La Raskiftet leve! ~

La Raskiftet leve

Org.nr. 912 168 484

Norges vassdrags- og energidirektorat

Postboks 5091 Majorstua

0301 OSLO

Sendes pr. mail

Kopi sendes Åmot og Trysil kommuner Søre Osen, 19.10.2013

Kommentarer tilleggsutredning – Raskiftet vindkraftverk

1.0 Innledning

Det vises til brev fra NVE 16. september d.å. hvor frist for kommentarer til tilleggsutredningene er satt til 20. oktober 2013.

Aksjonsgruppa La Raskiftet leve (LRL) inngir med dette sine kommentarer vedrørende tilleggsutredninger i temaene fugl og pattedyr, forholdet til kommuneplaner og hinderlysmarkering.

LRL er en ideell, frittstående og politisk uavhengig organisasjon som har til formål å bevare området Raskiftet i Trysil og Åmot kommuner fritt for vindturbiner og tilhørende industrianlegg. For nærmere informasjon om aksjonsgruppa og konsekvenser av landbasert vindkraftindustri i sårbare naturområder, se www.laraskiftetleve.com

Det er ikke framkommet noe i tilleggsutredningene som har endret LRLs holdning til Raskiftet vindkraftverk. La Raskiftet leve!

2.0 Kommentarer til tilleggsutredning fugl og pattedyr.

Den nye rapporten er grundigere enn den forrige, men vi har tre viktige innvendinger:

1) Rapporten undervurderer bestander av flere viltarter i forhold til det som er observert av lokale. Observasjoner under jakta i 2013 viser for eksempel at storfuglbestanden er betydelig større enn tilleggsrapporten beskriver. Det ble gjort mange observasjoner av særlig tiur i Raskiftområdet mens det var flere kull sør i området rundt Halvorsberget. Kunne også se bra bestand av orrfugl. Den er lett å observere denne tiden på året siden den spiller i tåka tidlig på morgenen. Noen kull med lirype ble også sett. Rovfugl, rev og mår er også noe som ble observert, noe som tilsier at mattilgangen i området er bra. Vi så hare som allerede er i ferd med å skifte til vinterantrekk. Hvit hare på barmark er ett utsatt bytteobjekt. Rådyrbestanden er tydelig økende. Elgbestanden ser ut til å være stabil. Når det gjelder rovdyr hadde et jaktlag besøk av en bjørn en av de første dagene i jakta, og det ble «slått» en elgkalv. Samme jaktlag så spor etter minst to ulver samt avføring fra ulv med elgbrodd i. Når en allerede vet at det er jerv og gaupe i området må en beskrive området som rikt på fugl og dyreliv.

Utrederne har så vidt vi kan bedømme brukt anerkjente metoder for datainnsamling, men har tross alt bare oppholdt seg i området i en svært begrenset periode, og har rimeligvis ikke kunne dekke hele det aktuelle området like godt. Det er vel kjent at dette kan medføre underestimering av bestander, og er et stadig tilbakevendende konflikttema ikke minst i rovviltforvaltningen.

I senere tid har myndigheter på alle nivåer, lagt økende vekt på lokal erfaringskunnskap som en viktig del av beslutningsgrunnlaget i saker som gjelder forvaltning av naturressurser. Dette ser vi tydelig når det gjelder utforming av politikk og forvaltningsregimer for rovdyr og nye verneområder, for å ta to eksempler. Begrunnelsen er delvis å skaffe til veie mest mulig komplett kunnskap (og der kan lokal erfaringskunnskap ofte supplere ekspertenes kunnskap), og delvis å redusere konfliktnivået i kontroversielle saker. Vi mener at samme tankegang bør gjøres gjeldende for kraftutbygging, og antar at vi har myndighetenes støtte for dette. Vi vet imidlertid at lokal kunnskap ofte settes lik lokale næringsutøveres – og særlig grunneieres – kunnskap, og da er gevinsten begrenset, ettersom denne vil være preget av et bestemt perspektiv. Vi mener det er selvsagt at alle interessegrupper må få bidra med sin – ofte omfattende – kunnskap om et gitt saksfelt. Det er et problem at KU-prosesser ikke har gode nok mekanismer for å trekke lokal kunnskap inn i selve utredningsprosessene.

2) Rapporten tar ikke hensyn til sumvirkninger i form av arealbeslag i stadig større områder, også områder som er lite påvirket.

Det er et stort problem med konsesjons- og planprosesser at vi som arbeider for å bevare norsk natur for kommende generasjoner, tvinges til en jakt på "rødlistearter" og særegne naturtyper, som så kan kvantifiseres og holdes opp mot det som er "vanlig i regionen". En høringsuttalelse er kanskje ikke stedet for kritikk av de kriteriene NVE må holde seg til, men vi må likevel få peke på at dette kvantifiseringsregimet gjør det vanskelig å få nok oppmerksomhet rundt det som kanskje er den aller største trusselen mot norsk natur; nemlig den gradvise nedbyggingen av sammenhengende naturområder. Vi snakker ikke her om "villmarksområder" definert etter DNs strenge kriterier, men om naturområder som i varierende grad har det vi kan kalle et opprinnelig preg. Hvis naturområder er store, er det åpenbart at mange av deres elementer er "trivielle" i den forstand at de er vanlige og ikke står i fare for å forsvinne fra jordas overflate. At slike store naturområder finnes, med alle sine "trivielle" landskapselementer, er imidlertid av stor økologisk betydning, og har like stor betydning for menneskers livskvalitet.

Et hovedproblem med den omsøkte kraftutbyggingen er nettopp at den spiser seg inn i et stort, sammenhengende naturområde. I nord har vi allerede Forsvarets store øvingsområde, og både Osa, Osensjøen og Søndre Rena er strekt preget av kraftutbygging. Utbygging av hyttefelt, slik som nord for Osensjøen, kan ha mange positive sider, men innebærer også et press på naturen. Derfor er det samlede presset på utbyggingsområdet allerede stort, og det bør ikke være aktuelt å øke det ytterligere.

3) Et viktig og generelt problem med slike utredninger, som sjelden diskuteres, er bruken av skjønn når konsekvenser skal vurderes. Som de aller fleste slike rapporter, presenterer også denne definitive klassifiseringen av konsekvensgrad (liten, middels, osv.) , som regel uten at grunnlaget for klassifiseringen er tydelig. Vi ser da bort fra at det henvises til en ti år gammel håndbok fra Statens Vegvesen, som må sies å representere en ganske liten del av den samlede internasjonale litteraturen om konsekvensutredninger. En ting er at denne håndboka formidler én av mange mulige måter å systematisere konsekvensvurderinger på; men viktigere er det at selve vurderingene aldri kan gjøres i et verdimessig vakuum, og alltid vil preges av forutsetninger som utrederne legger inn.

At utrederens subjektive vurderinger spiller en rolle, er verken kritikkverdig eller i seg selv problematisk. Det er tvert i mot en selvfølge, fordi det er uunngåelig. Men når disse ikke drøftes eller settes opp mot alternative vurderinger, men derimot framstår som klare og entydige – "objektive" – konklusjoner, er det ganske enkelt villedende. Som beslutningsgrunnlag for en stor utbygging i et naturområde uten mange inngrep fra før, må det betraktes som tilnærmet verdiløst. Selv om den faglige kvaliteten er akseptabel, slik tilfellet synes å være her, vil selve vurderingen av konsekvensene være preget av mange faktorer. I denne rapporten gis en rekke beskrivelser som like godt kunne brukes som argumenter for å ikke bygge ut. Etter vårt syn er det bare et «utbyggingsvennlig» grunnperspektiv som gjør det mulig å bagatellisere skadevirkninger slik utrederne gjør her.

Utrederne skal ha honnør for å peke på sekundærvirkninger, som i dette området kan forventes å bli betydelige (ikke mist hogst i gammel skog). Men også her kan en fra en mindre utbyggingsvennlig synsvinkel si at negative effekter bagatelliseres.

Vi finner også selektiv – og meget begrenset – bruk av litteratur om konflikter i forbindelse med vindkraftverk. Det finnes utvilsomt en mengde litteratur som konkluderer annerledes enn den svenske rapporten det vises til, fra samarbeidsprosjektet «Vindval». Det kan en lett se om en følger med litt i internettfora som er kritiske til vindkraft, se for eksempel http://www.epaw.org/ . Her refereres ikke sjelden vitenskapelig litteratur om ulike problematiske aspekter av vindkraft. På grunn av begrenset kapasitet (alt vårt arbeid er basert på frivillighet) har vi ikke kunne sette oss så godt inn i denne litteraturen, men konstaterer at det finnes et betydelig tilfang. Det er da skuffende at denne rapportens litteraturliste er så tynn.

3.0 Kommentarer til tilleggsutredning forholdet til kommuneplaner

Etablering av vindkraftverk på Raskiftet og ny ledningstrasé er ikke forenlig med de kommunale planene for området. Snarere tvert imot. Industrietableringen vil være direkte i strid med planenes ordlyd, visjoner og formål.

Dette illustreres godt med utgangspunkt i Åmot kommune sin plan for Osensjø-området:

«Kommunedelplan for Osensjøområdet har som formål å legge til rette for en positiv samfunnsutvikling i Osen området med:

A. tilrettelegging for attraktive boligtomter på Osnesset

B. muligheter for spredt bosetting

C. hyttebygging både ved sjøen og i høyden på en måte som skaper lokal verdiskaping

D. videreutvikling av reiseliv med blant annet tilrettelegging for videre utvikling av campingplasser og reiselivsanlegg

E. økt tilrettelegging av Osmundsand Friluftsområde samt tur-/ sykkel stier og skiløyper

F. ny bruk av skogskoletomt på Osnesset

G. tilrettelegging for økt båtbruk på Osensjøen inkl. viktige miljøkrav

H. ivaretakelse av kulturminner og kulturlandskap

I. en god forvaltning av naturen og det biologiske mangfold

Planens visjon er at:

Osen-området skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht helårs turisme / reiseliv med hovedvekt på natur-/ kulturopplevelse og spesielt vannbaserte aktiviteter»

Det må være opplagt for enhver at en industrialisering av et 27 kvadratkilometer stort området på Raskiftet overhodet ikke lar seg forene med foreliggende planverk.

Swecos hovedoppsummering i tilleggsutredningen er treffende:

«Antallet eksisterende og planlagt inngrep omkring Osensjøen er forholdsvis mange. I tillegg til veier og mindre kraftledninger, som mange ikke tenker på som negative inngrep, finnes det skytefelt, vannkraftregulering og planer om hytter, vindkraft og motorsportanlegg. Disse er hovedsakelig spredt utover et relativt stort omland. Det er ikke tatt stilling til om antallet inngrep overskrider noen «tålegrense» i området, men vi ser at Osensjøen og nærliggende områder på vestsiden har mange inngrep i dag, og flere under planlegging. Spørsmålet om alt dette er i tråd med kommunedelplanens visjon, vil det være opp til politikerne å vurdere. Vurderingen vil være helt avhengig av hvilken vekt man legger på de ulike fordelene og ulempene, både av vindkraft og andre forhold.»

Kommunene må derfor si nei til Austris konsesjonssøknad.

For alle som har innrettet seg i tillit til eksisterende planer, vil kommunal aksept av vindkraftutbyggingen fortone seg som et svik. Hundrevis av tomter og hytter er tilrettelagt og bygget. Det er selvsagt utilbørlig at kommunene over natten endrer sine arealplaner så drastisk.

Vi tror at tomter og hytter ved Osensjøen vil måtte reprises fullstendig idet markedet vil endre seg når vindkraftverket kommer.

På bakgrunn av at iskastproblematikken vil måtte medføre avstenging av industriområdet av sikkerhetsmessige årsaker, er varslede planer om allmennhetens adgang til internveiene og anlegging av skiløyper og stier også kullkastet. Dette begrunner ytterligere tilsidesettelse av opprinnelige og vedtatte kommunale intensjoner og planer for Raskiftet. Raskiftet vil ikke bli tilgjengelig for allmennheten!

For kommunene er det snakk om et verdivalg. Det går ikke an å være verter for dette kraftverket samtidig som kommunene ønsker å profilere seg som friluftslivs- og turismedestinasjon med vekt på «natur-/kulturopplevelser», jfr. formuleringer i Åmot kommunes planverk. Her må man ta et valg!

Vi ser at flere berørte har varslet at man vil holde kommunene økonomisk ansvarlig for tap som oppstår for de som har innrettet seg etter kommunenes planer dersom kommunene endrer disse i forbindelse med vindkraftverket på Raskiftet. Kommunene bør utrede disse ansvarsforholdene.

Når det gjelder virkningene for turisme og næringsliv, nøyer LRL seg med å vise til Destinasjon Trysil og Osensjøen Reiselivslag v/Jan Skogheim sine uttalelser. Særlig sistnevnte, som er en av de aller største reiselivsaktørene, frykter negative konsekvenser av en eventuell utbygging. Det må tillegges vesentlig vekt.

NVE må tillegge det avgjørende vekt at en utbygging på Raskiftet er i strid med kommunale planer som svært mange har innrettet seg i tillit til gjennom de senere årene. Det er ikke god samfunnsøkonomi å industrialisere et område som det nylig er investert hundrevis av millioner i, bl.a. gjennom bygging av hundrevis av høystandard hytter.

4.0 Kommentarer til tilleggsutredning hinderlysmarkering

Det er stor usikkerhet forbundet med hvordan lyssettingen av vindturbinene vil virke visuelt i Raskiftet og langs vestsida av Osensjøen. I følge NVEs vurdering vil kravet til visualisering av lysmerking dekkes av Austri Vinds planlagte visualiseringsfilm. I Østlendingen 31. mai 2013 kommer Ola Børke med følgende uttalelse: «Filmen skal vise hele prosjektet med snurrende turbiner natt og dag, sett fra forskjellige steder i landskapet.» Dessverre uteblir nattvisualiseringene.

LRL mener derfor at 3D- filmen ikke oppfyller kravet til visualisering av lysmerking som begrunnes i:

Vindturbinene er ikke merket med rødt eller hvitt blinkende lys på dagtid
Hinderlys kveld/natt med blinkfrekvens 40-60 pr. minutt er ikke visualisert
Hurtig «kamerablikk» over utvalgte fotostandpunkter gir avgrenset gjengivelse av turbinenes visuelle innvirkning på landskapet

Tilleggsutredning uten nye svar

Vi registrerer fortsatt usikkerhet rundt:

Når evt. ny merkeforskrift trår i kraft
Endelige krav
Valg av teknologi for reduksjon av lysforurensing av vindkraftverk
Om Luftfartstilsynet stiller seg positiv til radarstyrte hinderlys. Har tidligere uttalt at de ønsker seg en forskrift som er mest mulig teknologiuavhengig.
Antall meldepliktige turbiner. Kartet viser et forslag som kan endre seg når detaljplanene for plassering av vindturbinene kommer på plass etter evt. tildelt konsesjon.

7. oktober kunne Teknisk Ukeblad melde om at radarvarslingssystemet OCAS, kjøpt opp av Vestas 2011, legges ned i Norge. Etter at merkingen med moderne radarteknologi spilte fallitt, går kraftselskapene nå tilbake til den tradisjonelle merkingen av luftspennene. Om nedleggelsen kan få konsekvenser for Vestas videre satsing på radarstyrte hinderlys i vindkraftverk, vil framtiden vise.

Ny merkeforskrift gjør kontroversielle vindkraftverk enda mer kontroversielle

Både Norwea og Den Norske Turistforeningen har tatt sterkt til ordet mot Luftfartstilsynets forslag til ny merkeforskrift som vil medføre betydelig mer sjenanse og lysforurensning på bakkenivå – særlig i kuperte områder. Merete Habbestad, kommunikasjonssjef DNT, mener de foreslåtte merkekravene styrker argumentene mot mange av de planlagte vindturbinene på land, og at lyssatte vindturbiner vil forandre mye av naturlandskapet.

Når vindturbiner øker graden av synlighet, øker også graden av problemer knyttet til visuelle forstyrrelser, økende stress og helsepåvirkning grunnet dårlig søvn. Det er en kjensgjerning at konsekvenser knyttet til lysforurensing, øker motstanden mot vindkraftprosjekter. Gjennom å skape forventninger til radarteknologiens muligheter til å redusere lysforurensing, håper vindkraftselskapene å oppnå større aksept for vindkraftutbygging. Austri Vind er intet unntak. Det er sågar avtalefestet at: «Austri forplikter seg til å anskaffe teknologi som minimerer lysforurensing fra anleggets hinderlys.» Om/hvilken form for alternativ merking som evt.vil bli benyttet i Raskiftet, kommer ikke fram av tilleggsutredningene.

Med vennlig hilsen

Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder LRL

Kommentarene er sendt inn på vegne av aksjonsgruppa.

La Raskiftet leve

Org.nr. 912 168 484

Trysil kommune

sendes på e-post

Søre Osen, 15.09.2013

Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel 2013-2024 – Trysil kommune

1. Innledning

Viser til revidert forslag til kommuneplanens arealdel 2013-2024 med konsekvensutredning som er lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 16.09.2013. På vegne av aksjonsgruppa La Raskiftet leve (LRL) inngis med dette en uttalelse vedrørende forslag til vedtak om båndlegging av Raskiftet i påvente av vedtak etter energiloven.

2. Natur- og miljøforvaltere i en langsiktig arealpolitikk

En arealplan skal være med på å sikre en langsiktig, bærekraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- og kulturmiljøressursene i en kommune, og er i tråd med Trysil kommunens langsiktige arealpolitikk (delmål 1) som skal «bidra til en langsiktig forvaltning av arealer som er viktige for jordbruksproduksjon, rekreasjon, kommersiell aktivitetsutvikling, biologisk mangfold, samt sikre arealer som har en egenverdi i form av villmarkspreg, eller mangel på større inngrep, eller som har viktige kulturlandskapsverdier og beitemuligheter.» Siden norske kommuner har en rolle som landets viktigste arealforvaltere, vil hensynet og tilretteleggingen for naturmangfold og økosystemtjenester avhenge av hvordan politikerne skjøtter denne rollen. Så langt har Halvorsberget, Ulvsjøfjellet og Raskiftet-området vært skjermet mot utbygging av framsynte kommunepolitikere på grunn av sine unike natur- og opplevelseskvaliteter. I gjeldende arealplan har området status som landbruk, natur og friluftsliv med særskilte naturforvaltningsinteresser. Formålet med avgrensingen er å bevare større sammenhengende naturområder der det tas vare på dyre- og plantelivet, verdifulle kulturlandskap, kulturhistoriske verdier og muligheten for å ferdes i større sammenhengende naturområder. I dag er regionens mest intakte naturområde truet av vindkraftplaner, og er lagt inn i plankartet som hensynssone båndlagt i påvente av planlegging og vedtak etter energiloven.

3. Båndlegging i påvente av vedtak etter energiloven.

I følge utskrift fra formannskapsmøtet 6. desember 2010 hadde Austri Vind signalisert at de ville komme med et innspill om Raskiftet vindkraftpark i revisjonen av arealplanen (innspillet journalført 30. november). Om signalet skriver formannskapet:

«Om det vil bli lagt inn noe område for vindmøllepark i denne revisjonen er for tidlig å si noe om nå. Først må innspillet komme, og så må en gjennom arealprosessen vurdere om det er aktuelt å legge inn et slikt område i planen før en i det hele tatt vet om det er tilstrekkelig vindressurser i området.»

Tilstrekkelige vindressurser, eller ei, formannskapet velger å fremme forslag om å båndlegge Raskiftet på vårparten. 23.08.2011 legges arealplanen ut til offentlig ettersyn med frist for innspill 17.10.2011. Forslaget fremmes uten at det foreligger en konsekvensutredning eller beskrivelse av tiltaket. Høyst merkverdig! I arealplanen er forslag til vedtak verken belyst, eller vurdert, i forhold til eventuelle alternativer, områdets egnethet for vindkraft, gjeldende reguleringsvedtak og hensynssoner, konsekvenser for framtidig arealbruk, eller mottatte innspill til nye utbyggingsplaner for østsida av Osensjøen. Og det i en revidert arealplan som skal oppgraderes til PBL av 2008, og som stiller strengere krav til planbeskrivelse, forutsigbarhet og medvirkning. Siden Raskiftet har status som LNF-område med særlige naturforvaltningsinteresser, og er utpekt som planområde, burde områdets verdier i det minste vært omtalt/kommentert i en langsiktig arealplan. Osensjøen er også et satsingsområde for turisme/reiseliv – et samfunn, som i følge kommuneplanen, skal bidra til at Trysil når målet som Nordens ledende bærekraftige helårs reiselivsdestinasjon. Det er derfor kritikkverdig at ikke området innlemmes i målsettingen, da hensikten med rullering av kommuneplanens arealdel blant annet var å gi Trysil anledning til å ta et nytt blikk på hvordan arealplanleggingen kunne tilrettelegge for å nå dette målet.

4. Planprosessen

Kommuneplanens arealdel setter bestemmelser og en ramme for hvordan kommunen skal utvikles i planperioden, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og retningslinjer. Planleggingen skal fremme helhet, og kommunens utfordring er å forvalte ressursene, samordne sektorer, oppgaver og interesser slik at løsningen blir den best mulige for alle. Det er viktig med tidlig samarbeid med alle parter og aktører, slik at grunnlaget for god planlegging blir lagt. Gjennom gode planprosesser skal ulike interesser få fremme sitt syn. PBL legger opp til at informasjon og mulige konflikter skal på bordet tidligst mulig, og alternative løsninger utredes. Ved klagemuligheter og bestemmelser om erstatning, skal planleggingen også gi rettsikkerhet for den enkelte.

Utskrift fra omtalte formannskapsmøte ga tydelig uttrykk for at formannskapet ble begeistret da Austri presenterte vindkraftplanene tidlig høst 2010, og ga Austri mandat til å gå videre med vindkraftplanene. Dispensasjonssøknaden lå klar cirka medio september, og kommunen går i gang med planarbeidet. Omtrent samtidig med varsel om planoppstart, slipper Austri meldingen om Raskiftet vindkraftverk under et informasjonsmøte i Søre Osen 4. oktober. Meldingen redegjør for at kommunen vurderer å båndlegge området til vindkraft: «Planene er meldt inn til kommunen som vurderer å båndlegge området til vindkraft, i påvente av et vedtak etter energiloven.» Konsesjonsprosessen holder et forrykende tempo! Fra å bli etablert som selskap våren 2010, til å levere innspill 30. november, må betegnes som pågående planstrategi. I tillegg skal andre alternativer til Raskiftet ha vært vurdert!

Hvordan hadde kommunen tenkt at folk i Søre Osen skulle kunne gi tilbakemelding og forstå arealplanens forslag om vedtak om båndlegging, når det ikke var lagt inn noe materiale man kunne vurdere forslaget ut i fra? Dessuten var høringen godt i gang før meldingen var et faktum. Tidlig medvirkning og forutsigbarhet skal vektlegges i kommunale planprosesser. En god planprosess bør derfor være forutsigbar samt sikre at alle interesser blir ivaretatt på en god måte. Da kommunen valgte å holde vindkraftplanene unna avklaringen av problemstillinger ved utarbeidelse av planprogram, ble lokalbefolkningen fratatt sin demokratiske rett til å komme med innspill som grunnlag for videre diskusjon om planforslaget. Slik behandler man ikke lokaldemokratiet! Selv om vindkraftplanene var i en tidlig fase, lå det et klart ønske om etablering av Raskiftet vindkraftverk bak hensikten med å oppføre vindmålemasta på Ulvsjøfjellet.

5. Stram framtidsplan

Det kommer tydelig fram av konsekvensutredningen at ASK Rådgivning AS har vært nødt til å forholde seg til en stram framtidsplan:

«Pga. av en stram fremdriftsplan har en måttet kjøre konsekvensutredningen parallelt med ferdigstilling av planbeskrivelsen, bestemmelser mm. Dette har ført til at konsekvensutredningen har vært en fortløpende vurderingsprosess.»
«Som følge av en stram fremdriftsplan for utarbeidelse av kommuneplanen, har det ikke vært tidsmessig mulig å ta kontakt med miljø- og samfunnsaktører utover de offentlige myndighetene som er nevnt i tabellen under. I tillegg har den stramme fremdriftsplanen begrenset i hvilken grad konsekvensutredning og miljø-/samfunnshensyn kunne integreres i planarbeidet.»

Det er et svakt punkt ved arealplanen at stram framtidsplan har påvirket kvaliteten på planarbeidet og lagt begrensninger for arbeidet med konsekvensutredningen. Når man først vedtar å revidere arealplanen, bør det avsettes tilstrekkelig med tid. Hva som ligger til grunn for den stramme framtidsplanen vites ikke. Av tidsmessige årsaker har det ikke vært mulig å ta kontakt med miljø- og samfunnsaktører utover de offentlige myndighetene. Det er synd. Miljø- og samfunnsaktører er ressurser som sitter på uregistrert kunnskap, og kan være en pådriver for en bedre og mer helhetlig naturforvaltning som Trysil så sårt trenger. Viktig at miljø- og samfunnshensyn integreres i videre planarbeid, og bør opprioriteres.

6. Ikke absolutt reguleringsplikt for vindkraftverk

Den nye PBL endret forholdet mellom konsesjonsbehandling og planbehandling av energianlegg:

«For vindkraftverk i den størrelsen det her er tale om kreves konsesjon iht. energilovens § 3.1, og i tillegg konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven da det vil få en effekt på mer enn 10MV. Det er ikke absolutt reguleringsplikt for slike anlegg, men de skal likevel ikke gjennomføres i strid med gjeldende kommuneplan med mindre det er gitt dispensasjon. Vilkårene for å gi dispensasjon vil imidlertid alltid være til stede når det foreligger en endelig konsesjon. Ved eventuell konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket, kan Olje- og energidepartementet i klageomgangen også gi konsesjonen virkning som statlig plan.»

NVE må også ta hensyn til kommunale planer og reguleringer hvis det ikke foreligger en regional vindkraftplan. I Miljøverndepartementets temaveileder om «Energitiltak og plan- og bygningsloven» sies det blant annet følgende:

«For utbygging av vindkraftanlegg og små vannkraftanlegg er det viktig at det foretas regionale vurderinger og prioriteringer for å bidra til den mest egnede lokaliseringen av slike anlegg. Det vises til at det er vedtatt retningslinjer for planlegging og utbygging av vindkraft hvor det oppfordres til utarbeidelse av regionale vindkraftplaner. Tilsvarende er det laget retningslinjer for utarbeidelse av regionale planer for småkraft.»……………«Både i behandlingen av småkraft og vindkraft skal konsesjonsmyndigheten vektlegge de regionale planene ved sin behandling av søknader. Der det ikke foreligger slike planer, skal kriteriene i retningslinjene for vindkraft og tilsvarende i retningslinjene for små vannkraftverk, legges til grunn ved konsesjonsmyndighetens behandling av søknadene. På samme måte må konsesjonsmyndigheten vektlegge kommunale arealplaner og reguleringsplaner i sin konsesjonsbehandling.» (De statlige retningslinjene det vises til har benevnelsen «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk»).

I og med at vilkårene for å gi dispensasjon alltid vil være til stede når det foreligger en endelig konsesjon, er det vanskelig å se argumentet for viktigheten av å båndlegge Raskiftet i forslag til ny arealplan; om man da ikke ønsker å overkjøre eget planverk. Kommunene har ennå ikke konkludert i sin høringsuttalelse. En båndlegging vil svekke lokalt planverk om Trysil sier nei og Åmot ja! Ola Børke har ivret for båndlegging av Raskiftet tidlig i prosessen. Det er det gode grunner for.

7. Kommunene bestemmer utfallet for Raskiftet

Framsida av Østlendingen 29. august 2012:

«Kommunens høringsuttalelse i slike prosjekter er særdeles viktig. Det er vanskelig å se for seg at vi vil jobbe videre med et slikt prosjekt dersom kommunen sier nei», sier daglig leder i Austri Vind, Ola Børke. NVEs direktør presiserte også at kommunenes standpunkt blir tillagt mye vekt, under NVEs sluttbefaring.

Begrunnelsen som følger forslaget til vedtak om båndlegging, oppleves som passiv ansvarsfraskrivelse, der man skyver energiloven framfor seg. Selv om kommunene i utgangspunktet ikke har endelig vedtaksmyndighet, har Austri Vind presisert at de trekker seg ut av prosjektet, hvis kommunene sier nei. Kommunenes standpunkt til vindkraft på Raskiftet er derfor av avgjørende betydning for lokalbefolkningen. Sier politikerne nei, og Austri holder ord, må konsesjonssøknaden trekkes tilbake!

8. Konsekvensutrederen

Konsekvensutredningen som følger arealdelen, ferdigstilles 4. april 2011, og er utført av ASK Rådgivning AS på oppdrag av Trysil kommune. Konsulentfirmaet er sterkt involvert i fornybar energi – især vindkraft. Hvorfor Trysil kommune valgte å gi oppdraget til et konsulentfirma med et tydelig og skreddersydd kompetansemiljø for fornybar energi, vet bare de involverte. ASK kan i hvert fall vise til en publisert utredning om «lokale og regionale ringvirkninger av vindkraftetablering» fra 12.10.2010, og vært rådgiver for miljøoppfølging og landskapstilpasning både i planleggings- og gjennomføringsfasen for Mehuken II vindkraftverk i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane - offisielt åpnet 29. oktober 2010. Framsiden av konsekvensutredningen er også smykket med et foto av vindturbin, og konsekvensutredningen legger inn et godt ord for vindkraft som viktig fornybar energi.

01.01.2011 går Norconsult inn som eier av ASK rådgivning AS. ASK Rådgivning videreføres i form av et heleid datterselskap av Norconsult – et selskap i Norconsultgruppen. Med ASK på laget styrker Norconsult sin kompetanse innenfor miljø, energi og vindkraftplanlegging. 01.01.2012 er ASK fullt integrert i Norconsult, og endrer navn til Energi – Miljø. Markedsfører seg som en sentral seksjon i Norconsults Energidivisjon. Med andre ord er Norconsult involvert som eier når arealdelens konsekvensutredning utredes og vindmålermasta monteres på Ulvsjøfjellet. Og Børkes ektefelle arbeider i Norconsult.

Selv om planprogrammet legges til grunn for konsekvensutredningen, er det uheldig at kommunen setter seg i en situasjon som kan så tvil om planprosessens troverdighet.

9. Konklusjon

LRL vil henstille Trysil kommunestyre om å stemme nei til forslag om å båndlegge Raskiftet til vindkraft.

Med vennlig hilsen

f. styret i La Raskiftet leve

Snefrid Reutz-Håkenstad Per Øyvind Schiong

styreleder styremedlem

LRLs kommentar til Åmot kommunes forslag til planprogram for samfunnsdelen.

Planoppstart kommuneplan - offentlig ettersyn av planprogram for samfunnsdelen

I henhold til plan- og bygningslovens §§ 4-1 og 11-13 vedtok Åmot formannskap som kommuneplanutvalg i møte 29. mai 2013 å legge forslag til planprogram for samfunnsdelen i ny kommuneplan 2013- 2030 ut til offentlig ettersyn i perioden 7. juni – 12. august 2013.

Åmot kommune inviterte offentlige instanser, lag, foreninger og privatpersoner til å komme med uttalelser til programforslaget.

LRL leverte følgende uttalelse:

Et krafttak for Osen!

På vegne av aksjonsgruppa La Raskiftet leve (LRL) inngis med dette en foreløpig kommentar til det foreliggende forslaget til planprogram.

LRL er en ideell, frittstående og politisk uavhengig organisasjon som har til formål å bevare området Raskiftet i Åmot og Trysil kommuner fritt for vindturbiner og tilhørende industrianlegg. For nærmere informasjon om aksjonsgruppa og konsekvenser av vindmølleindustri se www.laraskiftetleve.com.

Forslag til planprogram reiser viktige problemstillinger for Åmot kommune i årene framover. Derimot framstår forslaget med en mangel ved at en eventuell etablering av Raskiftet vindkraftverk, og konsekvensene dette vil medføre, ikke er konkretisert. Rett nok antas det at problemstillingen vil gripe inn i flere av hovedtemaene som er angitt i forslaget, likevel mener vi at en etablering av et vindkraftverk, vil gi fundamentale konsekvenser for en rekke av premissene i forslaget.

En hovedutfordring for Åmot kommune er å realisere planene om å være en attraktiv destinasjon for friluftsliv, reiseliv og hytteturisme i kombinasjon med en storstilt industrietablering på Raskiftet. Vi tror ikke dette vil la seg kombinere på en god måte, og vi mener at kommunen derfor står overfor et grunnleggende valg mellom å være en kraftkommune, eller et attraktivt friluftsområde. Det er med andre ord snakk om et veivalg når det gjelder verdigrunnlag og fremtidsvisjoner.

Åmot kommune har ennå ikke tatt stilling til om man vil anbefale konsesjonssøknaden fra Austri Vind eller ikke. Vi har forståelse for at arbeidet med kommuneplaner må følge de regler og retningslinjer som gjelder, men planverket framstår som mangelfullt, i lys av diskusjonen som pågår om vindkraftutbygging.

Vår forventning til planforslaget er derfor at problemstillingene/konsekvensene av å etablere et vindkraftverk i Raskiftet, blir belyst.

Med vennlig hilsen

f. styret i La Raskiftet leve

Snefrid Reutz-Håkenstad Per Øyvind Schiong

styreleder styremedlem

Del denne siden