Rapport: «Analyse av utenlandske gjesters holdninger til utbygging av Raskiftet vindkraftverk»

 

Rapporten finner du her:

http://www.trysil.kommune.no/tema/vindkraft/Documents/Raskiftet%20vindkraftverk%20-%20Mimir%20-%20analyse%20av%20utenlandske%20gjesters%20holdninger%202013-06-28.pdf 

 

Kommentar:

  1. Hvorfor heter ikke rapporten "analyse av utenlandske turoperatørers holdninger til utbygging av Raskiftet vindkraftverk" når det kun er turoperatørene som er intervjuet, og ikke gjester? I følge formannskapets problemstilling framstår rapporten som ufullstendig!
  2. Trysilfjellets turoperatører vinterstid (kun to turoperatører arrangerte reiser til Trysil på sommeren) er vel heller ikke målgruppen for reiselivet rundt Osensjøen. Det er vanskelig å se rapportens relevans til vindkraftverkets konsekvenser for reiselivsutviklingen i Osen. Var formannskapet redd vindkraftverket skulle gå ut over reiselivet i Trysilfjellet?
  3. En forutsetning for å være med i undersøkelsen var at turoperatørene solgte reiser til Trysil i dag. Hvorfor denne forutsetningen når Trysil ønsker å øke antall gjestedøgn i barmarksperioden fra 70 000 (2011) til 200 000 (2020). Ville det ikke vært mer interessant å spørre utenlandske turister, som befinner seg innenfor målgruppen rekreasjon/naturbasert turisme, om store vindturbiner i uberørt natur ville påvirke deres naturopplevelse og få konsekvenser for deres valg av Osensjøen/Raskiftet som reisemål?
  4.  I gjeldene arealplan for Trysil (Trysil Kommune, 2007/2009) er Osensjøen pekt ut som utviklingsområde for hytteutbygging og vannsportaktiviteter. MIMIR påpeker at det kan være en konflikt mellom målet om hytteutvikling og bygging av vindkraftverk ved Osensjøen. Er ikke denne problemstillingen interessant for Trysil kommune?

 

Publisert av MIMIR AS, 28.06.2013

Arbeidet er utført i tett dialog med oppdragsgiver i perioden mai – juli 2013.

 

Oppdragsgiver: Trysil Kommune v/Gro Svarstad

Prosjektleder: Torill Olsson, MIMIR AS

Prosjektmedarbeider: Magnus Mackay

 

***

 

Formannskapet i Trysil fattet den 05.02.13 følgende vedtak:

«Det må gjennomføres en undersøkelse blant kommunens utenlandske gjester og turoperatører i aktuelle land om hva utenlandske gjester forventer å oppleve i Trysil som reisemål».

 

Analysen er gjennomført gjennom to undersøkelser

  1. Totalt 14 intervjuer med utenlandske turoperatører fra 6 land: Danmark, Sverige, Tyskland, England, Estland og Russland. Operatørene ble stilt 9 spørsmål innenfor fire kategorier. (En forutsetning for å ta del i undersøkelsen var at turoperatørene solgte turer til Trysil i dag - enten sommer eller vinter. Samtlige av operatørene hadde turer til Trysil om vinteren, mens kun to hadde tilbud om turer om sommeren.)
  2. 7 intervjuer av sentrale ressurspersoner i utviklingen av Trysil som reisemål

 

Trysil som reisemål

Trysil er en av Norges største fjelldestinasjoner med rundt 700 000 kommersielle gjestedøgn pr år, 6 000 private hytter og 400 helårs caravanplasser. Reiselivet er en hjørnesteinsnæring i kommunen. Hoved driveren for turismen i Trysil er Trysilfjellet; alpinanlegget som omfatter totalt 66 nedfarter og 31 heiser, et langrennløypenett, og som også er tilrettelegging for vandring og sykling i barmarksesongen. 90 % av gjestedøgnene er i dag knyttet til vintersesong, og det jobbes aktivt med sesongforlengelse.

Statistikk fra Destinasjon Trysil tyder på at 75 % av gjestene i de kommersielle anleggene i vintersesongen er utenlandske. De største markedslandene er Danmark (36 %), Sverige (28 %), Norge (23 %), Tyskland (4 %), Russland (3 %), og Nederland (2 %). Det er derfor av stor betydning hvordan de utenlandske gjestene oppfatter etableringen av en ev. vindmøllepark.

 

Sentrale planer for utvikling av Trysil som reisemål

 

I 2012 lanserte Destinasjon Trysil sin reiselivsstrategi mot 2020 (Destinasjon Trysil, 2012), med følgende overordnede mål:

Innen 2020 skal Trysil som Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon

  • ha 1 000 000 kommersielle gjestedøgn i 2020 (fra 630 000 i 2011) hvorav 800 000 (80 %) kommersielle gjestedøgn er i perioden november – april (fra 526 000 i 2011) og 200 000 (20 %) kommersielle gjestedøgn er i mai – oktober (fra 70 000 i 2011)
  • være den største hyttebygger-kommunen i Norge, tuftet på kvalitet, lokal verdiskapning og bærekraftig materialbruk
  • snu den negative befolkningsutviklingen og øke innbyggertallet fra 6700

 

Med andre ord skal Trysil, som Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon, innen 2020:

  • Øke antall kommersielle gjestedøgn fra 630 000 (2011) til 1 000 000 (2020) som innebærer:

 

  • Øke kommersielle gjestedøgn november - april fra 526 000 (2011) til 800 000 (2020) – vil evt. utgjøre 80 % av totale gjestedøgn
  • Øke kommersielle gjestedøgn mai – oktober fra 70 000 (2011) til 200 000 (2020) – vil evt. utgjøre 20 % av totale gjestedøgn

 

Strategiske hovedområder:

  • Tilgjengelighet/infrastruktur
  • Vinteropplevelser
  • Aktive konferanser
  • Idrettsopplevelser
  • Hyttekommunen
  • Arrangement/aktiviteter
  • Markedsføring/Salg/Kommunikasjon
  • Service/Handelstilbud
  • Vertskap/Kompetanse
  • Fellesoppgaver

 

Visjon for sommerstrategi: «Naturens fornøyelsespark»

Viktige aktiviteter er:

  • golf
  • rulleski
  • aktiviteter til fots
  • jakt og skogsfugljegere
  • ulike former for innlandsfiske

 

I gjeldene arealplan for Trysil (Trysil Kommune, 2007/2009) er Osensjøen pekt ut som utviklingsområde for hytteutbygging og vannsportaktiviteter. Området har i dag 1 300 hytter, det vil si rundt 20 % av totalt antall hytter i Trysil. I tillegg er det regulert, avsatt eller påbegynt tomter og planer som til sammen vil gi Osensjøen 2779 hytter - hvis alt realiseres.

Satsningen er knyttet opp mot målene i kommuneplan for Trysil som sier at det skal legges til rette for at «grendene blir aktive bidragsytere i utviklingen av Trysil som helårig reisemål».

 

MIMIR påpeker at det kan være en konflikt mellom målet om hytteutvikling og bygging av vindkraftverk ved Osensjøen, men mandatet er knyttet til eventuelle internasjonale gjester i campingbedriftene rundt Osensjøen. Konfliktpotensialet vurderes derfor ikke nærmere i analysen.