Ønsker å hindre en konflikt mellom vindkraft og miljø

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) har i løpet av kort tid foretatt en gjennomgang av eksisterende kunnskap og vurdering av miljøkonsekvensene av vindkraftanlegg. Et felles notat er oversendt Miljøverndepartementet 1. juni, underskrevet av DNs direktør og Riksantikvaren, og som vedlegg ligger et notat om kunnskapsgrunnlaget fra forskningsinstitusjonen NINA-NIKU.

Regjeringen har bestemt at det skal bygges ut 3 TWh vindkraft, og det er nå et stort antall prosjekter på trappene (se kart). Flere av disse er påklagd, og klagesakene skal behandles i MD/OED i juni. Til tross for det store antallet planlagte anlegg, har ikke NVE gjort noen helhetlig planlegging av vindkraftutbygging i Norge. DN og RA mener NVE stiller svært begrensede krav til utbygger når det gjelder for- og etterundersøkelser.

Fra oversendelsesbrevet:

DN og RA er positive til økt utnyttelse av fornybare og utslippsfrie energikilder i Norge, slik vi oppfatter vindkraft å være. Konfliktene rundt enkelte av de planlagte vindkraftanleggene har likevel vist at utslippsfrihet alene ikke er nok til å kunne klassifisere et vindkraftanlegg som miljøvennlig. Det må også tas andre miljøhensyn, f.eks. til naturverdier, friluftsliv, landskap/estetikk og kulturminner og kulturmiljø. DN og RA ønsker å bidra til at regjeringens målsetting om 3 TWh vindkraft skal oppnås på en mest mulig skånsom og miljøvennlig måte."

"DN og RA vil tilrå at man legger en grundigere og helhetlig planprosess til grunn for arbeidet med å bygge ut 3 TWh vindkraft i Norge, slik at uakseptable og unødige konflikter og ødeleggelser på miljø kan unngås. Direktoratene anbefaler at man tar i bruk:

• Oversiktsplanlegging: nasjonal konfliktkartlegging og fylkesdelplaner.
• Standard konsesjonskrav: krav til miljøfaglige for- og etterundersøkelser som kan styrke kunnskapen om de reelle konsekvenser av slike anlegg i norsk natur.
• Styrket beslutningsgrunnlag: de første anleggene må defineres som nasjonale referanseområder, der miljøfaglig forskning settes inn for å gi fremtidige beslutningstakere et bedre faglig kunnskapsgrunnlag.
• En trinn for trinn utbygging: dette gir muligheten til å lære og justere underveis, og er i tråd med "føre var" prinsippet.

Miljødirektoratene må trekkes aktivt inn i utformingen av det videre arbeide med vindkraft. Herunder må de formelle rollene avklares bedre enn tilfellet har vært til nå.

DN og RA vil på bakgrunn av faglige vurderinger videre tilrå at man holder områdene Stadlandet, Smøla II, Kvitfjell, Fræna og Ytre Vikna utenfor utbyggingsplanene, av hensyn til de svært store natur- og kulturverdiene som finnes på disse lokalitetene. Direktoratene mener det store antall utbyggingssøknader som nå er fremmet, viser at det vil være mulig å oppfylle målsetningen om 3 TWh vindkraft uten inngrep i slike områdene av stor nasjonal og internasjonal verdi. Dette forutsetter en mer helhetlig planprosess enn det man har sett til nå."

Kilde: Direktoratet for naturforvaltning (MD), 15. juni 2013.  

Strid i miljø-leiren: Klimatiltak er nå større trussel for naturen enn klimaendringer.

I kjølvannet av regjeringens klimamelding gikk Rune Aanderaa, daglig leder for SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), hardt ut mot klimameldingen og deler av miljøvernbevegelsen, som han mener er blitt kraftbransjens beste lobbyister. Han hevder Klimameldingen, Bellona og Zero, til dels også Naturvernforbundet og WWF, tar tingene i gal rekkefølge. Vindkraftutbyggingen vil stimulere til økt vekst og forbruk som vil gå på bekostning av naturareal og biologisk mangfold. Aanderaa uttaler blant annet:

• Veldig mange av klimatiltakene i dag krever mye areal til vindkraftanlegg og systematisk omgjøring av vassdragsnatur
• Eksisterende og nye konsesjonssøkte vindkraftanlegg vil beslaglegge 6000 kvadratkilometer
• Allerede i dag er 87 prosent av de truede artene truet på grunn av arealendringer

Aanderaa konkluderer:

• Skal tap av biologisk mangfold bli noe mer enn festtaler, må vi drastisk endre måten vi bruker areal på, og i hvert fall ikke starte nye store naturinngrep

Dette er en holdning som nå deles av stadig flere naturvernere, og ikke minst DNT, som er sterkt kritiske til at Norsk natur skal ofres for energi til Europa, fremfor at det satse på lavere forbruk av energi og Enøk-tiltak.

- SABIMA er også bekymret for klimaendringene, men klimatiltak som legitimerer økt vekst, vil vi til livs. For regjeringens klimamelding holder det ikke å dempe veksten i utslipp. Man må faktisk få dem ned, sier Rune Aanderaa.

Hele intervjuet finner du her:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/04/27/klimatiltak-er-na-stoerre-trussel-naturen-enn-klimaendringer?_sm_byp=iVV7F4rfWTkVMZVW

Naturvernere har tradisjonelt blitt stemplet som «litt sære motstandere av all utvikling», helt blottet for sansen for kommersiell drift og økonomiske verdier. Det hadde vel gyldighet en gang i tida, men når det gjelder motstanden mot vindkraftverk på land, er virkeligheten en ganske annen – ikke bare i Norge, men også i Europa o.a. verdensdeler. Land som for øvrig har årelang erfaring fra tusenvis av vindturbiner …

Noen sitater fra «utradisjonelle» naturvernere:

Sjøl om bransjen presenterer «økt støtte til vindkraft blant nordmenn», kan den ikke kommunisere seg bort fra dokumenterbare realiteter … I Sverige snakkes det for tida om «ei boble som er i ferd med å sprekke». Her hjemme er det stadig flere som har «oppdaget galskapen». Her er noen sitater:

 Forskere i Statistisk sentralbyrå: «Grønne sertifikater er verken bra for miljøet eller god samfunnsøkonomi.»

Anders Skånhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU: «Hvem kan stoppe denne galskapen og ressurssløsingen?»

Einar Sletten, professor emeritus: «Ei tragisk feilsatsing. Subsidiar til vindmøller bør heller brukast til opprusting og utviding av umoderne kraftstasjonar og linjenett.»

Fylkesmennene i Østfold og Akershus er heller ikke «begeistret». De har varslet innsigelse på vindkraftplanene i de fylkene… Den norske turistforeningen (DNF), med sine ca. 230.000 medlemmer, vedtok på sitt landsstyremøte primo juni i år en resolusjon mot vindkraftutbygging.

Og fra Sverige: Her deltar over 15.000 personer i vindkraftmotstanden som sammenligner dagens opinion mot vindkraft på land med motstanden mot kjernekrafta på 1980-tallet, også her representert med «tunge fagfolk» som bl.a.: 13 styremedlemmer i Kungliga Vetenskapsakademins Energiutskott, med ordførende Harry Frank, som gir sitt syn på denne måten: «Meningslös satsning på vindkraft: Nu börjar förståelsen växa för att alla är drabbade av en gigantisk felsatsning – på vindkraft …»

Motstanden i Danmark og Storbritannia: I Europa er det ca. 500 motstandsgrupper i 22 land (Storbritannia alene har ca. 250). Også her representert av politikere, professorer, økonomer, kjendiser, etc. På grunn av massiv motstand har de i Danmark gitt opp å bygge vindkraftverk på land. Statsminister David Cameron anser at vindkrafts-parker har vært «sløseri med offentlige penger», (ref.: The Telegraph). Er det på høy tid at også våre myndigheter m.fl. «oppdager» det samme?

Hvorfor denne motstanden?

Vindkraft er fornybar, men den er den nest dyreste formen for strømproduksjon. Den gir minst strøm per investert krone; ca. 1,7 kW. Samme investering i energieffektivisering ville gitt ca. 5,5 kW. Den gir færrest arbeidsplasser. I følge Zero vil vindkraftutbygginger i Norge gi tre årsverk per MW i utbyggingsfasen på ca. to år, mens det i driftsfasen bare vil skapes 0,04 årsverk per MW installert effekt (men ikke nødvendigvis i vertskommunen).

I tillegg er vindkrafta arealkrevende og representerer store inngrep. Planområdet blir et industriområde med begrenset ferdsel. Å jakte i et industriområde, vil vel jegere flest anse som lite attraktivt. Dessuten verdsetter vel de aller fleste jegere naturopplevelsen høyere enn jaktutbyttet.

Fugle- og dyreliv, m.m. vil også bli påvirket og naturmangfoldet truet, men det er en egen historie …

Håvard Melbye

Innlegget ble publisert i Smaalenenes Avis 7.juli 2012, og motstanden har ikke blitt mindre!

Vindkraftutbygging forkledd distriktspolitikk

«Utbygging av vindkraft er et dyrt tiltak, med uviss klimaeffekt», sier miljøøkonom Henrik Lindhjem tilknyttet NINA, Norsk institutt for naturforskning og Vista Analyse.

«Vi risikerer at økt kraftproduksjon gir lavere priser og økt strømforbruk. Resultatet blir subsidiert nedbygging av norsk natur med liten klimagevinst», forklarer han. Lindhjem ønsker en samlet utbyggingsplan med en grundigere vurdering av ulike områders miljøverdi - særlig fordi den delen av norsk natur som er fri for tekniske inngrep, INON-områder, er i sterk nedgang. «I et globalt perspektiv er Norges bidrag til internasjonal miljøpolitikk kanskje større ved å «produsere» unik natur og biologisk mangfold, enn dyr fornybar kraft. Skadene fra utbygging av vindkraft er i stor grad irreversible», sier Lindhjem, og legger til:

«Subsidier til vindkraft og småkraftverk er i realiteten dårlig nærings- og distriktspolitikk i klimapolitisk forkledning. Norge ønsker å være en pådriver i klimapolitikken, men ofrer biologisk mangfold og god naturforvaltning for en lite effektiv og dyr klimapolitikk.»

Kilde: «Landskap under press», Julie Maske i DNT.