På lederplass i GD 16. juli 2015:

GD MENER Konserndirektør Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva Energi viser glipptak på oppløpssiden til direktørvekslingen som finner sted om noen uker. Selskapets nye styreleder, Øystein Løseth, var først ute med signalet om mulig redusert eierutbytte. Senere har GD presentert Rinnans notat til eierne der han kommer med oppsiktsvekkende signaler.
For det første varsler energisjefen et møte med eierne 19. august han åpenbart ikke har avklart med eierutvalget i forkant. En oppsiktsvekkende svak sakshåndtering. For det andre presenteres eierne – kommuner og fylkeskommuner – for svært viktige policyendringer midt i sommerferien. Der begrunnelse og refleksjoner mildt formulert avgjort trenger å bli utdypet.
Gjennom finansielle operasjoner overfor eierne skal Eidsiva Energis gjeldsposisjon endres slik at selskapet ikke risikerer dårligere «rating» i markedet. En dårligere posisjon kan utløse dårligere lånevilkår. Som kan gi dårligere grunnlag for utbytte. Som kan gi dårligere vilkår for å satse på nye prosjekter i et allerede overmettet kraftmarked – noe av årsaken til dårligere priser.
Energibransjen er en langsiktig bransje. I innlandet er det få som kan måle seg med Eidsiva Energi. Som konsern, som kompetansebedrift, som satsingsvillig bedrift. Har noe likevel gått galt? Eller er noe i ferd med å gå galt?
Det er illevarslende når Mørkved Rinnan i GD onsdag må ty til hersketeknikker som harselering og nedsnakking av en kommunestyrerepresentant fra Gjøvik. Som ikke gjør annet enn å stille betimelige spørsmål. Slikt er ikke en avtroppende konsernsjef verdig.
Eidsiva Energi er inne i en endringstid – med ny styreleder, med ny toppsjef. Foregår det en oppvask i forkant, eller er oppvasken allerede etterlyst? Her bør kommuner og fylkeskommuner med stort alvor be om et bedre beslutningsgrunnlag enn det som til nå er lagt fram.
Eidsiva-konsernets mange selskaper bør kritisk ettergås før et eiermøte vedtar nye strategiske grep. Eventuelt med ekstern bistand. Rinnans utspill skjerper alvoret, og eierutvalget får en stadig viktigere rolle å ivareta.

Eidsivas årsresultater: 2012 – 2013 – 2014 - ifølge egne pressemeldinger

14. februar 2013: Lave kraftpriser påvirker Eidsivas resultat

2012 har vært preget av langt lavere priser på den nordiske kraftbørsen enn det som har vært vanlig de siste årene. Det har ført til at Eidsivas årsresultat for 2012 er redusert i forhold til 2011. Konsernet har et resultat etter skatt på 205 millioner kroner i 2012, mot 336 millioner kroner i 2011.

 - Stor vannkraftproduksjon i Norge, stor produksjon i kjernekraftverkene i Sverige og forholdvis milde temperaturer gjorde at kraftprisene holdt seg lave gjennom hele 2012. En vesentlig del av Eidsivas inntekter kommer fra kraftproduksjonen. Svingninger i kraftprisen slår derfor direkte ut på årsresultatet, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva.

- Kraftprisene ser også ut til å holde seg forholdvis lave i de kommende årene, og Eidsiva er i gjennomføringsfasen av et produktivitetsprogram i konsernet. Programmet bedrer resultatet etter skatt med 100 millioner kroner i perioden 2012 til 2014, sier konsernsjefen.

Driftsinntektene for 2012 ble 3,5 milliarder kroner, en reduksjon på cirka 600 millioner kroner fra 2011 på grunn av et lavere prisnivå på kraft. Driftsresultatet ble 755 millioner kroner. Det er cirka 300 millioner kroner lavere enn i 2011. Finanskostnadene utgjør 296 millioner kroner, som er en økning på 119 millioner kroner. Endringen skyldes renter på det etablerte ansvarlige lånet fra konsernets eiere. Lånet ble etablert ved konvertering av aksjekapital. Skattekostnaden - selskapsskatt og grunnrenteskatt på kraftverkene - ble på 254 millioner kroner. Det er mer enn en halvering av skattekostnaden fra 2011.

Investeringene utgjør 755 millioner kroner. Utbygging og forsterkning av nettvirksomhetene utgjør 359 millioner kroner og 319 millioner kroner gjelder fornybar energi, fordelt med 181 millioner til vannkraft og 138 millioner kroner innen bioenergi. Resterende 77 millioner kroner fordeler seg på de andre virksomhetsområdene.

Konsernet har mange nye fornybarprosjekter innen bioenergi, vannkraft og vindkraft under utvikling og utbygging. Hvis disse realiseres, innebærer det investeringer i Oppland og Hedmark på over 3 milliarder kroner. I tillegg vil det innenfor nettområdet komme investeringer på over 2,5 milliarder kroner.

Eidsiva opprettholdt sin høye markedsandel på strømkunder også i 2012, og lå for annet år på rad på beste plassering på konkurransetilsynets liste med strømproduktet eStandard.

********************************************************************************

13. februar 2014: Fornøyd med resultatet og driften

Eidsiva hadde et resultat etter skatt på 261 millioner kroner i 2013. Det er 52 millioner kroner bedre enn i 2012. 
- Sett i forhold til prisnivået på kraft, er vi fornøyd med resultatet og vi er fornøyd med driften i konsernet, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. 

Kraftprisene har vært høyere enn fjoråret, men de er fortsatt på et nivå under 30 øre kWh. 
- Det er hyggelig å konstatere at Eidsiva for tredje året på rad kan vise til den rimeligste strømavtalen (standard variabel), basert på Konkurransetilsynets liste. Det er også gledelig med den positive kundeveksten i Eidsiva bredbånd, sier konsernsjefen.

Eidsiva har investert om lag fem milliarder kroner i fornybar energi og overføring av kraft de siste seks årene, og de neste årene blir aktivitetsnivået enda høyere.
- Med to vindkraftkonsesjoner og konsesjon for bygging av Rosten kraftverk i Gudbrandsdal, og flere andre store prosjekter innen vannkraftproduksjon, bioenergi og overføring av fornybar energi, vil Eidsiva kunne investere rundt en milliard kroner i året de kommende årene, forteller Mørkved Rinnan.

Eidsivas driftsinntekter for 2013 ble fire milliarder kroner. Det er en økning på cirka 400 millioner kroner fra 2012. 

Driftsresultatet for 2013 ble 950 millioner kroner. Det er cirka 200 millioner kroner mer enn i 2012. Finanskostnadene utgjør 342 millioner kroner, som er en økning på 50 millioner kroner. 

Resultat før skatt ble 608 millioner kroner. Konsernets skattekostnad - selskapsskatt og grunnrenteskatt på kraftverkene - ble på 347 millioner kroner.

************************************************************************************

16. februar 2015: God drift i Eidsiva - konsernets sju virksomheter i 2014

Eidsiva oppnådde et driftsresultat i 2014 på 741 millioner kroner. Årsresultatet inneholder store ekstraordinære poster. Korrigert for disse ble driftsresultatet på cirka 880 millioner kroner. Virksomhetene har levert til dels sterke resultater, men både Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Bioenergi har svekket inntjening på grunn av mildt vær og lave kraftpriser. Også i 2014 ble investeringsaktiviteten høy med totale investeringer i varige driftsmidler på 915 millioner kroner.

Konsernets posisjoner med fastrente på flere lån og bundet vekslingskurser Euro mot norske kroner i vannkraftleveransene medfører mindreverdier ved regskapsavslutningsdagen 31.12 på cirka 180 millioner kroner. Lave renter og sterk Euro er bra for Eidsiva. For de kommende år vil den positive resultateffekten være større enn mindreverdiene per 31.12. Ved en snarlig renteoppgang og en styrket norsk krone vil konsernet få en ekstraordinær inntekt i samme størrelsesorden som mindreinntekten i 2014. Konsernets pensjonsforpliktelser har utviklet seg positivt i året som gikk.  Den ekstraordinære inntekten for 2014 ble 162 millioner kroner.

Ordinær selskapsskatt på 27 %, samt skatt på kraftproduksjonen, såkalt grunnrenteskatt på 31 %, er beregnet til cirka 220 millioner kroner i sum for 2014. Resultat etter rentekostnader, ekstraordinære poster og etter skatt ble 203 millioner kroner som er 42 millioner kroner lavere sammenlignet med 2013.

Gjennomsnittlig spotpris for kraftproduksjon (Nordpool-pris referert Oslo) i 2014 har vært 27,33 Euro/MWh (22,9 øre/kWh) mot tilsvarende i 2013 på 37,56 Euro/MWh (29,2 øre/kWh).

En variasjon på ett øre per KWh i kraftpris betyr cirka 35 millioner kroner i endret resultat før skatt for Eidsiva.

Av de totale på 915 millioner kroner i investeringer i 2014 kan nærmere 455 millioner kroner henføres til nettvirksomheten, 146 millioner kroner til vannkraftvirksomheten og 192 millioner kroner til området bioenergi. Selskapet har totalt 5,5 milliarder i lån i tillegg til eiernes ansvarlige lån på 1,5 milliarder kroner. Konsernets kredittsituasjon er god med en bankrating på BBB+ og ubenyttede kredittrammer på over en milliard kroner. Konsernets bokførte totalkapital er per 31.12. 15,8 milliarder kroner – verdijustert totalkapital, konsernets totale aktiva, vurderes til cirka 19 milliarder kroner. Verdijustert egenkapital/aksjeverdi vurderes til cirka 8 milliarder kroner. Det utgjør en egenkapitalprosent på 42 %. Da er eierlånet på 1,5 milliarder kroner ikke inkludert.

Utsiktene for året 2015 er positive for de fleste forhold, men med et klart unntak for norske kraftpriser hvor det er stor usikkerhet for både den kortsiktige og langsiktige utviklingen. Dette gjør at konsernets eventuelle beslutninger i ny kraftproduksjon blir krevende. Vannkraftprosjektet Kåja i Vinstra er allerede lagt til side på grunn av de lave kraftprisene.

Etablering av nye, avanserte strømmålere til 155.000 husstander er et nasjonalt prosjekt som starter i 2016 og avsluttes i 2018 med en investeringsramme på 700 millioner kroner for Eidsiva Nett.

Elverum Energi AS (100 % eiet av Elverum kommune) ble fra den 14. januar 2015 ny aksjonær i konsernet med en eierprosent på 1,25 %.

Konsernet har nå 27 kommuner og to fylkeskommuner som direkte og indirekte eiere.

********************************************************************************************

30. mars 2015: Eidsiva Vekst med godt resultat

Eidsiva Vekst AS fikk et resultat etter skatt på nær 170 millioner kroner i 2014. Årsaken til det gode resultatet er i første rekke salget av Eidsiva bredbånd AS til morselskapet Eidsiva Energi AS og gode resultater i Moelven-konsernet, der Eidsiva Vekst er deleier.

Eidsiva Vekst er Eidsivakonsernets datterselskap med ansvar for investeringer, regionale utviklingsprosjekter og innovasjon. Selskapet holder til på Gjøvik, og er involvert i en rekke prosjekter innenfor regional utvikling i Hedmark og Oppland.

Viktig infrastruktur
- Salget av Eidsiva bredbånd til Eidsiva Energi AS er et godt eksempel på hva arbeid med innovasjon og utvikling i regionen kan gi av resultater. Eidsiva Vekst oppnådde en gevinst på hele 163 millioner kroner ved salget av bredbåndselskapet, sier direktør Thor Svegården i Eidsiva Vekst. Eidsiva bredbånd har i sin utviklingsperiode fram til i dag sørget for at infrastruktur i form av fiber er bygd ut i store deler av Innlandet. 
- Dette er et stort løft, og en forutsetning for bedriftsetableringer og økt bosetting i regionen, mener Svegården.

Regional utvikling
- Det gode resultatet i Moelvenkonsernet i 2014 har også bidratt til Eidsiva Veksts gode resultat, sier Svegården. Eidsiva Vekst er nest største aksjonær i Moelven Industrier og eierandelen har gitt god avkastning.
Aktiviteten i Eidsiva Vekst er rettet mot prosjekter både innenfor og utenfor Eidsivakonsernet. Selskapet er engasjert i en rekke regionale utviklingsprosjekter som pådriver for utbygging av jernbane (InterCity), utvikling av høyskolene i regionen og el som drivstoff i vegtransporten. Eidsiva Vekst har i tillegg en sentral oppgave i å styrke Eidsivas konkurransekraft. 
- Det legges i dette arbeidet spesielt vekt på innovasjonsevne og kompetanseheving på en rekke relevante fagområder. Samtidig skal vi bidra til fortsatt vekst og utvikling i de selskapene Eidsiva har interesser i utenfor konsernet, sier Svegården.