Politikerne hevder at:

• Klimakrisen er vår tids viktigste politiske utfordring
• Utslippene av klimagasser må ned
• Energiproduksjonen, både nasjonalt og internasjonalt, må i løpet av de kommende 30 årene flyttes fra fossile til fornybare energikilder

Men bidrar industriell, landbasert vindkraft til utslippskutt av klimagasser og utfasing av fossil energi? Dessverre er det ingen tegn som tyder på det!

Venstre har til og med programfestet at partiet vil "utvikle en strategi for å sikre at norsk fornybar energi bidrar til å redusere klimautslipp". 

Per Øyvind Schiong, LRL, har tatt kontakt med samtlige politiske partier i Hedmark fylke med ønske om å få svar på følgende spørsmål:

• Hva mener dere om planene om å etablere inntil 50 vindturbiner på Raskiftet i Hedmark?
• Hva vil dere gjøre med den planløse miljøødeleggelsen som skjer i form av vindkraftutbygging i Norge?

 Så langt har SV, V og MDG gitt tilbakemelding.

Velg miljø og rettferdighet - stem SV -

Karin Wiik, leder Hedmark SV, ønsker ikke en planløs utbygging av vindparker, og er skeptisk til vindkraftutbygging i Raskiftet.

 I sitt brev skriver hun:

Jeg har som leder i Hedmark mottatt en epost fra deg med et par spørsmål angående planlagt vindmøllepark på Raskifte. Hedmark SV har ikke behandlet de enkelte planene for vindmøller i Hedmark. Men vi behandlet dette med utbygging av vindkraft på vårt årsmøte, da det er flere områder som er aktuelle.

Vi sa helt klart i fra at det ikke var ønskelig med planløsutbygging av vindparker. Blant annet vedtok vi følgende:

Vindkraft er én viktig fornybar energikilde, men anleggene kan ikke vurderes enkeltvis. Hedmark SV mener derfor at det må utarbeides helhetlige regionale og nasjonale planer. Det enkelte anlegg vil ikke nødvendigvis være ødeleggende for biologisk mangfold, naturopplevelser eller ivaretakelsen av muligheter for utøvelse av friluftsliv. Uten helhetlige planer kan utbygging av vindkraftanlegg imidlertid bidra til at viktige rekreasjons- og naturområder forringes. 

Hele vår uttalelse finner du vedlagt.

Vi mener at vindkraftutbygging skal skje i områder som er best egnet for slik utbygging. Jeg var selv tilstede på en markering arrangert av Naturvernforbundet i Hedmark, og holdt en appell på Raskiftet i fjor, og jeg er personlig skeptisk til utbygging i dette området. Det vil være SVere i den enkelte kommune som eventuelt har behandlet sakene helt konkret. SV er ikke generelt mot all vindkraft, og for å sikre en bit for bit utbygging, er det helt klart behov for en overordnet plan.

Uttalelse om utbygging av vindmøller

Klimakrisen er vår tids viktigste politiske utfordring. Utslippene av klimagasser må ned. Energiproduksjonen både nasjonalt og internasjonalt må i løpet av de kommende 30 årene flyttes fra fossile til fornybare energikilder.

Vindkraft er én viktig fornybar energikilde, men anleggene kan ikke vurderes enkeltvis. Hedmark SV mener derfor at det må utarbeides helhetlige regionale og nasjonale planer. Det enkelte anlegg vil ikke nødvendigvis være ødeleggende for biologisk mangfold, naturopplevelser eller ivaretakelsen av muligheter for utøvelse av friluftsliv. Uten helhetlige planer kan utbygging av vindkraftanlegg imidlertid bidra til at viktige rekreasjons- og naturområder forringes.

Energieffektivisering er et viktig bidrag for å redusere klimautslippene. Utbygging av flere småskala vindturbiner, gjerne i tilknytning til landbruket, kan være et viktig virkemiddel framfor ensidig storskala-utbygging.

Hedmark SV mener at det i større grad må stilles krav til at en økning i produksjon av fornybar energi skal erstatte fossil energi framfor å bidra til økt forbruk.

Fornybar energiproduksjon gir fysiske inngrep i naturen. Dette kan ha uønskede miljøkonsekvenser og også oppleves som sjenerende. Ut fra konsekvensene for våre barn, er det likevel vår plikt å bidra til økt bruk av fornybare energikilder slik at klimautslippene reduseres.

Innlandet har gunstige forhold for vindkraft. Et moderne vindkraftverk i innlandet med 50 vindturbiner vil produsere energi nok til å dekke strømforbruket til hundre tusen mennesker.

Ved etablering og drift av vindkraftanlegg er det viktig å sikre kommunene en tilstrekkelig avbøtende kompensasjon og forutsigbare inntekter gjennom hele konsesjonsperioden, uavhengig av eiendomsskatt. Hedmark SV oppfordrer Stortinget og Regjeringen til å vedta skatteordninger som likestiller vindkraft med vannkraft.

Hedmark SVs årsmøte, 9. februar 2013

Støtt et grønt gjennombrudd.

Ingebjørg Øveraasen, 1. kandidat Miljøpartiet De Grønne i Hedmark, mener naturinngrepene i Raskiftet blir for store i forhold til effekten!

Hun skriver:

Hei, og takk for interessa!

Eg beklagar seint svar, travle tider!

Spørsmåla du tek opp er interessant, og viktig!

Vi meiner at det er heilt naudsynt å ha fleire tankar i hovudet samstundes: fornybare energikjelder, energieffektivisering, og biologisk mangfald. Det lyt gjerast individuelle vurderingar frå situasjon til situasjon, der ein vurderer effekten av eit inngrep opp mot påverknad på lokale økosystem. Når det gjeld den omdiskuterte vindmølleutbygginga i Åmot, meiner eg at her blir inngrepa for store i forhold til effekten ein kan få ut. Å skade sårbare område i innlandet, der det er relativt lite vind, er feil prioritering. Da er eg heller positiv til vindkraft til havs, så sant det ikkje er i strid med fiskeri og naturmangfald.

Her er nokre punkt kring desse sakene i arbeidsprogrammet vårt (som du finn på http://www.mdg.no/politikk/dybdeinformasjon/), frå kapittel 1.2 "Grønn energipolitikk":

"11. At det stilles tydelige og forutsigbare krav til utbygging i områder der kraftutbygging kan tillates. Saksbehandling skal skje etter miljølovverket (naturmangfoldloven), og i tilfeller hvor miljøhensyn settes til side og det gis konsesjon, må myndighetene begrunne dette tydeligere enn i dag.

12. Sikre at økosystembasert og helhetlig forvaltning må være grunnleggende prinsipp ved utbygging av kraftverk. Utredninger av miljøkonsekvensene ved kraftutbygginger må gjennomføres for hvert fylke eller vannregion og ta hensyn til den kumulative påvirkningen av alle enkeltprosjektene som planlegges.

13. Skjerpe kravene til konsesjon for utbygging slik at hensynet til biologisk mangfold og estetiske verdier blir bedre ivaretatt."

Eg håpar dette var oppklarande. Ta gjerne kontakt om du har fleire spørsmål!

Godt valg!

Folk først --> Mennesker er viktigere enn systemer

«Hedmark Venstre oppfordrer til varsomhet med utbygging av vindkraftprosjekter til det foreligger en samlet plan» - Sjur Skjæveland, fylkesleder Hedmark Venstre

Jeg har mottatt kopi av en hevendelse du har gjort til VHO (Venstres Hovedorganisasjon) vedrørende mulig utbygging av vindkraft i Raskiftet.

Som du sikkert kjenner til har Venstre i flere tiår vært en pådriver for natur- og miljøvern. Vi kjempet blant annet mot det regionale skytefeltet, men tapte kampen.

Vi i Venstre er kjent med at det ikke lenger er store, sammenhengende områder i Åmot kommune som er noenlunde urørt av større tekniske inngrep. På østsida av Glomma er Raskiftet kanskje egentlig det eneste noenlunde intakte naturområdet i kommunen.

Vi har kommunestyrerepresentanter og lokallag både i Trysil, Elverum og Åmot. Venstre lokalt tar selv ansvar for hvilke standpunkter de har til vindkraft. Hvis du vil vite mer om det kan du kontakte Gry Olafsen Nordli i Trysil, Kåre Åneby i Elverum eller Hege Nilsen i Åmot.

Generelt er Venstre positive til vindkraft fordi vi slik får produsert mer ren energi. Fordi vindkraftverk medfører tekniske inngrep i form av veianlegg og master med turbiner – og kan ha negativ virkning på blant annet dyr og fugler – går Venstre likevel ikke uten videre inn for de konkrete prosjektene som måtte komme opp.

Hedmark Venstre har i lenger tid kjempet for en samlet plan for utbygging av vindkraft i fylket slik Miljøverndepartementet har anbefalt, noe det rødgrønne fylkesrådet har motsatt seg. Etter at vi fremmet saken i fylkestinget for andre gang kan det se ut som fylkesrådet nå er på gli. Men vi tar ikke noe for gitt, og vil følge saken nøye. Også nasjonalt arbeider Venstre for en samlet plan.

Den logiske konsekvens av at vi vil ha en samlet plan er at Hedmark Venstre vil oppfordre til varsomhet med utbyggingsprosjekter fram til den samlede planen foreligger. Da vil vi forhåpentligvis kunne få en oversikt over hvilke områder av fylket som kan egne seg for slik utbygging og hvilke områder som bør vernes.

Vindkraft i Hedmark

Av Sjur Skjævesland, fylkesleder Hedmark Venstre

Debattinnlegg Østlendingen 18. juni 2014.

I klimaforliket har et stort flertall på Stortinget blitt enige om en ambisiøs utbygging av fornybar energi i Norge, blant annet gjennom satsing på vindkraft.

            I Fylkesdelplan for energi og klima, vedtatt i fylkestinget i 2009, legges det opp til at Hedmark fylke skal være såkalt «klimanøytralt» (CO2-utslipp skal ikke overstige CO2-binding) innen år 2030.

            For å få dette til må det satses offensivt på vindkraft også i Hedmark. Samtidig har konkrete planer om utbygging vist seg å framstå som kontroversielle på grunn av hensyn til natur og miljø lokalt.

            Utbyggingen av vindkraft har kommet skjevt ut i Hedmark. Venstres forslag om en samlet plan for utbygging av vindkraft i fylket er blitt nedstemt i fylkestinget. Fylkesrådet har tydeligvis ment at hver enkelt kommune best kunne lage planer for utbygging av vindkraft på egen hånd – og stoppe inntektene i egen kommunekasse.

            Hedmark Venstre har derimot hele tiden ønsket at det utarbeides en samlet plan for utbygging av vindkraft i fylket, noe som også anbefales av Miljøverndepartementet.

            På Stortinget har Venstre tatt til orde for en nasjonal plan for vindkraft, noe som også kunne ført til en utjevning mellom kommunene av inntektene ved utbygging av vindkraft.

            På denne måten kunne det lettere vært tilrettelagt for en bærekraftig utbygging av vindkraft i områder der vernehensynene er beskjedne, samtidig som viktige naturområder vernes.

            I stedet har prosessen fulgt prinsippet om «førstemann til mølla» for kommunene, og vernehensynene har kommet i annen rekke.

            Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har innvilget tre søknader i Hedmark så langt: Songkjølen/Engerfjellet i Nord-Odal, Raskiftet i Åmot og Kvitvola/Gråhøgda i Engerdal. Hvis disse prosjektene realiseres, er det beregnet at 60.000 av husstandene i Hedmark kan forsynes med strøm fra vindmøller.

            Venstre mener at Hedmark fylke, når utbygginger av et slikt omfang er gjennomført, har ytt sitt bidrag til utbygging av vindkraft i Norge. Hedmark Venstre vil derfor i tida som kommer, prioritere naturvern og reiselivsinteresser framfor realisering av enda flere vindkraftprosjekter i fylket.

            Venstre vil minne om at Hedmark allerede bidrar til produksjon av ren energi i form av vannkraft, og vi vil være en pådriver for satsing på solenergi og andre rene energiformer.

            Det er beklagelig at fylkesrådet og fylkestinget ikke i tide innså at utbyggingen av vindkraft i Hedmark burde fulgt en samlet plan. I så fall ville utbyggingen av vindkraft i fylket blitt mindre omstridt og mer bærekraftig.

Partiprogrammene om klima

SV:

«Naturen er grunnlaget for rikdommen vår. SV vil legge til rette for varig bruk av norsk natur. Vi vil bygge ut fornybar energi på en skånsom måte som tar vare på det biologiske mangfoldet og viktige naturverdier. SV vil ta vare på grønne lunger i byene og legge til rette for naturopplevelser og friluftsliv over hele landet.»

MDG:

«De Grønne mener vi må slutte å snakke om når vi skal begynne å kutte CO2-utslipp, og begynne å snakke om hvordan vi skal gjøre det i praksis. Derfor går vi inn for en klimalov som forplikter Norge til å kutte i egne utslipp i tråd med FNs anbefalinger. I tillegg ønsker vi å omgjøre Finansdepartementet til et Bærekraftsdepartement som har et overordnet ansvar for at alle sektorer trekker i bærekraftig retning. De Grønne mener også at Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) må brukes aktivt for å fremme en bærekraftig utvikling og hjelpe oss ut av fossilalderen.»

V:

«Verdens forbruk av fossil energi er i ferd med å endre klimaet på jorda. Norge har et særlig ansvar for å kutte utslipp og for å utvikle nye, miljø­vennlige energiløsninger. Vi må bevare naturen, miljøet og ressursene våre for å sikre en ren framtid. Miljø­vennlig samferdsel er avgjørende for å løse klimaproblemene. Derfor vil Venstre ha et bedre, billigere og hyppigere kollektivtilbud. Det må bli enklere å ta grønne valg.»

Vindkraft & Arealforvaltning to sider av samme sak?

Siden vindkraftverk legger beslag på verdifulle naturområder, kan det være interessant å se nærmere på om det finnes en sammenheng mellom partienes standpunkt til vindkraft og deres syn på arealforvaltning.

Hva mener partiene om hvordan naturområdene skal brukes?

Om forvaltning, regelverk, utbygging og infrastruktur

SABIMA, samarbeidsrådet for biologisk mangfold, har gått gjennom de politiske programmene for å finne ut av hvem som mener hva om hvordan naturområdene skal brukes, og omhandler forvaltning, regelverk, utbygging og infrastruktur. SABIMA kommer med en egen oppsummering til slutt.

Om hvorfor arealforvaltning er viktig, sier SABIMA:

«Den største trusselen mot biomangfoldet i Norge er at artenes leveområder blir ødelagt og oppdelt. Det finnes 2400 trua arter og 80 rødlista naturtyper i Norge. De aller fleste av disse er trua fordi områdene de finnes på bygges ut eller endres. Befolkningsvekst, forbruksvekst, transport og økt utbygging gjør at presset på viktige naturområder øker. Store inngrepsfrie områder splittes opp og viktige leveområder for planter, sopp og dyr bygges ned, dyrkes opp, dreneres og hogges.

Vi har lover, regler og forskrifter som er til for å beskytte naturen, men som ikke alltid overholdes, eller tolkes til det beste for naturen. Norge trenger tydeligere målsetninger for hvordan vi skal stanse tapet av biomangfold og en klargjøring av hvem som har ansvar. Vi trenger også bedre miljøkompetanse og kapasitet i kommunene, og en styrking av fylkesmannens mandat og rolle.»

Hva mener partiene om forvaltning og regelverk?

Rødt vil øke bevilgninger til ordninger for utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Naturmangfoldloven må ifølge Rødt utvides til å gjelde hele den norske økonomiske sonen.

SV ønsker en kunnskapsbasert og langsiktig arealforvaltning som sikrer bærekraftig bruk av naturen. Naturmangfoldloven må ifølge SV ligge til grunn for all norsk politikk, og må brukes for å sikre truede arter og naturtyper. De vil gi økte ressurser til forvaltning av verneområder

Ap vil ha lokalt engasjement og eierskap i vernesaker, og vil styrke lokal forvaltning og verdiskapningsprogrammer i verneområder.

Sp mener biomangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom et nasjonalt regelverk, men med stor grad av lokal medvirkning og ansvar. Ansvaret i arealsaker bør flyttes fra fylkesmannen til fylkeskommunen. Sp vil at grunneiere og andre som underlegges strengt vern må få kompensasjon. Sp vil øke pengestøtten til flom- og erosjonsforebyggende tiltak.

MDG vil lage en nasjonal overordnet plan for å unngå fragmentert miljøpolitikk, og mener at all arealforvaltning skal være helhetlig og kunnskapsbasert etter naturmangfoldlovens bestemmelser, deriblant punktene om samlet belastning og føre-var-prinsippet. De vil omgjøre finansdepartementet til et bærekraftdepartement med overordnet myndighet til å samordne slik at alle sektorer trekker i bærekraftig retning, og gi det nye departementet ansvar for at utviklingsmålene reflekteres i offentlig planlegging. MDG vil at sårbarhetsanalyser i arealplanlegging skal ta hensyn til kommende klimaendringer.

Krf mener at hensyn til biomangfold må tas i all arealplanlegging og naturbruk. De er positive til frivillige og langsiktige verne- og skjøtselsavtaler som sikrer vern av områder, og vil utvide erstatningsordninger for vern av utmark.

Venstre vil at kommuner skal få mulighet til å innføre lokalt forbud mot høstpløying i erosjonsutsatte områder, og de vil stanse all nydyrking i myr.

Høyre mener naturverdier i større grad bør forvaltes lokalt, og at forvaltningsmyndigheten bør ligge hos berørte kommuner. De vil overføre ansvar i byggesaker fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet, omorganisere det statlige miljøbyråkratiet og vurdere rollen til Miljødirektoratet. Høyre vil ivareta hensynet til naturmangfoldet, men evaluere virkeområdet og omfanget av naturmangfoldloven. De vil også begrense Fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klagebehandling, slik at Fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunene basert på skjønn fjernes.

Frp mener forvaltning bør skje lokalt, og man bør avgrense innsigelsesretten til stat og fylkesmenn i arealsaker. De vil at det skal kompenseres der hvor staten freder privat eiendom.

Hva mener partiene om utbygging og infrastruktur?

Rødt vil stille strenge krav til arealendringer i vernede og sårbare områder, spesielt hytte- og infrastrukturbygging. De ønsker satsning på energieffektivisering før utbygging av nye kraftlinjer, og vil ikke ha kraftlinjer i sårbare områder. Rødt vil ha en helhetlig plan for utbygging av småkraftverk og vindmøller, og ha mer forskning på sumvirkningen av inngrep. De vil også stimulere til investeringer i grøfting.

SV er kritiske til privat hyttebygging i sårbare naturområder, ønsker minst mulig skade på naturmangfoldet ved utbygging av nye kraftlinjer og en satsning på kollektive løsninger foran store nye veiprosjekter i sentrale strøk.

Ap vil fortette boligmassene i byene, men samtidig identifisere areal som det ikke i utgangspunktet finnes byggebegrensninger på, og klarere disse for raskere bygging. AP vil også ha tilskudd til grøfting.

MDG vil skjerpe kravene til konsesjon for utbygging så hensynet til biologisk mangfold og estetiske verdier blir bedre ivaretatt. De vil redusere omfang av veibygging og andre inngrep som stykker opp leveområdene for planter og dyr, og at nye investeringer i riksveinettet bør begrenses til det som er motivert av klare miljø- eller sikkerhetshensyn. MDG vil også ha et nasjonalt tak på arealbruk til bygg- og næringsformål, satse på fortetting, og at nye bygg i byer skal være arealeffektive og bidra til naturmangfoldet, for eksempel med grønne tak og fasader. De ønsker også grønne korridorer i byer og tettsteder. MDG vil øke støtten til nydyrking og grøfting, innenfor rammene av klimahensyn og naturmangfoldloven.

Venstre vil være svært restriktive med hyttebygging over skoggrensen, og vil opprette flere grønne lunger i byene. De ønsker en raskere saksbehandling i henhold til plan- og bygningsloven, og å fjerne ordninger som gir kommunene motiver for å bruke lengre tid enn nødvendig på godkjenning av utbyggingsplaner. Venstre vil ha en samlet strandsoneplan i alle kommuner, med lokal frihet og uten sentral overstyring når slike planer er godkjent.

Krf mener at hundremetersregelen i strandsonen må være streng i pressområder, men mer fleksibel ellers. Krf vil ta miljøhensyn i all transportplanlegging.

Høyre vil avvikle INON (inngrepsfrie naturområder) som verktøy i arealpolitikken, og åpne for næringsvirksomhet i vernede områder så lenge det ikke går ut over verneverdiene.

Frp ønsker fri eiendomsrett for landbrukseiendommer, og å fjerne 100-metersgrensa i strandsonen. De vil ha en økt regulering av tilgjengelige tomter.

SABIMA oppsummerer og mener:

MDG har den mest ambisiøse arealforvaltningspolitikken og kommer best ut i denne evalueringen. De vil blant annet opprette et bærekraftdepartement med overordnet myndighet, og vil ha et nasjonalt tak på arealbruk og skjerpe kravene til utbyggere.

Rødt har også en god arealforvaltningspolitikk. De stiller strenge krav til utbygging, vil forske mer på den samlede effekten av inngrep, og får pluss for å ville utvide alle paragrafene i naturmangfoldloven til også å gjelde i havet.

SV har gode formuleringer om arealforvaltning og vil at naturmangfoldloven skal ligge til grunn for all politikk.

Krf får godkjent for sine formuleringer om biomangfold i arealplanlegging, men har også for lite konkret politikk på dette området.

Venstre får pluss for å ville stanse nydyrking i myr, men trekk for sin liberale strandsonepolitikk og ukritiske ønske om raskere byggesaksbehandling.

Sp mangler politikk når det gjelder naturhensyn i arealforvaltningen, og trekkes ned av sitt ønske om å fjerne ansvaret fra fylkesmannen i arealsaker.

Ap nevner ikke biomangfold i sin arealforvaltningspolitikk og har store mangler i sitt program.

Høyre trekkes kraftig ned av sitt syn på naturmangfoldloven og INON (inngrepsfrie områder), og sitt ønske om å fjerne statlig innsigelsesrett i forvaltningen.

Frp vil også begrense innsigelsesretten til staten i arealsaker, og er langt unna å ha en biomangfoldvennlig arealforvaltningspolitikk.

Hvilke partier vil øke kunnskapsgrunnlaget vårt og kartlegge mer natur?

Om hvorfor kunnskap om naturen er viktig, sier SABIMA:

«For å ta vare på naturen og drive bærekraftig arealbruk trenger vi kunnskap om hvor de ulike artene og naturtypene finnes, og hvilken tilstand de er i. Rundt 80 % av landets verdifulle lokaliteter er ennå ikke satt på kartet. Vi vet heller ikke nok om hva som skjer med naturen når vi stykker opp naturområder gjennom mange små, og tilsynelatende harmløse inngrep. Mangel på kunnskap kan føre til ødeleggelse av viktige naturområder, tap av biomangfold og utryddelse av arter.

For å tette kunnskapshullene trengs det økte bevilgninger til kartlegging. Plan- og miljøkompetansen i kommunene må styrkes, og regjeringen må kreve forpliktende planer for kartlegging og bevaring av biomangfold i alle kommuner. Et ekspertutvalg har nettopp lagt fram en stor utredning som blant annet konkluderer med at vi har store kunnskapshull om økosystemene våre og bekrefter behovet for en massiv satsning på økt overvåkning og kartlegging.»

SABIMA oppsummerer hva partiprogrammene sier om viktigheten av å øke kunnskapsgrunnlaget vårt og kartlegge mer natur:

Best politikk for kunnskap og kartlegging

Rødt vil øke bevilgninger til kartlegging av naturtyper og arter, forske mer på sumvirkninger av inngrep, og sette av midler til en miljøvernrådgiver i hver kommune.

SV vil øke innsatsen for registrering, kartlegging og overvåkning av naturmangfoldet, og øke kapasiteten i miljøspørsmål på kommune- og fylkesnivå.

MDG vil øke kapasiteten til miljøovervåkning i alle ledd av forvaltningen, styrke fylkesmannens miljøvernavdeling og gjeninnføre øremerkede midler til miljøvernrådgivere i kommunene. De vil at relevant planlegging og regulering skal være i tråd med FNs biomangfoldkonvensjon.

Bra politikk for kunnskap og kartlegging

Venstre vil kartlegge artsmangfoldet gjennom en ny runde med kommunal kartlegging av naturtyper, og følge opp FNs biomangfoldkonvensjon.

Godkjent politikk for kunnskap og kartlegging

Ap vil styrke lokal forvaltning og sikre tilstrekkelig miljøkompetanse i kommunene.

Dårlig politikk for kunnskap og kartlegging

Sp nevner verken kartlegging eller kommunal kompetanse i sitt program, men vil øke bevilgninger til vannovervåkning og kunnskapsøkning for å bedre tilstanden i sårbare vassdrag.

Krf har også lite politikk på området, men mener det er viktig at kommunene har en kunnskapsbasert arealforvaltning.

Stryk i politikk for kunnskap og kartlegging

Frp mangler politikk om dette temaet, men ønsker å styrke forskningen på hvordan villaks, kraftproduksjon og oppdrettslaks kan sameksistere.

Høyre nevner ikke kunnskapsgrunnlag eller kartlegging i sitt program.

Hva står i partiprogrammene?

Rødt vil at rødlistene for arter og naturtyper oppdateres jevnlig, og at bevilgningene må økes til kartlegging av naturtyper og arter. De vil at forskning på sumvirkninger av inngrep må økes, og at det må settes av midler til en miljøvernrådgiverstilling i hver kommune.

SV vil øke innsatsen for registrering, kartlegging og overvåkning av naturmangfoldet, og øke kapasiteten i miljøspørsmål på kommune- og fylkesnivå. De vil styrke satsningen på «den naturlige skolesekken» og opprette flere naturinformasjonssentra med formidlingskompetanse.

Ap vil ta vare på truede arter og ivareta artsmangfold. De vil styrke lokal forvaltning og verdiskapningsprogrammer i verneområder. De mener det er viktig å sikre tilstrekkelig miljøkompetanse i norske kommuner for at disse skal kunne ta sitt ansvar på miljørådet, og for at naturvern og miljøforpliktelser skal være mest mulig lokaltilpassa.

Sp vil øke bevilgninger til vannovervåkning, kunnskapsøkning og gjennomføring av tiltak for å bedre den økologisk tilstanden i sårbare vassdrag.

MDG vil styrke og gjennomføre relevant nasjonal planlegging og regulering i tråd med FNs konvensjon om biologisk mangfold, og øke kapasiteten til miljøovervåkning i departement og underliggende etater. De vil styrke samfunnets evne til en bærekraftig arealplanlegging, og gjeninnføre øremerkede midler til ansettelse av miljøvernrådgivere i kommunene, samtidig som fylkesmannens miljøvernavdelinger skal styrkes for å bedre samordninga og tilsynet med kommunenes miljøarbeid.

Venstre vil følge opp forpliktelsen fra FNs konvensjon om biologisk mangfold, og lage en konkret handlingsplan for å ta vare på vårt biologiske mangfold innen 2015. De vil kartlegge artsmangfoldet gjennom en ny runde med kommunal kartlegging av naturtyper.

Krf mener det er viktig at kommunene har en kunnskapsbasert arealforvaltning.

Høyre nevner ikke kunnskapsgrunnlag eller kartlegging i sin miljøpolitikk.

Frp vil styrke forskningen på hvordan villaks, kraftproduksjon og oppdrettslaks kan sameksistere.

Hva mener partiene om skog?

SABIMA har gått gjennom partienes programmer, og forteller deg hvem som mener hva om skog.

Om hvorfor god skogpolitikk er viktig, sier SABIMA:

«Skogen i Norge huser halvparten av de kjente rødlistede artene våre, og leverer økosystemtjenester som rensing av vann og luft, karbonopptak og vern mot jorderosjon og flom. Skog kan deles i mange naturtyper, som edelløvskog, kalklindeskog og bjørkeskog. Gammel skog (over 160 år) med mye død ved inneholder det rikeste livet og binder mest karbon. Mange arter er avhengige av miljøer som er uforstyrret over lang tid. Ulike typer hogst, bygging av skogsbilveier og planting av fremmede treslag er blant de viktigste truslene mot de fleste rødlisteartene knyttet til skog.»

Hva mener partiene om skogvern, gammelskog, fremmede treslag og inngrepsfrie områder:

Vern

SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har programfestet 10 % skogvern, i tråd med faglige anbefalinger og internasjonale forpliktelser (biomangfoldkonvensjonen). Venstre har som mål å verne minimum 10 prosent av alle naturtyper, og vil øke skogvernet til 5 % i løpet av neste stortingsperiode. Rødts landsstyre har vedtatt i en uttalelse at 10 % av skogen skal vernes som naturreservat. De andre partiene har ikke noe tallfestet vernemål.

Gammelskog

Viktigheten av gammelskog nevnes spesifikt av kun to partier, MDG og Venstre, som også ønsker bedre miljøsertifiseringsordninger. I programmet til SV står det at de mest unike og verdifulle naturtypene i skog skal vernes. Rødt skriver at de vil ivareta områder som ikke er godt nok vernet. Høyre presiserer viktigheten av skogens rolle som karbonlager i klimapolitikken.

Fremmede treslag

SV, MDG og Venstre nevner spesielt trusselen ved planting av fremmede treslag i sine programmer. AP, Høyre, Sp og Rødt vil generelt jobbe mot innførsel av fremmede arter, men Senterpartiet jobber aktivt for utplanting av sitkagran. Frp og KrF nevner ikke dette i sine programmer.

INON (Inngrepsfrie naturområder)

Venstre vil ha slutt på tilskuddsordninger til drift i bratt terreng og skogsveibygging i inngrepsfri natur, og beholde INON som forvaltningsverktøy. MDG er også kritiske til slike tilskuddsordninger i sitt program, og Rødt er i en landsstyreuttalelse negativ til disse ordningene. Høyre, AP og FrP er på den andre siden tilhengere av å fjerne INON fra skogforvaltningen.

SABIMA oppsummerer og mener:

Venstre og MDG skiller seg ut som partiene med den beste og mest grundige programfestede skogpolitikken. Rødt har en tynn programfestet skogpolitikk, men trekkes opp av sine supplerende landsstyreuttalelser. SV har også for lite om skog i sitt partiprogram, men det lille som står er positivt. De andre partiene har en for dårlig skogpolitikk etter vårt syn.