Luftforsvaret, vindkraft og trangsynte ordførere

Av Ketil Skogen

I Østlendingen 25. april var det et stort oppslått intervju med ordførerne i Åmot og Trysil, der de beklaget seg over at Luftforsvaret kan stikke kjepper i hjula for vindkraft på Raskiftet. Dette vil påføre de to kommunene et «tap» på 250 millioner kroner. Dette er nemlig beløpet Austri Vind har lovet hvis de får bygge, og må vel nærmest kunne karakteriseres som betaling for kommunal velvilje. Det mest interessante med oppslaget var at ordførerne utelukkende var opptatt av disse pengene. Ikke et eneste annet moment ble nevnt (absolutt ingenting om klima og fornybar energi), i en av de mest kontroversielle utbyggingssakene på lang tid, der det er stor motstand mot utbygging og der begge kommunestyrer var delt.

Det er forståelig at ordførere er opptatt av kommuneøkonomien. Det må og skal de være. Men i denne saken framstår det som oppsiktsvekkende perspektivløst. Det virker ikke som om de to ordførerne har noen tanker om hva som er disse kommunenes egenart, og som kan berge folketall (og dermed skatteinngang) på lang sikt. Kraftutbygging har nemlig en minimal langsiktig sysselsettingseffekt, og vesentlig økt sysselsetting i andre former for utnyttelse av naturressurser må anses som urealistisk (gitt dagens teknologiske nivå med synkende behov for arbeidskraft).

Takket være gigantiske statlige investeringer i Østerdal garnison og i Høgskolen i Hedmark har Åmot med nød og neppe klart å stoppe nedgangen i folketallet. Uten disse investeringene, som setter kommunen i en særstilling blant distriktskommuner på Østlandet, hadde folketallet fortsatt å synke. Forsvaret kom til bygda i 1997, med hundrevis av arbeidsplasser, og likevel stoppet ikke den nedadgående trenden før for et par år siden. Selv med mengder av statlige arbeidsplasser er Åmot altså bare så vidt attraktiv nok til at folketallet stabiliseres. I Trysil er situasjonen mer dramatisk. Kommunen mister stadig innbyggere til tross for en betydelig reiselivsindustri. Jeg vet ikke hva ordførerne i Åmot og Trysil har tenkt å varte opp med for å gjøre kommunene mer attraktive. Men mitt tips er at flere kraftverk ikke vil gjøre susen, spesielt ikke i en region der Forsvaret har lagt beslag på store arealer, og som allerede har sin rikelig andel av kraftutbygging og dessuten er sterkt preget av intensivt skogbruk. Én ting er at villmarkspreget natur har egenverdi hinsides kroner og øre, og har stor betydning for livskvaliteten til de som bruker slike områder – og dessuten for mange som ikke bruker dem. Men en annen ting er at kommuner som Åmot og Trysil har nettopp dette som aktivum – at slike områder tross alt finnes, og at de fortsatt er ganske store. Så lenge det varer. Jeg kan egentlig ikke se andre grunner til at folk skulle foretrekkeå flytte til Åmot eller Trysil. Det sosiale miljøet i små kommuner er bra nok det, men at det skulle være generelt bedre enn i store, er en grunnløs påstand. Når det gjelder andre tilbud som potensielle innflyttere kunne være opptatt av, vil de minste kommunene aldri kunne konkurrere. Og hvorfor skulle de forresten forsøke, når de har så mange unike kvaliteter å by på?

Vindmøllepark i Kjølberget

Debattinnlegg av Geir Enersen, Gry og Frank Nordstad

Styret i Rysjøen hytteforening, Trysil.

På trykk: Østlendingen, mandag 24. februar 2014.

Rysjøen hytteforening er svært negative til en etablering av en vindmøllepark på Kjølberget i Våler. Dette fordi en eventuell vindmøllepark vil ligge rett i front for oss, og i utsiktssonen for hyttene på bare fem kilometers avstand. Dette vil virke estetisk negativt og skjemmende, og vil redusere verdien av hyttene våre vesentlig. Disse faktorene vil også gjelde for den øvrige bebyggelsen i Rysjølia.

            Videre reagerer vi på den planlagte etableringen på grunn av nærheten til de to naturreservatene i området, der Skjeftkjølen ligger nærmest utbyggingssonen. I «forskrift om fredning av pattedyr og fugler i Rysjøen og omliggende arealer, Trysil kommune, Hedmark» er et areal på ca. 3500 dekar vernet. «Formålet med fredningen er å beskytte det karakteristiske dyrelivet, og særlig våtmarsfuglene, som finnes i dette og tilstøtende områder.» I forskriftens kapittel 3, er pattedyr og og fuglearter fredet mot unødvendig forstyrrelser. Man har her registrert flere truede arter.

            Vi stiller oss kritisk til vindmølleparken. Den vil øke trusselnivået for fuglene i trekksonene inn til naturreservatene, og muligens påvirke til en retningsendring/unngåelse i trekkruten inn i området. Rotorbladene vil også utgjøre en direkte trussel for spesielt de store fuglene som f.eks. traner, gjess slik som har vært tilfelle for havørn langs kysten. I og med at naturreservatene ligger godt inne i støysonen til vindmøllene, vil også støy kunne ha negativ virkning. Jf. Naturmangfoldsloven § 49 (utenforliggende virksomhet som kan medvirke skade i verneområder) står det; «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelse av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår.  For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter § 6»

Kommentar:

Det er påtagelig å registrere at Austri Vind og utbyggerkommunene synes å ha valgt en strategi der de systematisk planlegger etableringene av vindmølleparkene på slike steder at de i størst mulig grad unngår motstand i utbyggerkommunen (les: plasseres så nær opp til nabokommunen som mulig). Dette ser man eksempler på i dette tilfellet ved det planlagte Kjølberget vindmøllepark, hvor man reelt plasserer de negative konsekvensene i nabokommunen trysil! Dette ser man også eksempler på i Raskiftet, og også i noen grad for Kvitvola. Man velger altså en etableringsmetodikk der man søker å overføre de negative konsekvensene til naboen!

            Austri Vind sin «utbyggingskåthet» er ene og alene politikerskapt vha. sentrale myndigheters opprettelse av såkalte grønne sertifikater og subsidiering. Ingen investor ville deltatt i slike prosjekt uten disse «gavepakkene» fra sentrale myndigheter! Utbyggingen er ikke økonomisk drivverdig med dagens strømpriser på 30-40 øre pr. kilowattime – man må minst ha ca. 60 øre pr. kWh! det er med andre ord svært stor risiko knyttet til utbyggingen, og ingen positiv «delta» å spore i prosjektene. Dette fordi utbyggings- og driftskostnadene ikke kan balanseres, eller skape et overskudd ift. produksjonsinntektene i dagens situasjon!

            Spekulerer man her på å drive fram en høyere strømpris?

Den manglende lønnsomheten i driften av vindmølleparkene viser også tydelig ved at man ikke klarer å drive slike anlegg med overskudd selv på eksempelvis vindfulle Smøla! Utbyggerne opererer også med urealistisk høye produksjonsanslag for antall fullasttimer produsert. Tapene man opererer med i anlegg i drift i dag er formidable1 Eksempelvis taper svenskene i gjennomsnitt 1 mill. Sek pr. turbin!

            Det er derfor tydelig at skattebetalerne og norske strømforbrukere er ment å betale det meste av regninga!

            Den «manglende økonomien» i prosjektene tydeliggjøres ytterligere av det faktum at reell teknisk levetid for slike anlegg er så vidt lav som 12-15-20 år!

            Det fristes også med arbeidsplasser, noe vi tror lite på, i og med at anleggene vil fjernstyres! Vi har ingen garanti for at vedlikeholdspersonellet vil ha tilhold i nærmiljøet.

            Norske el-forbrukere lider også under det faktum at norske myndigheter, Statnett og utbyggerne via sine koblinger seg i mellom, og ikke minst nettmonopol, kan strupe oss kunder alene! Det er lett å skape overskudd og fine tall med slike vilkår!

            Det hevdes også at slike vindkraftutbygginger enkelt kan reverseres/fjerne sporene i ettertid hvis man får manglende lønnsomhet. Dette argumentet stiller vi oss svært tvilende til når man ser hvor arealkrevende og omfattende utbygginger som kreves. Å nedmontere mastene er en sak, men terrengødeleggelsene er omfattende, ødeleggende og ikke minst permanente!

            Vi tror ikke det er økonomi, eller at man kan gi garantier i prosjektene for at man kan reversere/tilbakestille naturen hvis økonomien svikter i prosjektene!

            Ved manglende lønnsomhet for selskapene, og når store rehabiliteringsbehov oppstår etter havarier eller etter planlagt levetid for vindmøllene, er det derfor reell fare for at anleggene kan gå konkurs! Anleggene kan da bli stående igjen som «spøkelsesparker». Hvem tar da regninga?

            Generelt er det norske samfunn i dag dessverre alt for preget av at løsningen på utfordringer er stadig nybygging, mens vedlikehold og oppgradering av eksisterende strukturer er skremmende nedprioritert!

            Hvor er naturvernorganisasjonene i denne saken? Her planlegges det en storstilt ødeleggelse av norsk natur uten at disse reagerer! Årsaken er vel at de har en aksje i dette «spillet», og at det er svært sjelden disse miljøene i det hele tatt  er ute i norsk natur (les: er utenfor Oslo-gryta).

            Det retorikeres også med at vi gjør dette for å få ned bruken av blant annet kullkraftverk i Sentral-Europa. Dette stiller vi oss tvilende til at blir resultatet…

            Dette minner oss dessverre altfor mye om fasadeprosjektet «Hera vekst» i Elverum, der bondefangeriet fra utbyggerne overfor politikerne for å oppnå miljømål var påtagelig!

            Også her baserte man seg på lovnader, og kvalitetssikringen lokalt manglet tilsynelatende totalt! Heldigvis er dette nå nedlagt på grunn av at politikerne endelig tok til vettet!

            Norge kan dessverre ikke redde verden alene, men vi kan dessverre alene ødelegge Norge og norsk natur på denne måten!

Vindkraft koster mer enn det smaker!

Snefrid Reutz-Håkenstad, La Raskiftet Leve!

Vi kan ikke se at Stortinget har vedtatt en storskala-nedbygging av norsk natur, men det er det som skjer - stykkevis og delt i et faretruende tempo som er historisk. Distriktene tappes for sine naturperler. Landskap raseres. Industristøykilder invaderer bo og rekreasjonsområder som har framstått som oaser av stillhet. Naturbasert reiseliv fratas sine muligheter i å opprettholde og utvikle bærekraftige arbeidsplasser. Ja, visst er det dyrt å være en fattig kommune! Aldri har et mer effektivt sentraliseringsverktøy sett dagens lys. Når skal lokalpolitikerne begynne å representere våre unike natur og landskapsverdier? Vindkraft innfrir ikke som klimatiltak, men mytene holdes i hevd av utbyggingskåte kraftselskaper som lokker med lommerusk i kompensasjon. Det er på tide å kreve en omfattende vindkrafthøring på Stortinget der alle kostnader ved vindkraftetableringene kommer på bordet. Propagandaleverandørene må konfronteres om vi skal oppnå 2-graders målet. La oss vekke våre folkevalgte som har fått sove altfor lenge....! Vi retter ryggen og fortsetter kampen.

På trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal 4. februar 2014

Spørsmål til Ola Børke

Av Kari og Rolf Hetty – Rendalen i våre hjerter

På trykk i Østlendingen torsdag 24. oktober 2013

Viser til Ola Børkes svar (21.10.) på Per Øyvind Schiongs innlegg i «Det lokale hjørnet» (15.10.).

            Her skriver Børke at snø og is på vingene reduserer energiproduksjonen og vindturbinenes tekniske levetid, og dermed vindkraftverkets inntjening. Han sier videre at det finnes tilgjengelig teknologi som reduserer ising. Vi antar at prisen på vindturbiner vil øke betraktelig dersom de utstyres for å unngå at is og snø setter seg fast på vingene. Dette vil også kreve mer bruk av energi for å holde vindkraftverket i gang. Hvem skal betale for dette Ola Børke? Og i hvilken grad påvirker dette vindkraftverkets lønnsomhet?

            Apropos lønnsomhet må det ses i flere sammenhenger. Vi skulle gjerne sett et regnestykke som viser at det er lønnsomt i lengden for en villmarks- og hyttekommune å si ja til et vindkraftverk.

            Når det gjelder allmennhetens adgang til et vindkraftverk og bruk av området rundt dette, så mener vi at man bommer stygt når man tror at det vil være til berikelse. Som hytteeiere bygger og kjøper vi f.eks. ikke hytter for å «nyte» utsikten til eller fra et vindkraftverk. Bevegelses- og funksjonshemmede har i dag mulighet til å komme seg fram med bil på skogsveier som allerede er etablerte.

            Og Ola Børke, skal det oppleves eller skal det være trygt å ferdes i et vindkraftområde, og når påvirkes driften slik at allmennheten ikke kan bruke veinettet?

            Sammenligningen med vindkraftverk i Nord-Sverige med tilsvarende klima som i Hedmark er for øvrig veldig lite relevant med tanke på både bosetting og hytteutbygging.

Allmennhetens adgang til Raskiftet

Per Øyvind Schiong, Østlendingen 15. oktober 2013

I forbindelse med Austri Vinds planer om å etablere et vindkraftverk på Raskiftet over et 27 kvadratkilometer stort område, er det i siste runde fremkommet oppsiktsvekkende nye opplysninger om iskast og isingsproblematikk. Saken er nemlig at det kalde innenlandsklimaet i Hedmark gjør at det vil legge seg mye is og snø på vindmøllene. Det får konsekvenser som hittil ikke er fremkommet.

For det første viser spesialistutredningen som nå foreligger at det er sannsynlig med isingsproblematikk på vindmøllene 10 % av produksjonstiden eller såkalt «høy isingsgrad», noe som er helt ekstraordinært. Dette vil få stor betydning for produksjonskapasiteten i vindmølleparken og lønnsomheten i prosjektet. Om det finnes teknologi som kan bidra til å løse problemet, vites ikke. Det finnes visstnok ingen andre vindmølleparker med tilsvarende utfordringer og erfaringer.

For det andre betyr mye is og snø på vindmøllene at anleggsområdet må stenges for allmennheten. De enorme vindmøllene, som er 180 meter høye og med en rotordiameter på 112 meter, vil kaste snø og is ut over et stort område. Følgelig vil vindmølleparken måtte avstenges med bommer og gjerder m.v. av sikkerhetsmessige årsaker. Austri Vind vil få mer enn nok med å håndtere sine ansattes sikkerhet. Mulighetene for allmennhetens bruk av området til turer og friluftsliv bortfaller. Resultatet av utbyggingen vil derfor overhodet ikke bli slik Austri Vind har sagt om at adgangen til Raskiftet vil bli god, at veiene kan brukes av publikum og funksjonshemmede osv.

Austri Vind burde på dette grunnlaget trekke sin konsesjonssøknad.

En vindmøllepark på Raskiftet vil innebære en båndlegging av et mye brukt og unikt tur- og naturområde. Ett forhold er den visuelle forurensningen vindmølleparken er for alle rundt Osensjø-området. Ett annet forhold er støy- og lysproblematikken fra møllene. Og hertil nevnes at området må avstenges. Det kan kommunene og NVE ikke akseptere.

Furutangen Hyttevelforening.

Høringssuttalelse til plan om utbygging av Rasskiftet vindkraftverk.

Tilleggsutredning.

Styret, 7. oktober 2013.

1.       Innledning.

Styret i Furutangen Hyttevelforening har på vegne av sine 441 medlemmer 23. mai i år sendt en høringsuttalelse til NVE om konsekvensutredningen – Vindkraftverk på Rasskiftet.  Hovedpunktene i denne uttalelse peker på de meget negative følgene en vindkraftutbygging vil ha for verdiskapningen, reiseliv samt turisme relatert til lokalsamfunnene omkring Osensjøen.  Videre fremheves det løftebrudd som en vindkraftutbygging vil oppfattes som i forhold til kommuneplaner som fristet oss hyttebyggere med en uberørt og villmarkspreget natur med utbygging av lokale tilbud i harmoni med hytteområder.

At en vindkraftutbygging også klart vil medføre verditap for oss vil være en realitet. All tidligere erfaring viser dette, godt materialisert gjennom situasjonen i Engerdal .  I Engerdal anslås verditapet på en hytte som følge av kraftutbyggingen å være i størrelsesorden kr. 300 000. For Furutangen Hytteområde vil verditapet totalt kunne være i størrelsesorden 150 mill kr.  Men vi hytteeiere er ikke bare opptatt av ”egen navle”, men også at vi med våre flere tusen brukere og besøkende lever i harmoni med lokalsamfunnene omkring oss. Dette gjennom tilgang til nødvendige tjenester og menneskelig interaksjon.  Dette bevises ved at vi gjennom velet gir tilskudd til lokale foreninger, tiltak, samt arrangementer. Osensjøen som sådan er sammen med den generelle tilgang til villmarkspreget natur også den direkte årsak til at Furutangen blir valgt til område for hyttebygg.

Det er ikke kommet fram noen momenter i tilleggsvurderingene som endrer vår hovedkonklusjon at det må sis nei til konsesjon til et vindkraftverk på Rasskiftet.  Vår konklusjon er faktisk forsterket gjennom ytterligere innhenting av informasjon om argumenter for og i mot.  Videre er vi overrasket over den manglende grundighet ved konsekvensutredingene.  Dette gjelder flere områder, men spesielt forholdet til kommuneplanene og verdiskapningsspørsmålet. Vi mener at dette i seg selv er så alvorlig at det tilsier et nei til konsesjon

2.       Verdiskapning, reiseliv, samt turisme. -  Manglende dybde, senario analyser, og tallfesting i konsekvensutredning.

Både Trysil og Åmot kommuner, etter behandling i respektive kommunestyrer, har anmodet NVE om en mer fyldig utredning av hva en utbygging av et vindkraftverk vil medføre for reiseliv, turisme, samt reiseliv.  I brev fra NVE 14. 04 2013, informeres kommunene om at NVE ikke anser en ytterligere konsekvensutredning av disse områder som nødvendig.   Dette anser vi som meget beklagelig. Den tidligere konsekvensutredning ga ikke en godt nok tallfestning og oversikt over betydningen av disse forhold for de berørte lokalsamfunn. Analyse over forskjellige tallfestede senario relatert til verdiskapning mangler fullstendig. En samfunnsøkonomisk analyse av hva en slik stor investering vil medføre for kommunene er en selvfølge. Mangelen av tilstrekkelige konsekvensvurderinger  kvalifiserer i seg selv til et nei til konsesjon.

 En del tilleggskommentarer til også verdiskapning, reiseliv og turisme i den supplerende tilleggsvurdering datert 21.05 i år som SWECO gjennomførte omkring ”Forholdet til kommuneplanen for Osenområdet - Rasskiftet vindkraftverk.” Imidlertid gir heller ikke denne et godt nok svar på betydningen av verdiskapningen, reiseliv og turisme for Osenområdet.  Dette enkelt begrunnet i følgende

3.       Verdiskapning.

Det er ikke riktig, som NVE sier i sitt svarbrev av 14.04 at usikkerheter vanskelig kan reduseres ved nye utredninger.  Det burde gi en tilstrekkelig pekepinn å ta noen telefoner til lokale aktører som for eksempel  Monter i Rena, Joker i Osen,  Trysil Elektro, og noen flere, for å kartlegge hvor stor andelen av disses omsetning som har bakgrunn i hyttebygging og hytteeiere omkring Osensjøen. Denne andel viser helt klart at de anslag som er gitt fra oss i vårt høringssvar, og også tall som er gitt av andre omkring verdiskapningen i Osenområdet, er meget forsiktig og konservativt angitt. De viser samtidig at tallfestingen i de hittil gjennomførte konsekvensutredninger er alt for lave.

SWECO sier i sin nevnte tilleggsvurdering av 21.05 omkring temaet: ” Etterspørsel knyttet til personlig forbruk ved bruk av fritidsboligene i undersøkelsesområdet anslås til 13-17 millioner i året.”

Vi har gjennom undersøkelser blant våre medlemmer anslått at våre medlemmers verdiskapning  i området ligger på omkring 27 millioner pr år. Og dette er under halvparten av det antallet hytter som i dag eksisterer omkring Osensjøen i Åmot Kommune.  Det bør være ganske klart at de tall SWECO angir er alt for lave.  Det som direkte er en skandale, er at SWECO i utredningen påpeker at dette utgjør bare 1 % av detaljhandelen i kommunene Trysil, Åmot og Elverum. Skandaløst fordi dette i den gitte sammenheng selvfølgelig ikke kan vurderes i en totalsammenheng, men hva det betyr lokalt i området omkring Osensjøen.  Likedan sies i den avsluttende del av diskusjonen omkring personlig forbruk avleiret fra hyttefolket : ” For mindre, lokale butikker, særlig i lokalområdet nær Osensjøen , kan imidlertid en relativt beskjeden nedgang i omsetning være alvorlig nok.”  Vi tror et en enkel telefonsamtale med Joker på Osen vil gi en klarere forståelse om hva hyttefolket betyr omsetningsmessig og hva et eventuelt nytt tilskudd av nye hytter vil kunne bety i økning av omsetningen.

Det som imidlertid er fullstendig galt med de betraktninger som gjøres i SWECOS utredning og i Østlandsforsknings tidligere, er manglende tilfredsstillende vurderinger og tallfesting omkring hva en utbygging av et vindkraftverk kan bety i redusert gjennomføring av planlagt utbygging av hytteområder. Vi antar at en et bortfall av en utbygging av 400 hytter av planlagte 1100 hytter i Åmot kommune i de nærmeste år vil bety et bortfall av ca 25. mill kr. pr. år i en ”driftsfase” i inntekter og verdiskapning for kommunen.

SWECO  anslår at bygging av en hytteenhet vil kreve 1.2 årsverk som gir 200 årsverk, regionalt betraktet. Vi mener at det reelle antall årsverk vil ligge betydelig høyere, 1.8, og dermed vil dette bety et tap på ca 360 årsverk hvis en tar utgangspunkt i at halvparten av et bortfall på 400 hytter har en rent regionalt bygging. Etter vår oppfatning vil det  i en konsekvensutredning være langt mer aktuelt å vurdere forskjellige tallfestede senario over hva en vindkraftutbygging vil bety i form av bortfall av bygde hytter enn diskusjonen som gjennomføres av SWECO.

Tilleggsvurderingen til SWECO tar heller for seg at det går an å bygge hytter i områder hvor man ikke har utsikt til Osensjøen og at eiendomsmeglere peker på et tregt hyttemarked. Dette er jo en grov undervurdering av folk og hvilke kriterier som legges til grunn ved kjøp av en fritidseiendom. Det enkleste faktum å peke på er at Furutangen Hytteområde og Jan Skogheim har hatt salgstall på tomter og utbygging av fritidsboliger som ligger langt over gjennomsnittet av hva som ellers har vært vanlig på Østlandet.  Det lar seg ikke bortforklare.  Og årsaken til dette er: God markedsføring av uberørt villmarkspreget natur ( Som nedfelt i Åmot kommuneplan), 80% av tomtene har en glimrende utsikt mot Osensjøen,  markedsføring av et godt lokalsamfunn med gode tilbud, perlen Osensjøen som et sommertilbud, samt en kommune som satser ( Nedfelt i kommuneplanen) på hytteutbygging og tilrettelegging av tilbud i denne sammenheng.  Det vil være et grovt overtramp å tro at en vindkraftutbygging med store turbiner og møllemaster som rammer inn en perle som Osensjøen, vil gå upåaktet hen for fremtidige hyttebyggere uansett beliggenhet i de berørte kommuner. Det er nok å peke på det samme som også SWECO gjør – tilbudet i Østlandsområdet i dag er stort og øker også i form av å tilby potensielle kjøpere attraktive løsninger med støtte i kommunale tiltak.  Muligens har flere lært av Furutangens tilbud og markedsføring.  Fra informert hold omkring vil en også rimeligvis se på og utnytte de konsekvenser denne regionen vil erfare ved en eventuell bygging av et vindkraftverk på Rasskiftet. Det er ikke slik, som noen tror eller hevder, at folk allikevel vil velge Osensjø- området på tross av de andre gode tilbud som det blir flere av på Østlandet.

4.       Reiseliv og turisme.

SWECO`s tilleggsvurdering av dette området er dessverre av null verdi.  I vanlig handel kunne en ha forlangt pengene tilbake.  At ikke dette tema har fått større oppmerksomhet er uforståelig. Det er nok å peke på brev av 30. juni 2013 fra Destinasjon Trysil SA til Trysil Kommune som meget konservativt peker på den eksisterende betydning av turisme og reiseliv og regionens store potensial for å øke verdiskapningen avledet. NVE er kjent med dette brev. I brevet understrekes at  vern av Osensjøen, som en av de store innsjøene med stort potensial for reiselivsopplevelser, bør veie tungt i en kommune som satser på reiseliv. Uten å kjenne til konkrete tiltak understrekes det også i Åmots Kommuneplan klart videreutvikling  av reiseliv samt økt båtbruk og viktige miljøkrav for Osensjøen.

Det er interessant å merke seg at SWECO i sin tilleggsutredning i diskusjonen omkring –Forholdet til kommuneplanens visjon – sier: ”Når det gjelder vindkraftens virkninger for markedsføring av reiseliv og turisme, er det viktig å være klar over at det i utgangspunktet er en ganske svak markedsføring av Rasskiftet/Osensjøen-området per i dag”  Det virker nærmest som et alibi for at det spiller ingen rolle med en utbygging av vindkraft eller ikke, for det gjøres ingenting allikevel.

Vi tror at potensialet kan utvikles betydelig.  Osensjøen er med de villmarkspregede omgivelser står faktisk i en særstilling på Østlandet med å kunne utvikle nye tilbud til turister og reisende som ønsker opplevelse i uberørt natur. Et variert tilbud med jakt, kajakk i Osa, båttur på Osensjøen, haiking på Rasskiftet, skogsvandring etc. Tilbud som nå er en voksende trend. Potensialet for ny verdiskapning er betydelig. Vi tror potensialet i beste fall vil være lavere ved en vindkraftutbygging. Dette ville også være en enkel sak å kartlegge.

En annen interessant tilleggsvurdering utført av Trysil Kommune som kan nevnes er ” Analyse av utenlandske gjesters holdninger til utbygging av Rasskiftet vindkraftverk”  utført av MIMIR AS 28/6 13. Egentlig med bakgrunn i et ønske fra Destinasjon Trysil AS.  Denne er også kjent i NVE. Denne undersøkelsen  har sin bakgrunn i et besøk relatert til vindkraft planer i den svenske kommunen Ludviga, hvor en større og viktig tysk reiseinvestor klart meddelte at reiser til dette reisemål var uaktuelle ved bygging av et vindkraftverk.  Det ble heller ikke bygd ut noe vindkraftverk i aktuell kommune.

 MIMIR AS konkluderer i undersøkelsen som følgende:

”Sett i forhold til vårt mandat er konklusjonen at undersøkelsen tyder på at en eventuell realisering av Raskiftet Vindpark er mulig å forene med den videre utvikling av Trysil som reisemål i forhold til internasjonale gjester i kommersielle anlegg.Det vil imidlertid være viktig å finne en god form og innfallsvinkel på kommunikasjonen som både

reduserer den negative oppfatningen, men som først og fremst synliggjør og bidrar til å fremheveTrysil som et av verdens første «Bærekraftige reisemål». Intervjuene viste at potensialet knyttet til denne statusen ikke er tatt ut, og uansett hva som skjer med Raskiftet Vindkraftverk, vil både kommunen og reiselivet i Trysil tjene på at denne statusen kommuniseres tydeligere fremover.” En  konsekvensutredning burde ha sett på dette.

Rapporten konkluderer også med følgende:

”Sannsynligvis vil både hytteeiere ved Osensjøen og helårs «caravanister» være viktigere

interessenter når det gjelder Raskiftet enn de internasjonale gjestene på campingplassene. Vi har i kapittel 1.5 påpekt at det kan se ut som om det er en konflikt mellom kommunens mål om hytte og næringsutvikling rundt Osensjøen og planene om et vindkraftverk, og at både hytteutvikling og helårs «caravanister» er prioritert i strategien for Trysil mot 2020. Opplevelseskvaliteten, eller reduksjonen i opplevelseskvalitet, vil være lik for alle gjestene rundt Osensjøen.”

Ovennevnte gir en klar indikasjon i retning av at en bredere konsekvensutredning omkring disse forhold burde vært gjennomført.  Hvilket vi også har påpekt.

Generelt er dessverre SWECO`s diskusjon omkring verdiskapning, reiseliv og turisme preget av en tro på at det er mulig ”å ri to hester samtidig”- Både å skape god verdiskapning ved økt hyttebygging og gode inntekter fra vindkraft. All historikk viser at dette ikke lar seg gjennomføre. Dessverre deles samme tankegang av flere politikere. Det gjenspeiler seg også i hvert fall i forhold til Åmots kommuneplan. Flere vi har snakket med uttrykker spørsmålet – Ønskes ikke at de reelle forhold som virkelig teller skal komme fram? Ønsker noen at folk skal bli ført bak lyset

5.       Utbygging av vindkraft på Rasskiftet i forhold til kommuneplan.

Vårt høringsnotat fra 23 mai samt tilfeldig valgte kommentarer fra noen av våre medlemmer viser   klart at vi hytteeiere vil føle oss lurt i forhold til lovnader gitt i kommuneplanen ved en vindkraftutbygging.  Vi mener i denne sammenheng Åmot Kommune som vårt hytteområde er hjemmehørende i.

I kommuneplanen og i utsagn ellers fra kommunen omtales Furutangen og regionen omkring Osensjøen som uberørt og villmarkspreget natur, bygging av hytter som skaper lokal verdiskapning, videreutvikling av reiseliv, tilrettelegging av økt båtbruk på Osensjøen med tilhørende miljøkrav, en god forvaltning av naturen. Vår klare oppfatning at alle disse løfter og formuleringer i kommuneplanen er satt til side ved en utbygging av vindkraftverk på Rasskiftet. Dette er meget alvorlig. Slike alvorlige brudd på tilliten mellom politikere og det samfunn som har valgt dem legger grobunn for økt politikerforakt, og ønsker om å få inn andre personer og politiske partier som en kan stole på.

Vurderingene som hittil har kommet frem i pressen tyder på at politikere som er for en utbygging av vindkraft er mer opptatt av sentrale inntekter fra utbyggingen, og hvor bare deler av disse er allokert til de regionale berørte samfunn. Dette er også meget alvorlig. Ikke minst i relasjon til diskusjonene omkring kommunesammenslåinger. Dette vil være meget vanskelig når en ser klare eksempler på sentral satsing på bekostning av det lokale. Resultatet av slike holdninger blir økt fraflytting og nedbygging i små samfunn som Norge med sin spredte bosetting er helt avhengig av.

Punkt C  angitt i kommuneplanen for Osensjøområdet har vi diskutert under overskriften Verdiskapning ovenfor. Likedan er  pkt C reiseliv og turisme diskutert under eget kapitel.

 Punktene G, H og I er i tilleggsvurderingen til SWECO etter vår oppfatning en direkte avskrift av den første konsekvensutredning.  Vår kommentar i denne forbindelse er at den nye tilleggsvurdering ikke bringer inn noe nye momenter eller dypere vurderinger, som forventet uttrykt i høringskommentarene fra både Trysil- og Åmot Kommune.  Dette kan ikke etter vår oppfatning ikke oppfattes som annet enn respektløst ovenfor de folkevalgte. Vi vil være forundret om NVE godtar dette.

I en avtale mellom Austri vind DA har Trysil og Åmot Kommune sikret seg minimum 10 millioner i inntekter i 25 år. Dersom vindkraftverket realiseres.  Åmot kommunes andel av dette ligger mellom 4 og 5 millioner etter turbinantall i respektive kommuner som fordelingsnøkkel.  Et meget interessant spørsmål  vil være hvor mye av denne inntekt ser man for seg avsatt til Osensjøområdet for å bøte på den tapte verdiskapning  og manglende nyetablering som vil oppstå  ved en bygging av et vindkraftverk. For øvrig har Hytteforeningen tidligere i sitt høringsnotat til NVE pekt på at tapet av total verdiskapning langt vil overstige inntektene med et vindkraftverk.

6.       Rasskiftet som fritidsområde.

I motsetning til i dag vil jo Rasskiftet ved en vindkraftutbygging som fritidsområde for regionen opphøre. Allerede før tilleggsutredning vedrørende Iskast ble offentlig ble jo omlegging av eksisterende og planlagte skiløyper aktualisert. Nå er det klarlagt at iskast fra turbinene vinters tid vil kunne finne sted opp til 350 m fra mast. Dette er konklusjonen i begge utførte vurderinger over temaet iskast. Dette vil i praksis tilsi at området er ufarbart vinters tid, noe som er i strid med tidligere informasjon.  I tillegg vil jo ny sikring samt prosjektering av veier omkring og til anlegget måtte gjennomføres.  Praktisk vil jo også vedlikehold og problemløsning ved anlegget bli et sikkerhetsmessig problem.  Vi mener at en slik grunnleggende endring av Rasskiftet som fritidsområde også  er i strid med all offentlig oppfatning og politiske føringer til naturvern.

I tilleggsutredningen er det også konkludert med at et vindkraftverk vil medføre større negative følger for fugl og pattedyr enn tidligere antatt.

7.       Lysmerking av vindmøllene.

Lysmerking av vindmøllene på grunn av flytrafikken er skjerpet.

Dette er jo sammen med en forringelse av utsikten er det forhold som den enkelte hytteeier reagerer mest på.  Alle beslutningstagere må forstå hvordan en stille kvelds og natthimmel vil arte seg med det lysorgel en lysmerking av vindmøllene vil medføre for oss. Alle fornuftige mennesker må forstå at ingen vil godta dette, når kjøp og oppsett av fritidsboligen har bakgrunn i en stille og harmonisk villmarkspreget natur med perlen Osensjøen utsiktspunkt. Det som alle oss har opplevd som et sted å komme til for å oppleve stillhet og rekreasjon, vil bli totalt ødelagt. Alle må forstå at dette er en så stor ”støykilde” at vi hytteeiere vil reagere med stor harme. Et vedtak om å bygge et vindkraftverk på Rasskiftet vil bli oppfattet som en enorm provokasjon og et maktmisbruk uten sidestykke.  Det er helt klart at dette vil bli gjenstand for stor oppmerksomhet og debatt generelt i Norge, med sannsynlige rettslige prosesser som resultat.

 8.      Vil et vindkraftverk på Raskiftet være lønnsomt?

Svaret er nei.
 
 Vi snakker om milliardinvesteringer basert på en statlig støtteordning - elsertifikater eller «grønne sertifikater» - som går ut i 2020. Hva skjer etter det? Det er det vel ingen som vet sikkert ut over at ordningen ifølge ledende politikere vil bli avviklet og frie markedskrefter råde.

 Smøla vindkraftanlegg, som er et pionéranlegg i Norge som også utbyggeren på Raskiftet, Austri Vind, ofte refererer til, kan allerede bli nedlagt på grunn av manglende lønnsomhet. Det bør bekymre Austri og kommunepolitikerne i Åmot og Trysil.

 Hva skjer med kommunenes kompensasjonsavtale hvis Raskiftet vindkraftverk blir ulønnsomt? Svaret er at kommunene ikke har en garanti for at det kommer en krone fra kraftprodusenten.

Hva med rekken av vindkraftprosjekter som er innvilget konsesjon, men som ikke blir noe av? Disse prosjektene blir ikke noe av fordi de er ulønnsomme.
 
 Raskiftet vindkraftverk er det første i sitt slag i Norge. Austri Vind har så vidt vi vet ennå ikke en vindmølle i drift noe sted. Er det ikke et sjansespill å tillate et forskningsprosjekt av en slik karakter iscenesatt av en uerfaren aktør på naturperlen Raskiftet?

Hva med de svært negative følgende et vindkraftanlegg vil medføre for verdiskapningen i lokalsamfunnene som blir berørt og dermed for kommunene. Likedan de negative følger for de potensielle inntektene en økt satsing på Reiseliv og turisme omkring Osensjøen vil medføre. Et potensial som i dag tilnærmet er ikke eksiterende.

Hva med troverdigheten i det offentlige samfunn til kommuneplaner og politikeres løfter. Åmot arbeider med en ny kommuneplan. Settes gammel kommuneplans formuleringer og planer om samfunnet omkring Osensjøen opp mot konsekvensene av et vindkraftverk, vil realiteten være at majoriteten av den gamle kommuneplan ikke er gjennomført og må karakteriseres som direkte politiske løftebrudd. I de politiske vurderinger som så langt fremkommer gjennom konsekvensutredninger og også uttalelser fremstår vektleggingen av de sentrale hensyn som viktigst på bekostningen av betydningen for lokalsamfunnene. Blant majoriteten av de som har fulgt denne saken synes det å være åpenbart at dette dreier seg om vekst eller ikke for lokalsamfunn rundt en perle som Osensjøen og en rasering eller ikke av  en unik uberørt natur. . Følgen av et vindkraftverk vil være økt politikerforakt, og at politikere og kommuneadministrasjon ikke er i stand til å ta de lokale hensyn. En ny plan vil fremstå  som ingenting verd og ikke å stole på.

Og hva med den totale ødeleggelsen av en forventet hytteopplevelse lysmerkingen av vindmøllene vil medføre.

Det  må kunne kalles offentlig maktmisbruk når offentlige myndigheter først godkjenner og legger til rette for hytteutbygging i milliardklassen, for deretter å ødelegge den flotte utsikten som var selve forutsetningen for utbyggingen.

Furutangen Hyttevelforening

Styret

7. Oktober 2013.

Vil et vindkraftverk på Raskiftet være lønnsomt?

Per Øyvind Schiong

Det er all grunn til å frykte at svaret er nei.

Vi snakker om milliardinvesteringer basert på en statlig støtteordning – elsertifikater eller «grønne sertifikater» – som går ut i 2020. Hva skjer etter det? Det er det vel ingen som vet sikkert ut over at ordningen ifølge ledende politikere (bl.a. Borten Moe) vil bli avviklet og frie markedskrefter råde.
 
Smøla vindkraftanlegg, som er et pionéranlegg i Norge som også utbyggeren på Raskiftet, Austri Vind, ofte refererer til, kan allerede bli nedlagt på grunn av manglende lønnsomhet. Det bør bekymre Austri og kommunepolitikerne i Åmot og Trysil.
 
Hva skjer med kommunenes kompensasjonsavtale hvis Raskiftet vindkraftverk blir ulønnsomt? Svaret er at kommunene ikke har en garanti for at det kommer en krone fra kraftprodusenten.
 
Det registreres med interesse at varaordføreren fra Høyre i Åmot kommune i denne avisen 29. august betrakter kommunen som «AS Åmot», med andre ord at kommunen skal drives som et lønnsomt aksjeselskap. Høyrepolitikeren ønsker derfor vindkraftanlegget på Raskiftet velkommen. Det er en underlig betraktning fra en høyrepolitiker å ønske statssubsidiert og ulønnsom virksomhet velkommen. Særdeles underlig blir dette når en rasering av Raskiftet vil parkere hyttesalget rundt Osensjøen med de konsekvenser dette vil få for næringsinteressene lokalt.
 
Er varaordføreren i Åmot kommune klar over rekken av vindkraftprosjekter som er innvilget konsesjon, men som ikke blir noe av? Disse prosjektene blir ikke noe av fordi de er ulønnsomme.
 
Raskiftet vindkraftverk er det første i sitt slag i Norge. Austri Vind har så vidt vi vet ennå ikke en vindmølle i drift noe sted. Er det ikke et sjansespill å tillate et forskningsprosjekt av en slik karakter iscenesatt av en uerfaren aktør på naturperlen Raskiftet?
 
Vi forstår at varaordføreren fra Høyre i Åmot tror at en utbygging blir lønnsom. Vårt håp er at de andre politikerne i Åmot innser realiteten og setter seg godt inn i lønnsomhetspotensialet for vindkraft i innlandet. Vi mener at fallende strømpriser og overproduksjon av strøm kombinert med subsidiert vindkraftutbygging og massive naturødeleggelser umulig kan være god samfunnsmessig lønnsomhet verken for Åmot eller Trysil kommuner.

På trykk Østlendingen 23. september 2013.

Hytte ved Osensjøen? Nei takk!

Glenn Jørgensen, Jaren.

Vi har i en periode sett på flere hytter og hyttetomter rundt Osensjøen. På Furutangen har vi besøkt venner i et flott og nokså nyetablert hyttefelt. Området rundt sjøen er nydelig og perfekt for oss som liker natur og friluftsliv.

Så får vi plutselig vite at det på Raskiftet planlegges en gedigen vindmøllepark. Det er uforståelig for oss at kommunene kan legge til rette for og oppfordre til hyttebygging for så å omregulere til industrivirksomhet.

Det er ikke aktuelt for oss å kjøpe eiendom ved Osensjøen eller Furutangen dersom vindkraftverket blir noe av. Vi er sikkert ikke alene om å tenke slik. Vi håper derfor at NVE ikke gir konsesjon til virksomhet som vil ødelegge området ved Osensjøen som frilufts- og rekreasjonsområdet.

På trykk i Østlendingen 23. september 2013.

Vindkraft eller natur?

Kommentar ved Marit Dahl

Leder av Natur eller Vindkraft – Bevar Finnskogen

For, mot eller kanskje vindkraft… Politikere i Nord-Odal, Våler, Trysil m.fl. kommuner har ennå ikke bestemt seg! Viser til Martin Westins overskrift i Min Mening i Glåmdalen den 29. juni 2013 «Debatten om vind må være basert på fakta». Overskriften ble så etterfulgt av et innlegg som undertegnede underes på hvor Westin har denne såkalte faktainformasjonen fra? En oppfatter at E.ON Vind ønsker å bruke av Norges natur for å tjene penger!

            Martin Westin skriver om støy fra oppvaskmaskiner – saken dreier seg om støy fra vindturbiner! Ja, NVE sin grense for hva som er akseptabel støy er 45 Lden, slik loven sier, dette tallet samsvarer ikke med hva som gir helseplager hos folk! Et lovverk gir ikke alltid svar på hva som er virkeligheten. FAKTA om hva som er akseptabel støy for mennesker finner vi hos folk som bor rundt allerede utbygde vindkraftverk! Det finnes mange sannhetsvitner, som har store helseplager selv om utbyggerne hadde lovet noe helt annet før utbygging! Selv om Norge ikke har eget regelverk for lavfrekvent støy – så ER støy og lavfrekvent støy et problem for folk som bor i nærheten av vindkraftverk!

            Westin uttaler at E.ON Vind tar hensyn til natur og dyreliv, og skriver om katter som tar fugler! Ja, katten har jaktinstinkt! Dyrenes jaktinstinkt får vi ikke endret, for der er ikke mennesker herre, men dette blir for dumt å ta med som fakta i debatten om vindkraft. Det lar seg ikke gjøre å bygge et vindkraftverk uten å bruke av vår sårbare NATUR. Uansett alle fakta så vil et vindkraftverk rasere NATUREN og drepe DYR! Vil vi det?

            På folkemøte i Nord-Odal i februar 2013 uttrykte undertegnede sin bekymring for dyrelivet, og fikk opplyst av en representant fra E.ON Vind at de bare kunne flytte turbinene noen meter lenger bort i terrenget dersom de kom i konflikt med noen dyrearter! På hvilket plan ligger egentlig kunnskapen om dyr og natur hos utbyggerne? Overhørte også en samtale mellom en E.ON-representant  og en hytteeier, hvor hytteeieren uttrykte sin bekymring for støy. E.ON-representanten svarte at dersom hytta lå for nærme, kunne de bare flytte turbinene. Undertegnede fikk en oppfattelse av at vedkommende prøvde å overbevise publikum om at E.ON tar hensyn til det meste, og at vindturbiner ikke er noe problem.

            E.ON Vind uttaler at Naturen skal tilbakestilles slik den var etter 25 år og konsesjonstiden er over. Det trengs mellom 60 til 80 lass med betong under hver turbin. På folkemøtet på Liermoen 27. februar 2013 ble det stilt spørsmål til E.ON om hva som blir gjort med betongen etter 25 år, og fikk til svar at «betongen blir liggende igjen i bakken, men den skal dekkes over»!!! Dette er ikke å tilbakestille Naturen!

            Ja, vannkraft har allerede ødelagt natur, men de inngrep som allerede er gjort, er fortid. Se framover og ikke ødelegg mer, oppgrader allerede eksisterende vannkraftverk der mennesker allerede har brukt av naturen. Fordelen med vannkraft er at den «bare» ødelegger terreng og landskap, den dreper ikke dyr og påfører heller ikke mennesker helseplager!

            Fornybar energi – ja, vinden blåser det er fakta! Men å utnytte dette til energi, «koster mer enn det smaker»! Både i kroner og øre, natur, dyreliv og helseplager for menneskene! Hadde det enda vært økonomisk lønnsomt!

            Det finnes milevis av fakta, tall, dokumentasjon, forskning, følelser m.m. om vindkraft, men til dere som bestemmer og hele befolkningen – vi må velge VINDKRAFT eller NATUR, det lar seg ikke forene. Hvorfor bruke så lang tid på å bestemme seg? Bruk heller tiden til å finne andre løsninger som gir inntekter til kommunene. Penger kan erstattes, naturen kan ikke erstattes! Hva med de kommende generasjoner? I løpet av de neste 25 år kommer det sikkert mange andre forslag som vi kan bruke naturen til. Bruk føre var prinsippet! De som ser en mulighet til å tjene penger på vindkraft, er for vindkraft, motstanderne vil ta vare på naturen, dyrelivet og menneskets helse for nåtiden og framtiden!

            Vindkraftutbyggerne lover gull og grønne skoger – ofte er dette for godt til å være sant! Motstanden dreier seg om ekte grasrotbevegelser, og det er egentlig fantastisk at så mange tør og vil stå opp mot gigantkonsernenes enorme ressurser og deres intensive lobbyvirksomhet. Vi tenker langsiktige løsninger, og kjemper for det vi har kjært! Til alle motstandere av vindkraft i Nord-Odal, Våler, Trysil og andre kommuner i Norge som blir berørt – STÅ PÅ!

På trykk i Østlendingen 10. september 2013.