsigelse mot en melding. Høringsinstanser som både har innsigelses- og klagerett skal velge innsigelse før vedtak. Bruk av klage er normalt aktuelt der en er uenig i vedtaket.

3. NVE skal arrangere minst ett møte med de som har reist innsigelse. Her går en gjennom den enkelte innsigelse og drøfter mulighet for endringer av prosjektet slik at innsigelsen kan trekkes. Møtet kan omfatte flere instanser som har reist innsigelse hvis NVE finner dette hensiktsmessig.

4. Innsigelsesmøtet følges opp med kommunikasjon mellom NVE og instansen for å avklare om innsigelsen kan trekkes. Hvis det ikke gis skriftlig bekreftelse på at innsigelsen trekkes, skal den regnes som opprettholdt.

5. Innsigelser skal synliggjøres i notatet tilknyttet NVEs konsesjonsvedtak eller innstilling. Her skal det omtales hva innsigelsen går ut på og hvorfor den ikke er imøtekommet. Det skal også framgå at saken pga innsigelsen vil blir oversendt OED når klagefrist er ute.

6. Når klagefrist er ute, skal NVE oversende innsigelser og eventuelle klager samlet til OED.

Klagene skal kommenteres på vanlig måte, innsigelsene skal være kommentert i bakgrunnsnotatet til vedtaket. Om innsigelser trekkes i klageperioden videresendes brev om dette.

7. Innsigelser vil normalt gis oppsettende virkning for vedtak fra NVE.

8. I høring av innstillinger fra NVE kan høringsinstansene også kommentere eller trekke

foreliggende innsigelser i saken, men ikke reise nye innsigelser.

9. OED behandler innsigelser og klager samtidig fram til et endelig konsesjonsvedtak, eventuelt med vedtak om at konsesjonen gir virkning som statlig plan. Ved innsigelser til forslag der NVE gir innstilling inngår disse tilsvarende i departementets merknader og forarbeider til regjeringens eller Stortingets vedtak.