Foto: Ulvsjøen vest. Våtmarker er en av våre mest truede økosystemer!

Vindkraftutbygging & Arealforvaltning  

Snefrid Reutz-Håkenstad, Søre Osen

Siden norske kommuner har en rolle som landets viktigste arealforvaltere, vil hensynet og tilretteleggingen for naturmangfold og økosystemtjenester i store, sammenhengende naturområder, avhenge av hvordan politikerne skjøtter denne rollen.

Et ukritisk, «økonomisk» ja til vindkraft i sårbar natur, kan ikke løsrives fra kommunenes langsiktige arealpolitikk. Da hjelper det svært lite med nye, velformulerte arealplaner som burde tilsi en annen politisk tilnærming til tiltakets konsekvenser. F.eks. i Raskiftet!

På trykk i Østlendingen 3. september 2013.

Belysende og provoserende om vindkraft

Kari og Rolf Hetty

Rendalen i våre hjerter

At det er stor politisk oppslutning om at Norge skal satse på fornybar energiproduksjon, er ikke det samme som at naturen i store villmarkskommuner skal raseres av gedigne vindturbiner. Opprustning og utbygging av allerede eksisterende vannkraftverk i hele landet og forskning på ny teknologi er langt bedre alternativer til vindkraft.

            I Østlendingen 29.08. kunne vi lese at varaordføreren i Åmot, Sissel F. Rustad, mener at det ikke er noen grunn til å si nei, og at «vindkraft er bra for oss». Hennes selvmotsigende uttalelser om at det ikke bare har med penger å gjøre, men at politikerne har ansvar for AS Åmot, og at for å ha gode skoler, god eldreomsorg osv. trengs det penger inn, belyser nettopp at det er den økonomiske gevinsten, og ikke natur og miljø, hun er opptatt av. Dessverre er nok ikke dette enestående for politikere bare i Åmot.

            Videre provoserer varaordføreren med å si at hun som politiker, vet nok om en så viktig sak som vindkraft, etter å ha vært på to befaringer til vindkraftverk – et i Norge og et i Sverige. Skulle gjerne visst hvor mye informasjon hun har søkt å finne om forskjellige negative virkninger ved vindkraftproduksjon, som f.eks. i Storbritannia, hvor noen av de største vindkraftanleggene til tider ikke produserer mer strøm enn til å lage noen få kopper te. Det brukes sågar elektrisitet for å holde vindturbinene i gang, heller enn at de lager strøm (The Telegraph 24.08.2013.). Sissel Rustads uttalelser om egen kunnskap innenfor vindkraft er i beste fall naive, i verste fall hovmodige og arrogante.

På trykk i Østlendingen 3. september 2013.  

Til våre folkevalgte i

Åmot & Trysil kommuner

Ragnar Reutz-Håkenstad, Søre Osen

Har du tenkt over at DU som lokalpolitiker, ikke kan fraskrive deg ansvaret for et eventuelt vindkraftverk i Raskiftet? Ei heller fraskrive deg ansvaret for uforutsigbare konsekvenser og avbøtende tiltak som måtte inntreffe i framtida. Austri trekker søknaden hvis politikerne konkluderer med et nei i høringsuttalelsen. Bryter Ola Børke lovnaden, har dere likevel en felles økonomisk avtale i bakhånd. Derfor kan verken du, eller andre kommunepolitikere, skyve energiloven foran dere. Konklusjonene kan bli helt avgjørende for utfallet i Raskiftet. Du har et stort ansvar. Og du må gjøre et valg!

Har du tenkt over at kommuneplanene i Åmot og Trysil kommuner er i strid med vindkraftplanene i Raskiftet? At kommuneplanen er vår felles, demokratiske overenskomst. Den skal etablere trygghet og forutsigbarhet, samtidig som hensynet til regionale og nasjonale planer ivaretas. Velger dere å overse planene, som dere sjøl har vedtatt, vil vi aldri kunne stole på våre folkevalgte i framtida. Ditt valg. Vårt håp!

På trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal 31. august 2013.

Folkehelseloven forplikter!

Snefrid Reutz-Håkenstad, styreleder La Raskiftet leve

Helsehensyn skal integreres i kommunale beslutningsprosesser. Innbefatter det også vindkraft?

Austris konkurransemuligheter for optimal kraftproduksjon går foran folkets rett til forutsigbarhet, med hensyn til svært sannsynlige støyplager og negative helseeffekter fra inntil 50 vindturbiner på Raskiftet. Det aksepterer ikke LRL! Aksepterer våre folkevalgte det?

I NVEs fastsetting av konsekvensutredningsprogram for Raskiftet vindkraftverk, Trysil/Åmot kommuner står å lese:

«For at det planlagte vindkraftverket skal få en optimal utforming, er det viktig at det legges opp til fleksibilitet når det gjelder type, antall og detaljplassering av vindturbinene. Fleksibilitet er en nødvendig forutsetning for at tiltakshaver skal kunne utnytte konkurransemulighetene i leverandørmarkedet og optimalisere produksjonen i planområdet. Utredningene som skal gjennomføres, skal baseres på den utformingen av vindkraftverket som tiltakshaver mener er mest sannsynlig.»

Gjennom hele konsesjonsprosessen har Austri Vind sjonglert med antall vindturbiner. Støyberegningen i KU har tatt utgangspunkt i en Vesta V112 med totalhøyde 175 meter og effekt på 3 MW. Men det er kun et eksempel. Detaljplanen blir først klar etter en eventuell tildeling av konsesjon. Bør ikke lokalbefolkningen kunne forvente at tiltakshaver framlegger flere alternative støysonekart basert på ulik grad av turbineffekt/vindstyrke/høyde, som mulige framtidsscenarioer for plagegrad av støy? Når man ikke utreder støyberegninger på bakgrunn av de faktiske turbinene som skal driftes innenfor planområdet, framstår støysonekartet uten verdi, og gir villedende informasjon til politikere, hytteeiere og fastboende.

Om noen uker skal kommunepolitikerne i Åmot og Trysil kommuner avgi sin høringsuttalelse. Vedtaket må fattes uten at det foreligger sikre beregninger/målinger for støyen som venter mennesker og dyr i Raskiftet og rundt Osensjøen. Det har Fylkesmannen merket seg, og krever at støyutredningen oppdateres når det foreligger en detaljplan. Som avbøtende tiltak kan det bli snakk om både økonomisk kompensasjon, eller innløsning av eiendom, om ikke støygrensen overholdes!

Bebyggelsen rundt Osensjøen ligger lavere enn den tiltenkte plasseringen av vindkraftverket. «Dalformasjonen» øker sjansene for lavfrekvent støy, og gir ingen maskering av støy når vindhastigheten øker. Er det mulig at politikerne er villige til å gamble med folks helse og livskvalitet? Siden Austri har vært forutseende, innbakt avbøtende tiltak i sin økonomiske avtale med kommunene, er det lokalpolitikerne som vil bli stilt ansvarlige for avbøtende tiltak, som eventuelle innløsninger av eiendommer. Det kan komme til å bli et nytt Hera Vekst for Trysil og Åmot kommuner. Har dere en handlingsplan, eller velger dere å stole på Austri Raskiftet DA?

På trykk Østlendingen 26. august 2013

Raskiftet

Steinar A. Johansen, Grua 

Så langt vi har kunnet bringe på det rene vil ikke NVE gi konsesjon dersom vertskommunene sier nei i sine høringsuttalelser. Dette betyr i så fall at Åmot kommune i realiteten bestemmer om industrianlegget skal bli noe av. Det innebærer et meget stort ansvar for kommunen, som blir satt helt på spissen idet et positivt vedtak som kjent vil innebære en massiv industrietablering stikk i strid med alle kommunale planer og vedtak til nå. Det er nettopp i tillit til disse planene at tusenvis av fritidsboliger og tomter er etablert, noe som aldri hadde skjedd dersom det hadde vært klart at Raskiftet skulle bli et industriområde. Dersom kommunen snur opp ned over natten på sitt grunnleggende planverk om Osensjøområdet som et satsningsområde for friluftsliv, turisme og hytter til å ønske velkommen Norges største og eneste monstervindmøllepark, vil de som påføres økonomisk tap kunne holde kommunen økonomisk ansvarlig.

Det anbefales at Åmot kommune får utredet det ansvaret kommunen kan bli påført dersom industrietableringen blir noe av. Innbyggerne i kommunen har krav på å få klarhet i de juridiske og økonomiske konsekvensene.

Det er fortsatt vårt håp at kommunene sier nei til industrietableringen på Raskiftet. Friluftsliv, jakt og villmarksopplevelser, som er motoren i regionen, lar seg rett og slett ikke forene med industridrift. Kommunen kan ikke få begge deler, og vi håper virkelig at Åmot kommune er innforstått med de negative konsekvensene ved å si ja.

På trykk i Østlendingen 28. august 2013

«Kan vi stole på kommunepolitikerne i Åmot?

Svaret på spørsmålet får vi når kommunestyret har sagt ja eller nei til industrietablering i form av vindmøllepark og veianlegg på Raskiftet.

Vi har fritidseiendom i dette flotte naturområdet. Som hundrevis av andre har vi forholdt oss til kommunens planer for Osensjøen som et område for friluftsliv, naturopplevelser og hytteturisme. Etablering av vindkraftindustri er uforenlig med alt som har vært sagt og gjort fra kommunens side. Vi er ført bak lyset dersom kommunen over natten vil stille Raskiftet til disposisjon for en vindmøllepark, den første i sitt slag i innlandet. Utbyggingen er nærmest et forskningsprosjektet ingen kjenner konsekvensene av. Vindmøller er ikke miljøvennlig når vi snakker om 180 meter høye møller med tilhørende kraftgater! De gjør enorme innhugg i naturen og vil forandre området for både dagens brukere og kommende generasjoner.
 
Ytterligere hytteutbygging er bare å glemme. Vi håper at Åmot kommune har gjort grundige regnestykker for hva mindre aktivitet vil bety for lokalt næringsliv. Utbyggingen er basert på en subsidieordning som neppe vil vare. Og det skal produseres kraft vi ikke trenger. Absurd, mener vi.
 
Kommunen må gjøre et grunnleggende verdivalg:
Skal Åmot være en kraftkommune, eller en kommune som legger til rette for friluftsliv og hytteturisme? Dere kan ikke få begge deler!

Vi håper vi kan stole på politikerne, og at kommunestyret sier nei til industridrift på Raskiftet!

Per Øyvind Schiong, Oslo

På trykk i Østlendingen mandag 18. august 2013

Hvor blir det av stillheten i Åmot kommune?

Debattinnlegg av Tore Hauge, Rena

Du skulle ha levd for 100-200 år siden, sier mange til meg. Kanskje de har rett, men jeg tror faktisk at en liten studie av vår alles grom-gutt Askeladden, kan gi oss en nøkkel til forståelse av noe av det som er i ferd med å skje med vårt syn på tilværelsen, mennesket og naturen.

            Askeladden så verdien av det «unyttige». Han tok med seg alt fra døde skjærer til utgåtte skosåler. Komplette unyttige ting som likevel skulle vise seg å få en betydningsfull anvendelse til slutt. Om ikke det var nok, så fordrev han tiden med å rote i asken. Det også en komplett unyttig virksomhet, noe hans to effektive brødre ikke unnlater å minne han om.

            ER det ikke her eventyrene rører ved essensen til menneskelivet! Det handler først og fremst om å være til, være skapt til å leve og IKKE at vår egenverdi må være knyttet til hva vi gjør, eller hva vi presterer og produserer. Innerst inne tror jeg nok de fleste av oss fornemmer at Askeladden rører ved sannheten og essensen i menneskelivet, noe vi er i ferd med å miste.

            «Ville blomster og landskap har en feil, de er gratis…» Stillheten er også gratis for den er der hele tiden… bakenfor… bortenfor alle våre støykilder. Stillheten er et valg, men Åmot kommune er i ferd med å velge den bort. HVA skal vi med stillheten for den passer ikke inn i vår kultur. Den er ikke effektiv, og den er ikke produktiv og lønnsom. Nei, hva skal vi med stillheten! Den har blitt for plagsom for oss! Den får oss bare til å tenke, til å erkjenne og føle.

            I Åmot nå så er det snart umulig å finne sånne områder som du kan «høre» stillheten. Raskiftet er en del av et større sammenhengende noenlunde uberørt naturområde, som du til en viss grad kan oppleve stillheten og roen. Der planlegges det nå å bygge innlandets største vindmøllepark! Støyen fra alle vindturbinene vil fjerne stillheten og mennesker, og alle som lever der, vil miste denne viktige essensen i livet. Er noen få subsidierte millioner kroner viktigere enn det å TA VARE PÅ stillheten i noe av det mest uberørte og stille vi har igjen her i Åmot?

            Husk at stillheten er en kilde og et valg, og vi vil fortsatt være mennesker på jorden med dype behov for sinnsro, for STILLHETEN. Det er nå naturen blør, det er nå de store skogene er i fare, og det er nå vi opplever en sterkt truet fauna. Er det ikke nå vi trenger… tidløse verdier? Er det ikke nå vi har behov for å være Askeladden!!!

På trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal torsdag 15. august 2013.

Vindturbiner gir store endringer i landskapet - slik som her på Vågsøy. Foto: Oddvin Lund.

Anne Grethe og Finn Jacobsen, hytteeiere i Søre Osen

Det planlegges vindkraftverk i disse kommunene, ved Raskiftet. Vi har bygd oss hytte i Søre Osen for å nyte naturen og stillheten i dette flotte området.

            Begge kommunene har de senere årene satset betydelig på hytteturismen og naturopplevelser. Politikerne kan ikke vedta reguleringsplaner for turisme og hyttebygging, for så når folk har kjøpt seg tomter og bygd hytter, å vedta utbygging av et vindkraftanlegg! Det er å lure folk det!

            Håper dere politikere stopper denne «galskapen», og holder dere til det satsingsområdet som dette området passer til.

På trykk I Østlendingen 7. februar 2013.

Av Tore Kjernli

For å kutte i klimagassutslippene trenger vi mindre fossil og mer fornybar energi, men fornybarsatsingen må ikke gå på bekostning av uerstattelig natur, folkehelse eller landskap. Tap av biologisk mangfold skjer i et farlig raskt tempo, samtidig truer klimaendringene med en global økologisk katastrofe. Vi løser ikke det ene problemet hvis vi samtidig forsterker det andre.

            I Trysil/Åmot planlegges det i dag et stort anlegg med vindkraftturbiner. En slik utbygging må ha konsesjon fra NVE og en betydelig offentlig støtte for å bli gjennomført. Innlandet var tidligere ikke aktuelt som satsningsområde for vindkraft, utbyggere regnet med at det blåste for lite. Nå har utbyggere funnet ut at det er nok til produksjon hvis bare turbinene er høye nok og settes høyt nok i terrenget. Det gir den konsekvens at en utbygging i det aktuelle området «Raskiftet», blir enormt stort i areal og derfor krevende med tanke på utbygging. Dette området består av store myrområder, og er meget kupert. Myrområdene er også utløp for mange større bekkefall mot Osensjøen. I tillegg må det bygges lange kraftlinjer på 30 m, bredde. Alt dette i et relativt uberørt og meget sårbart område. Vestsiden av Osensjøen er et område i Trysil som har lite data om naturmangfoldet. Det finnes lite informasjon om dette området både i nasjonale databaser og i publikasjoner. Av konsekvensutredningen framgår det at det er gjennomført en 2-3 dagers befaring i august 2011 med tanke på flora og naturtyper, og 1 dags befaring 1. juli 2011 for fugl og annen fauna. Dette er selvsagt altfor lite.

            Jeg synes det er uhørt at utbyggerne skal få gå rundt å plukke seg ut områder. Myndighetene i fylket må ta grep og lage en overordnet plan hvor slike industriparker kan etableres. Dette er spesielt viktig når en ser at grunneierne i området fraskriver seg enhver mulighet til å påvirke prosessen ved å underskrive leieavtaler med utbygger lenge før det foreligger noen konsekvensutredning for området. Man ser at det gamle trikset fungerer fortsatt. Vifte med noen tusenlapper så er grunneierne kjøpt. Er en grunneier virkelig ikke opptatt av biologisk mangfold, fugl og dyreliv i egne skoger???

            Når en ser på belastningen på området, er den allerede mer enn stor nok når vi ser på utbyggingen av regionskytefeltet, etablering av store hytteområder langs sjøen samt regulert sjø med en høydevariasjon på 6,7 m.

            Fornybar energi må ikke gå ut over natur, folkehelse eller friluft. Disse planene vil rasere et fantastisk område for ski og turmuligheter for flere generasjoner framover. Skal vi virkelig etterlate oss Raskiftet som et rasert industriområde.

På trykk i Østlendingen 29. november 2012.

Opplev uberørt natur i Åmot! – Reis til nabokommunene!

Tore Hauge, Rena

Senterpartiet har i en årrekke framstilt seg selv som et parti med grønne verdier. Jeg har i de siste årene lett etter disse verdiene uten å finne dem. Folk blir holdt for narr.

            I Åmot har vi Ole G. Narud som fronter Sp sine naturfiendtlige holdninger, og dette kom jo meget klart fram i det åpne møte om vindmøller oppe i Raskiftet i Åmot Kulturhus tirsdag 29. januar. Der sa han rett ut at det bør bygges ut vindindustri i Raskiftet, og dersom folk i Åmot vil oppleve uberørt natur, så er det bare å reise til noen av nabokommunene, som for eksempel Engerdal eller Rendalen! På en måte har du rett Narud, for om det lite berørte naturområdet Raskiftet blir utbygd til et kjempestort vindindustriområde, så har vi ikke mye uberørt natur igjen i Åmot. Dette er jo en «grei» beskjed å få for dem som satser på turister og reiseliv her i Åmot. Da er det jo bare å sette opp noen turist-infoskilt på innfartsvegene til bygda vår med den klare teksten: Kjære turister. Vil dere oppleve uberørt natur, så må dere reise til en annen kommune!

            I kommunedelplanen for Osenområdet heter det at Osenområdet med Osensjøen skal utvikles til et av de viktigste tyngdepunktene innenfor Østerdalsregionen mht. helårsturisme/reiseliv med vekt på natur-/kulturopplevelser og spesielt vannbaserte aktiviteter. Videre skal området utvikles som et attraktivt regionalt senter med et aktivt næringsliv og godt servicetilbud overfor fastboende, hytteeiere og turister. Det skal bygges fritidsboliger på attraktive tomter med god miljøprofil. I planens arealdel er det lagt ut et betydelig antall med nye hyttetomter, herunder 335 nye tomter på østsida av Osensjøen.

            Stillheten og opplevelsen av uberørt natur er i dag veldig viktig for de fleste av oss, og vil sikkert bli enda mer etterspurt i årene som kommer. Området Raskiftet har stor regional og lokal betydning, og framstår som et av de få naturområdene i Åmot kommune som fortsatt er lite berørt av fysiske inngrep og negativ støypåvirkning fra Forsvarets virksomhet.

            Det er i dag en sentral målsetting å stanse tap av inngrepsfrie områder og områder med lite inngrep, og her i Åmot gjenstår det nå svært lite inngrepsfrie naturområder. En utbygging av vindmøller i området Raskiftet vil også være i strid med nasjonale mål om stans i tap av biologisk mangfold. En av de mange negative konsekvensene er at dette blir svært synbart. Dette vil helt klart forringe både naturopplevelser og livskvalitet, og på sikt virke hemmende for både bosetting, hyttefolket og all annen form for turisme ved Osensjøen. Husk bare på at området som skal bygges ut er på 27 kvadratkilometer i en distanse på nærmere 15 km, som utgjør halvparten av hele Osensjøens lengde. Ikke rart Austri Vind er tilbakeholdne med sitt bildemateriale som det også vises til i saksframlegget fra rådmannen i Åmot. Rådmannen i Trysil sier i utgangspunktet nei til hele prosjektet, og i Åmot er også rådmannens uttalelse negativ til vindindustri i dette verdifulle naturområdet.

            Det er med stor undring og forferdelse jeg registrerer det negative synet på naturverdier som partiene Sp, Høyre og Frp står for her i Åmot. Det at grunnlovens § 110b og naturmangfoldlovens formålsparagraf helt tydelig krever at naturkvaliteter blir bevart for ettertiden og etterslekten, bryr dere ikke i det hele tatt. Dere prater så fint om avbøtende tiltak, MEN noen få kroner hjelper ikke det grann når kjempemøllene først står der som et massivt og varig inngrep i Åmots største sammenhengende naturområde, som vi etter loven er forpliktet til å ta vare på. HUSK at landskapet er fellesskapets eiendom, og kan ikke selges.

            Tanken streifer meg av og til… Kanskje noen av dere hadde stemt annerledes om kjempemøllene hadde vært planlagt en annen plass i Åmot, for som det heter… ute av syn ute av sinn! MEN husk Åmotinger, hyttefolk og turister, om vi vil og føler behov for å oppleve flott, uberørt natur i åra framover, så er beskjeden klar… Reis til en annen kommune!

Debattinnlegg i Lokalavisa Sør-Østerdal, 5. februar 2013.