Comeback for kullkraftverk i Tyskland
Kureren - Da tyskerne begynte å skru av atomkraftverkene sine, var det mange i Norge som håpte at tiden for de store gasskraftverkene var kommet. Men gasskraften lønner seg ikke, den er for dyr. Derimot opplever kullkraften nå en renessanse i Tyskland.
Förnybar el blir aldrig lönsam
«När det gäller Tyskland så har tyskarna själva genom Karlsruheinstitutet räknat ut att Energiewende kommer att höja de redan höga elpriserna med cirka 70 procent», skriver debattörerna Jonny Fagerström och Björn Törnvall - Föreningen Svenskt Landskapsskydd
Göteborgposten 3. september 2013:
I ett par decennier har vindindustrin och miljörörelsen lovat att förnybar el inom kort ska bli lönsam, men ännu i dag synes det målet vara mycket långt borta, skriver Föreningen Svenskt Landskapsskydd.
Enorma subventioner pumpas årligen in i olönsam förnybar el genom elcertifikat, skattesubventioner och anpassning av elnäten. Trots detta redovisar Svensk Vindkraftförening i ett brev till regeringen i fjol att varje nytt vindkraftverk som byggs i landet genererar två miljoner kronor/år i förlust. Vindindustrin kräver därför än mer höjda subventioner och arbetar dessutom för höjning av elpriset.
Vindindustrin menar att för att nå upp till planeringsmålet om 30 TWh vindkraft så krävs det drygt 4 000 moderna vindkraftverk. Med ovanstående som grund är det därför inte särskilt svårt att räkna ut vilka subventioner som krävs bara för att nå ekonomisk ”break even” för en sådan utbyggnad, nämligen cirka 160 miljarder kronor fram till 2035. Till detta skall läggas den dubbla subvention för de 10 TWh vindkraft till havs som vindindustrin och Energimyndigheten krävt, alltså ytterligare cirka 106 miljarder kronor för samma tidsperiod. Slutligen Svenska Kraftnäts kostnad för elnät och reglering av kraften, cirka 70 miljarder kronor. Allt ska betalas av elkonsumenterna.
Höjer elpriset med 70 procent
De länder med mest vindkraft i Europa, nämligen Tyskland och Danmark, har också de allra högsta elpriserna till kund. När det gäller Tyskland så har tyskarna själva genom Karlsruheinstitutet räknat ut att Energiewende kommer att höja de redan höga elpriserna med cirka 70 procent. Efter den senaste höjningen på 47 procent, som trädde i kraft vid årsskiftet, betalar tyskarna cirka 46 öre i omställningsavgift/kWh. Enligt Tysklands miljöminister kan omställningen komma att kosta uppåt 1 000 miljarder euro.
Omställningen från kärnkraft till förnybar energi har kört fast. Kostnaderna exploderar, elnäten är nära kollaps på grund av intermittens från sol- och vindkraft. Bristen på baskraft börjar bli skriande och farorna för större strömavbrott har ökat kraftigt.
Ingen myt
Tyskland moderniserar och nyproducerar nu 17 kolkraftverk och 29 gaskraftverk för att möta efterfrågan, samtidigt som koldioxidutsläppen ökat kraftigt de senaste två åren. Annika Helker-Lundström, Svensk Vindenergi, menar att allt detta är en myt, trots att media varit fylld med uppgifter kring detta på senare tid.
Svaren på de framtida energilösningarna bör sökas bortom partsinlagor och politisk aktivism. Svensk elproduktion har under flera decennier varit både effektiv och miljövänlig. För att citera Kungliga Vetenskapsakademien:”Att en gigantisk vindkraftsutbyggnad genomförs i ett land som Sverige, som redan har ett väl fungerande och fossilfritt elsystem är obegripligt.”
Danfoss-chef frygter grønt vildspor
Energi. Hvis Danmark skal have mest mulig grøn omstilling for pengene, skal vi ifølge Danfoss’ koncernchef, Niels B. Christiansen, satse mer på energieffektivitet og mindre på vindmøller og solceller.
Interview af Johan Winther, Berlingske 6.september 2013.
Den grønne omstilling er ude af balance i Danmark. Vi lægger for stor vægt på spekulative vindmølleprosjekter og for lidt vægt på jordnære løsninger som forbedret energieffektivitet.
Sådan lyder budskabet fra Danfoss’ adm. direktør Niels B. Christiansen, der er bekymret efter den seneste tids offentlige modvind for det grønne Danmark. I denne uge blev landets største havvindmøllepark inviet ved Anholt – en park, der med klima- og energiminister Martin Lidegaards (R) ord er «exeptionelt dyr». Niels B. Christiansen frygter nu, at den dårlige samfundsøkonomi i Anholt Havmøllepark skal smitte af på opbakningen til resten af den grønne omstilling.
«Jeg vil være riktig ked af, hvis et eller andet stort og dyrt prosjekt omrkring vindmøller skal overskygge de mange fornuftige investeringer, man kan lave i grøn omstilling i Danmark. Investeringer, som både skaber arbejdspladser, og har en lav tilbagebetalingstid. Men de er blevet skubbet i baggrunnen i den her tid, hvor det mest har handlet om, hvem der kunne lave de største og fleste vindmøller hurtigst», siger Danfossdirektøren og uddyber: «Jeg vil gerne råbe vagt i gevær og anspore til, at vi kigger mere nuanceret på den grønne omstilling. Og hvis pengene er lidt mere knappe i en periode, så vil jeg foreslå, at vi drejer en større del af fokus mod jordnære tiltag som energieffektivisering og gør mindre du af store spekulative prosjekter.»
Satsning siden 1970erne
Danmark har siden 1970erne satset på energieffektivisering og løsninger som fjernvarme og isolering. Her er Danfoss én virksomhed med en styrkeposition – andre virksomheder er Grundfos, Velux, Rockwool og en lang række underleverandører. Selvfølgelig vil Niels B. Christiansen gerne sælge nogle flere fjernvarmeløsninger, men det danske marked rokker ikke synderligt ved virksomhedens resultat. Og Danfoss producerer faktisk også komponenter til solcelleanlæg, understreger han.
«Selvfølgelig kan man skyde mig i skoene, at jeg bare vil sælge noget mere, men det danske marked fylder kun mellem en og tre procent af vores samlede forretning på det her område. Til gengæld kender jeg markedet indgående, og jeg er glad for, at vi i 1970erne og 80erne har skabt nogle af de her energieffektiviserings-teknologier i Danmark, for det gør, at vi både kan eksportere til udlandet og skabe mange danske arbejdspladser i dag. Den position håber jeg, at vi kan fastholde», siger han.
Fjernvarme mindre sexet
I bund og grund handler det om at føre de politiske skåltaler du i livet.
«Jeg taler ikke for, at vi skal skrue helt op for energieffektivisering eller helt ned for sol og vind. Men fokus har været meget skævt i en årrække nu, og det her kan måske være startskuddet til at finde tilbage til en mere fornuftig balance, så vi rent faktisk får mest mulig klima og energi for pengene», siger Niels B. Christiansen. Kodeordet er ifølge Danfoss-chefen tilbagebetalingstid. Jo hurtigere «tilbagebetalingstiden» er, jo hurtigere kan man investere i flere grønne initiativer.
«Det er min påstand, at mange jordnære og lidt mindre sexede teknologier inden for energieffektivisering slår vindmøller og solceller på økonomien. Vi skal genfinde en balance, hvor energieffektivisering i en periode fylder lidt mere på bekostning af vedvarende energi. Det vil sikre, at vi kan fortsætte vores rejse mod en grøn omstilling uden at for store udgifter spænder ben for konkurrenceevnen og den folkelige opbakning», siger Niels B. Christiansen.
Drøyt fra Norwea
Nettverket La naturen leve arbeider mot vindkraftutbygging i Norge. I våre møter med politikere og beslutningstakere på ulike nivåer hører vi mange underlige argumenter om hvorfor vindkraft skal være nødvendig i et land som allerede er 98% dekket med ren, fornybar vannkraft. Heldigvis er det ikke ofte vi ser så nedlatende og direkte feilaktige påstander som Norweas direktør Øyvind Isachsen presenterer i Agder 3. september. Vi regner med at både statsråden og Naturvernforbundet kan svare for seg selv.
For vår del vil vi minne om at Norwea er vindkraftbransjens lobbygruppe på ca. 130 medlemmer med energiselskaper som majoritet. Norwea har bl.a. som formål ”å kommunisere vindkraftens fordeler til politikere, opinionsdannere, beslutningstakere, medier, offentligheten og andre interessenter”. De er altså en en interesseorganisasjon for vindkraft. Med på laget har de ”miljøorganisasjonene” Bellona, ZERO og Natur og ungdom – og den rødgrønne regjeringen. På Norweas nettsider kan vi også lese følgende: ”NORWEA produserer informasjonsmateriell og arrangerer kampanjer for å øke kunnskapen om vindkraft og havenergi gjennom etterrettelig og tilgjengelig informasjon.” (vår understrekning).
Vi minner også om Isachsens uttalelse på NVEs vindkraftseminar på Lista den 17. og 18. juni i år: ”Jeg er deppa over lokale motstandsgrupper. Det er et fåtall personer som har en "stygg" fremferd. De er "direkte løgnaktige". Her kommer tre enkle spørsmål til Isachsen - og så kan jo leserne selv vurdere hvem det er grunn til å deppe over:
1) Hvorfor viser du til Sverige og til “resten av verden” for å begrunne at også Norge må bygge vindindustrianlegg? Du vet godt at i Sverige og alle andre land kan vindkraft erstatte kullkraftverk og atomkraftverk og dermed ha en hensikt - mens i Norge har vi allerede vannkraft i overflod. Har du en selvstendig, faglig begrunnelse for utbygging av vindkraft i Norge - utover bransjens interesse i fortjeneste?
2) I intervjuet sier du dette om Borten Moe: “Hvordan kan han si at han ikke skal gi flere konsesjoner til vindkraft, når et samlet Storting har uttalt at vi skal legge til rette for at minst halvparten av utbyggingen i sertifikatmarkedet skal komme i Norge”? Er dette etterrettelig informasjon, Isachsen? Du vet bedre enn de fleste at sertifikatordningen er teknologinøytral og like gjerne kan komme annen fornybar energi til gode. Er det ikke da å føre leserne bak lyset (for å si det mildt) å påstå at halvparten av utbyggingen skal komme fra vindkraft? Den kunne jo like godt komme fra vannkraft, ikke sant? F. eks. fra oppgradering av eksisterende kraftverk?
3) Du sier også: “Vi må omstille oss fra et fossilt samfunn til et fornybart for å bekjempe vår tids største utfordring - klimaforandringer, raser Isachsen”.
Dette er lavmålet av debatteknikk. Ingen seriøs norsk debattant betviler i dag behovet for fornybar energi. Vi vet at omstilling fra fossil til fornybar energi er påkrevet. Men vi kjenner også Norges særstilling som vannkraftprodusent og vi vet at norsk vannkraft medfører at vi allerede i dag så godt som oppfyller kravet i EUs fornybardirektiv om 67% fornybarandel av samlet energiforbruk innen 2020. Vindkraft er unødvendig! Vårt øvrige energiforbruk må selvsagt ned, men her hjelper verken mer vind-eller vannkraft. Det må helt andre virkemidler til. Derfor blir vårt spørsmål: Når Norge allerede er selvforsynt med vannkraft (og med enkle grep kan få ut mye mer uten store naturinngrep), hvilke bidrag til et fornybarsamfunn gir vindkraft?
Nettverket La naturen leve og nokså mange tusener av vindkraftberørte nordmenn, ikke minst i Agderfylkene, venter på ditt svar.
For nettverket La naturen leve
Vidar Lindefjeld
Håvard Melbye
Artikkelen "Oppgitt over Ola Borten Moe", som det henvises til, finner du her:
http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=22017
Svermerisk om vindkraft
Innlegg fra Vidar Lindefjeld, Nettverket “La naturen leve”.
Norsk Vind Energi er et energiselskap som bygger vindkraftverk. Selskapet driver bl. a. Høg-Jæren Energipark. I et leserinnlegg i DT 23. august, forsøker to medarbeidere i selskapet å rettferdiggjøre den satsningen Norsk Vind Energi ønsker å gjøre i Rogaland ved å fremheve vindkraftens fortreffelighet. Det er en nokså oppsiktsvekkende argumentasjon - som hvis den hadde vært riktig, ville fått både meg og andre til å applaudere. Det er den altså ikke.
Plassen tillater ikke å ta for seg hele innlegget. La oss her se nærmere på setningen “vindkraft er bærekraftig og konkurransedyktig”. Begge deler er langt fra sannheten.
Hvor ligger bærekraften i en energiform som
1) er mer arealkrevende enn noen annen
2) ødelegger naturen med permanente og irreversible inngrep i form av milevis med veier og digre turbiner på fundamenter av stål og betong samt overføringslinjer
3) ødelegger/forstyrrer levekårene for dyr og fugl
4) gir folk helseplager i form av støy
5) er avhengig av metallet neodym, som utvinnes i Kina i en produksjonsprosess som medfører hårreisende naturødeleggelser og utslipp av miljøskadelige gifter som knapt har noe sidestykke i verden i dag.
Legg så til at norsk vindkraft ikke vil bidra med noe som helst i det CO2-regnskapet tilhengerne gjerne smykker seg med.
Hvorfor?
Blant annet fordi norsk vindkraftproduksjon i 2020 vil nå opp i 2-3 TWh pr. år – mens det europeiske markedet etterspør ca. 3500 TWh. Vår vindkraft vil ikke engang være en fjert i dette markedet.
Så var det konkurransedyktigheten.
Vindkraft er rådyrt!
For vindkraftverk oppgir NVE i sin dokumentasjon at ved en driftstid på 2 500 timer er estimert kostnad per KWh 60,3 øre. Den gjennomsnittlige elspot-prisen i Kristiansand for 2012 var 21,83 øre per kWh. Når vi vet at kraftoverskuddet i Norden i årene som kommer, er anslått til å være i størrelsesorden 25-50 TWh per år, er bygging av vindkraftverk en ekstrem økonomisk risikosport, både for utbygger, investorer og i siste instans også for kommuner og grunneiere. Det er derfor Norwea sier “Siden vindkraft foreløpig er avhengig av subsidier, er det per i dag en bransje med relativt marginal lønnsomhet, og kan på ingen måte sammenlignes med lønnsomheten i gamle vannkraftverk som er ferdig nedskrevet”. Til sammenligning ligger kostnadene ved kullkraft i Europa – altså det markedet man vil eksportere til - på rundt 30 øre pr. KWh. Dessverre har kull aldri vært billigere enn i dag.
Hva gjør vi så i Norge, et land som får så godt som all sin kraft fra ren, fornybar og rimelig vannkraft, som med enkle grep kan få mye mer vannkraft, og som av denne grunn allerede i dag oppfyller kravene i EUs fornybardirektiv? Jo, godt hjulpet av griske utbyggere og deres støttespillere Bellona og Natur og Ungdom vil våre politikere bygge naturødeleggende vindindustrianlegg! Sterkt subsidiert, både gjennom støtteordninger for investeringer og ved det man kaller elsertifikater. Man subsidierer de høye kostnadene til vindkraft gjennom økonomisk støtte til utbyggerne. Det er denne subsidieringen som gjør prosjektene “lønnsomme”.
Den folkelige motstanden mot vindkraft er økende over hele Europa, også på grunn av de store naturinngrepene. Bransjens første konkurser (i Sverige) er et faktum. Mange har nok også merket seg den britiske energiministers ønske om å stanse all videre utbygging av vindkraft i UK av miljøhensyn. Svenske Vattenfalls Øystein Løseth sier at utsiktene til et nordisk kraftoverskudd gjør at Vattenfall ikke vil bygge noe vindkraft i Norge og bare litt i Sverige. Ny kjernekraft i Sverige frister derimot mer.
På tide med en reorientering, Norsk Vind Energi - før de økonomiske utsiktene blir enda dårligere?
Om energi og drømmen om Europas «oppladbare grønne» batteri
Helge Briseid Risnes
Dagens klimapolitikk er basert på synsing, og mangler faktabaserte utredninger. Mange prosjekter bygger på en overdreven tekno- optimisme, og mangler en realistisk holdning til Norges betydning i global sammenheng. Alle ønsker å redde klodens klima, og våre myndigheter har fått folk flest til å tro at vi er en ansvarlig nasjon, slik at vi med god samvittighet kan fortsette å utvinne olje & gass i høyt tempo.
Grønne sertifikater er blitt vår tids «avlatsbrev» - symbolisert ved gigantiske vindmøller. Resultatet av elsertifikater er at store naturverdier helt unødvendig raseres. NVE oppgir at arealkrevende vindkraft vil stå for omlag 6,6 TWh i 2020. Dette vil kreve et område på omlag 400 000 mål, og store INON områder vil gå tapt. Våre kraftlinjer har i dag en lengde på mer enn tre ganger rundt jorda, og Statnett planlegger å bygge ut nettet for omlag 70 milliarder i årene som kommer. Elsertifikater vil fram til 2035 koste strømkundene omlag 40 milliarder. De samlede energiinvesteringer vil frem mot 2020 beløpe seg til omlag 200 milliarder kroner. Norge har en fornybar elproduksjonen på omlag 130 TWh i året. Elsertifikatene gjør det i tillegg mulig å finansiere utbygging av 13,2 TWh fornybar energi frem mot 2020. Til sammenligning ventes Europas utbygging av fornybar energi, innen EUs 27 området, å øke med mer enn 500 TWh i samme tidsrom. Av dette er mer enn 300 TWh fra vindkraft, 50 TWh fra sol, 50 TWh fra vannkraft og resten i hovedsak fra biomasse. Når vi vet at Europas samlede årlige elproduksjon er på nærmere 3500 TWh, er vår kapasitet forsvinnende liten. Norsk vindkraft er følgelig uten betydning for EUs kraftforsyning. Vår vannkraft kan bidra litt til å utjevne variasjonene i EUs egen vindkraftproduksjon, men Europas grønne batteri kan vi aldri bli. Faktum er at Europa fortsetter å bygge kullkraftverk, fordi billig kull og lave kvotepriser gjør dette til den mest kosteffektive løsning av nødvendig balansekraft for fornybar energi. Verken i norsk eller europeisk perspektiv er det behov for norsk vindkraft, og den er uten betydning for klodens klima.
Tyskland har vært foregangslandet i EU når det gjelder fornybar energi, og er det eksemplet som mange politikere ønsker at også vi skal følge. Faktum er at Tyskland er blitt fanget av den samme illusjon om fornybar energi som også våre politikere har falt for. Som alle entusiaster for «gratis, ren og fornybar energi» har de oversett de dramatiske følgene av at vindhastigheter og sollys konstant varierer. De har latt seg forlede av vindindustriens overdrevne fokus på møllenes store kapasitet, men det er snakket lite om at levert effekt kontinuerlig vil variere mellom 100 % og 0 % av oppgitt effekt. I Tyskland leverer en vindturbin i gjennomsnitt 17 %, og i Norge knapt 26 % av oppgitt effekt. Stor andel av sol og vind i et energisystem skaper, som Tyskland nå smertelig erfarer, to gigantiske tekniske utfordringer. For det første er det meget komplisert å opprettholde et stabilt nett, når den vilt varierende tilgangen fra fornybar energi må balanseres med tilførsel fra konvensjonelle kraftanlegg. Den andre utfordringen er at varmekraftverkene ikke kan stenges, men må være i drift for raskt å kunne balansere ustabil sol og vindkraft. I takt med at Tyskland har pøst inn hundrevis av milliarder Euro i subsidierer til fornybar energi, har strømprisene skutt i været, og problemene i det tyske kraftnettet blitt stadig større. Energiintensive virksomheter, som f.eks. smelteverk, er blitt påført store tap. Denne type virksomheter blir i praksis tvunget til å installere sine egne generatorer, eller vurderer å forlate Tyskland for godt. Det foregår i dag en dramatisk kamp mellom «grønne fantaster» og «praktiske realister» i Tyskland.
Negative elpriser kostet sist jul mølleeierne i Vest-Danmark mer enn 20 millioner kroner på få timer. Tyskland alene eksporterte i 2012 nær 67 TWh, og snakker du med tyske politikere, er det lite gehør for Norge som Europas grønne batteri. Problemstillingen deres er at når det er mye vind på kontinentet, må enten møllene stoppes, eller overskuddskraften eksporteres.
Energiselskapene og utvalgte «miljøfantaster» har klart å skape en illusjon om at Norge kan redde Europa, og slik ført store deler av befolkningen bak lyset. Realiteten er at Norge kan lagre inntil 84 TWh i våre magasiner, mens Europas behov er 3500 TWh. Siden Norge allerede i dag har et betydelig og økende kraftoverskudd, må strømmen eksporteres for å unngå et stort fall i strømprisene i Norge. Kapasiteten mot utlandet er i dag begrenset, slik at strømprisene vil falle. For hvert øre den gjennomsnittlige årlige kraftprisen faller, vil norske energiverk tape omlag en milliard kroner. Når vi vet at 90 % av Norges energiverk eies av stat og kommuner, kan den kortsiktige konsekvensen av elsertifikatene bli en ny «nær Terra opplevelse» i en rekke kommuner. Kraftoverskuddet i Norden er anslått til å bli 30-50 TWh i 2020. Vår samlede overføringskapasitet mot utlandet er i dag på 3,7 GW, og er planlagt utvidet til 10,7 GW. Dette vil medføre at Norge gradvis vil bli en integrert del av EU sitt kraftmarked, og våre strømpriser vil følge etter. EUs overskudd av vindkraft vil øke fremover. Det gir våre energiverk større muligheter til å kjøpe billig og selge dyrt. Så lenge det kun er profitt som gjelder, er faren stor for at våre magasiner, i takt med nye utenlandskabler, tappes ned, og at regningen for dyr importert «nødstrøm» sendes videre til kundene. Norges grønne batteri dreier seg ikke om å redde Europa, men å maksimere profitten for våre energiverk og dets eiere. Effekten av elsertifikater er i praksis blitt en ny form for distriktsutbygging hvor økonomi kombinert med den politiske situasjonen avgjør kommunens holdning.
Der er snart valg, og det er på høy tid at våre politikere gjør rede for hvorfor de har besluttet å subsidiere ulønnsom vindkraft og rasere store INON områder, når vi kan få EUs store og raskt økende overskudd av vindkraft gratis?