Et enstemmig kommunestyre gikk tirsdag 17. juni inn for kommuneoverlege Sigurd W. Løvhaugs forslag om å pålegge Lista Vindkraftverk AS å gjennomføre en kartlegging av de helsemessige konsekvensene vindturbinene påfører naboene.

Kommunelegen slår alarm

- Det er stor sannsynlighet for at en del naboer på Lista har vesentlig helseplager som følge av støy fra vindkraftverket, mener kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug.

Av: Bjørn Hoel, Lister Avis, 14. juni 2014.

Vindmøllesaken skal opp i kommunestyret førstkommende tirsdag (17. juni). Administrasjonen innstiller på å pålegge Lista vindkraftverk AS å gjennomføre en kartlegging av helsemessige konsekvenser som vindkraftverket kan ha påført naboer. Løvhaug opplyser i sin uttalelse at Farsund kommune har mottatt en klage som er undertegnet av 70 naboer til vindkraftverket, som gjelder både fastboende og personer med fritidsboliger.

Frustrert

Tidligere har Lister skrevet om frustrerte naboer som i første rekke vil redusere støyen fra møllene. Flere av de Lister har snakket med var tidligere for en vindmøllepark på Lista, men etter at parken ble en realitet for omtrent et år siden, har de alle snudd, i følge personer avisen har vært i kontakt med. «Jeg er rimelig sikker på at alle som i dag er berørte av denne støyen, nå er i mot», uttalte Willi Larsen, som vi snakket med i forrige uke.

Søvnproblemer

Kommunelegen har i tillegg fått rapporter om søvnproblemer og forringet livskvalitet. «En rekke naboer har beskrevet sine støyplager. I hovedsak rapporteres det om søvnproblemer og nedsatt livskvalitet», sier Løvhaug. Det fremholdes videre at kommunen behandler denne klagen etter folkehelselovgivningen. «Min vurdering av klagen er at det er stor sannsynlighet for at en del naboer har vesentlig helsemessig ulempe som følge av støy fra kraftverket. Av den grunn kan det bli aktuelt å pålegge vindkraftverket å gjennomføre en helsekonsekvensutredning hos naboene, hjemlet i folkehelselovens § 11», hevder Løvhaug. Han understreker at målet med undersøkelsen er å kartlegge om det er naboer som har fått helseskader som følge av støy fra kraftverket, eventuelt også skyggekast. Løvhaug ønsker videre å identifisere omfanget av støyplager og hvilke eiendommer dette dreier seg om.

Naboer

«Berørte naboer og utbygger skal i samråd med relevante myndigheter komme til enighet om hvilke verdier for støyen som representerer et akseptabelt støynivå basert på de faktiske erfaringer som naboene til vindkraftverket har gjort siden vindkraftverket startet», formuleres det fra administrasjonens side. Naboene ønsker i tillegg å få utført støymålinger minst hvert annet år for å verifisere at støyen ikke overstiger de verdier som utbygger og naboer har blitt enige om. Ved målingene vil de at det fulle støyspektrumet måles så langt som mulig. «Det er foreløpig ikke aktuelt», sier Løvhaug.

Tiltakshaver

Han poengterer samtidig at det i utgangspunktet er tiltakshaver som er ansvarlig for å få utført denne utredningen. Løvhaug har også etterlyst faglige råd fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, for å kartlegge og eventuelt finne ut hvem som vil kunne gjennomføre slike undersøkelser.

Søvnløs i vindmølleland

Forsøket på å sove ute i vindmølleland på Lista, skulle vise seg å by på flere utfordringer enn den mye omtalte støyen. At jeg hadde kjøpt strandtelt i stedet for et ordinært tomannstelt, gjorde ikke saken bedre.

Reporter og journalist Bjørn Hoel bestemte seg for å sove ute i nærheten av vindmølleparken på Lista. Opplevelsen ble gjengitt i Lister Avis, 7. juni.

Vindmøllestøy har vært gjenstand for mye oppmerksomhet i lokalavisen de siste månedene. Naboer, som først var positive, har snudd trill rundt etter at vindkraftverket kom på plass for snart et år siden. Noen har sågar solgt hus og eiendom og flyttet. De orket ikke å leve med den vedvarende og lavfrekvente lyden møllene avstedkommer.

            En rapport med 85 underskrifter ble sendt Fylkesmannen i april, i første rekke med ønske om å dempe støyen. Men derfra fikk de tommelen ned. Fylkesmannen vil likevel ikke be utbygger Fred. Olsen om støyreduserende tiltak, til tross for at man innrømmer at noen faktisk er plaget. For tiden venter støyofrene på en uttalelse fra kommunelegen, angående de helsemessige konsekvensene på grunn av vindmøllestøyen.

            At møllene er godt synlig overalt på Lista, og har forandret landskapsbildet totalt, er ikke så farlig, mener noen.

            Med det bakteppet kom jeg på tanken om selv å overnatte i nærheten av møllene, på et sted som man vet er utsatt, og hvor det bor folk, enten fast eller midlertidig, for å teste det ut.

MED GOD HJELP av den lokale kjentmannen Willi Larsen, fant jeg en liten gressplen på Rudjord, hvor jeg var omkranset av tre vindmøller. Prosjektet startet onsdag denne uken, og ble avsluttet et stykke inn i neste dag. Det er en stund siden jeg overnattet i telt, og det var med en viss spenning jeg skred til verket. Dessuten måtte jeg gå til innkjøp av et nytt telt og sovepose. Senere skulle det vise seg at det jeg trodde var et tomannstelt, viste seg å være et strandtelt, som gjorde prosjektet mitt hakket mer utfordrende. Dessuten var det meldt regn, og kanskje noen tordenbyger.

- Hvis det skulle bli for ille å sove her, får du heller overnatte i et rom hjemme i hagen min, trøstet den oppmerksomme fastboende Willi Larsen.

Willi er en av mange som har snudd i vindmøllesaken. Han var først positiv, og tenkte at vindkraft må være bra. I tillegg til at det er fornybar energi, mente han det vil komme lokalbefolkningen til gode gjennom bygging av flere veier og så videre.

- Jeg trodde det skulle bli fint med vindmøller. I dag synes jeg at de har ødelagt hele området her. Av 342 dager har det kun vært to dager uten støy. Jeg tror egentlig alle de 100 personene som bor, eller har tilknytning til dette området, i dag er i mot. Jeg møtte noen tyskere her i fjor, før møllene var på plass, og oppfordret dem til å komme hit i år også. Da de fikk høre at Lista skulle bli et vindkraftområde, ville de heller finne seg andre steder. Jeg vet ikke hvor mange som tenker sånn, men noen er det, fremholder han.

ETTER at teltet er slått opp, inviterer Larsen meg på gåtur i vindmølleland, til Uddal. Før vi startet labbeturen fra Vigan, finner vi en eiendom med utsyn til 22 vindmøller. Det er et ganske spektakulært syn. Jeg får i tillegg et innblikk i den daglige utfordringen støyofrene på Lista blir påført. En terrasse som ofte ble brukt før, når været har vært fint og man kunne grille og slike ting, er ikke lenger i bruk. Støyen fra den nærmeste vindmølla var til tider så enerverende at de som bor der ikke orker å bruke den.

            Deretter legger vi vei i naturskjønne områder – retning Uddal. Sola skinner, og det er lite vind den dagen. Kanskje bare halvparten av det som er vanlig. I løpet av den halve timen det tar å gå til Uddal, blir vi stadig minnet om at det er plassert 31 vindmøller på Lista. Noen av dem dukker opp over fjellknausen langs nærmest uberørt natur, som hvite og veldig rare troll. I stedet for å ha tre hoder, er disse utstyrt med tre vinger.

- Ser du den bekken der? Hører du noe derfra? spør Willi Larsen, og stopper opp et lite øyeblikk.

Jeg ser det renner vann der nede, men må konsentrere meg for å høre bekken.

- Det er den lavfrekvente lyden av vindmølla der som overdøver bekkesuset. Det kalles DBC-lyd, forteller Willi Larsen, som selv er mekaniker, og derfor har god kjennskap til den mekaniske biten. «Vindmøllene er konstruert slik at de søker etter vinden. Mye av den støyen vi hører, kunne vært fjernet med små grep. Jeg vet ikke hvor mye dette ville kostet, men det er ikke snakk om store summer», sier Larsen.

HAN UNDERSTREKER at det for hans del ikke er økonomien som er drivkraften. Noen få har fått det, nemlig. Selv vil han ha tilbake freden. Han er født og oppvokst i disse traktene, og kjenner området ut og inn. Han innrømmer at familien har snakket om å flytte, men inntil videre blir de boende. Dette er tross alt barndomshjemmet. Men andre har som sagt gjort det.

- Det er tøft å vite at vi risikerer å ha det slik i minst 24 år til, 365 dager i året, 24 timer i døgnet, sier Larsen.

Derfra går turen til Listeid, med bil denne gang. Her er vindmøllene plassert i et naturreservat. Det er mye man ikke kan gjøre i et naturreservat, men å bygge vindmøller, er helt greit. Eller er det det?

TILBAKE PÅ Rudjord ved teltet, finner jeg fram noe mat og noe å drikke. Jeg har ikke helt tatt innover meg hvilken påvirkning vindstøyen kan ha. Det er også vanlig, i følge folk vi har snakket med, som bor i området, at det tar en stund. Støyen virker ikke veldig plagsom om man oppholder seg i dette området noen timer. Men over tid. Det er da man merker det, sies det. En natt her kunne forhåpentligvis gi meg noen indikasjoner på hvordan det faktisk er å leve i vindmølleland. I hvert fall hvordan det føles å sove her?

Vinden tar seg opp, og møllevingene går raskere enn tidligere på kvelden.

SLIK HOLDER DET seg fram til første forsøk på å legge seg. Klokken nærmer seg 22:00. Jeg har det ikke med å køye før midnatt, men jeg har sovet dårlig et par netter. Det har vært en relativ slitsom dag, så det bør være mulig å sovne. Noe skeptisk finner jeg fram teppepose og liggeunderlag, og går inn for landing i det halve teltet, som jeg har funnet ut at det er.

            Det var som nevnt et strandtelt jeg kjøpte, ikke et tomannstelt som jeg kunne lukke meg helt inn i. Jeg lukker øynene, og kjenner jeg er sliten, etter først å ha tatt livet av to mygg og bommet på ei flue. Det skulle ha smakt med litt søvn nå.

            En av dem som har vært engasjert i vindmølledebatten, både på Lista og andre steder, er geofysikeren Sveinulf Vågene. Han har i lengre tid jobbet med problemstillinger knyttet til vindkraft, og blir sett på som en ekspert på området. Også han var i utgangspunktet positiv til vindkraft. Men etter å ha dukket ned i materien har pipa fått en annen lyd.

- For det første medfører det store og grove inngrep i naturen. Fellesnevneren er som regel at det bygges i uberørt og ofte sårbar natur, sier Vågene, som også er styremedlem i «La naturen leve».

Belastningen for naboer mener han det er vært lite fokus på i Norge.

- I land som Tyskland, Danmark, England og USA er titusenvis av mennesker berørt. Her er det den langvarige, kontinuerlige støyen man ikke kan unnslippe, som er det største problemet. Den blir av naboer til vindkraftverkene ofte beskrevet som et fly som bare kommer og kommer, men aldri får landet, eller som en lastebil med motoren på som står utenfor huset ditt, fremholder Vågene.

            Dessuten har man de samfunnsøkonomiske virkningene. Han sier at det er dyrt å fremstille strøm på denne måten.

- I følge NVE koster det 50 – 60 øre å produsere en kWh vindkraft mens prisen for tiden ligger under 20 øre. Det er jo et tankekors å produsere en vare som koster mer enn dobbelt så mye å produsere, som den kan selges for, og derfor må subsidieres om det skal gå i balanse, sier Vågene.

            Han opplyser at han har vært involvert i rundt 20 vindkraftprosjekt i Norge, og opplever at mange vindkraftnaboer forteller at de har følt seg lurt både av NVE og utbyggere under konsesjonsprosessen.

- Folk vil ha bort støyen for å få tilbake freden, og kunne leve sine normale liv igjen, poengterer han.

Vindkraften på Lista går under ordningen med såkalt grønne sertifikater som er en støtteordning for utbygging av fornybar energi. En ordning som trådte i kraft 1. januar 2012, og administreres av Norges vassdrags- og energidirektorat.

JEG KLARTE IKKE å sovne i teltet. Det skyldes kanskje møllene, eller at jeg bare er ute av trening når det gjelder å sove under slike forhold. Jeg hører godt lyden fra den ene mølla. Det er som om det går en motorvei der borte. Jeg bodde for mange år siden i nærheten av Sinsenkrysset. Trafikkstøyen derfra kunne minne om det jeg hørte fra den ene mølla, på det verste.

            Jeg står opp og får se de siste solstrålene som tar farvel med vindmøllene. Det er faktisk et flott syn. Så henter jeg soveposen og prøver å legge meg i bilen. Det begynner å mørkne. Jeg leser litt i en avis, og hører en kort stund på Radio Lyngdal, som spiller Grand Prix-slageren «Voi Voi», med Nora Brockstedt. Blir jeg ikke trøtt nå, blir jeg det aldri.

            ENDELIG, tenker jeg et lite øyeblikk, nå kommer Ole Lukkøye. Jeg har vindusrutene foran nede på begge sider. Da jeg nærmer meg drømmeland tenker jeg på den gangen, for veldig lenge siden, da jeg lå fyllesjuk på dekk på danskebåten, og ikke klarte å sove, og hørte sjøen slå inn taktfast mot baugen. Fra venstre side er det fortsatt som om jeg hører trafikken fra den berømte motorveien. Vindmøllestøy i stereo. Jippi.

Om det var møllene, eller andre ting som faktisk holdt meg våken, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert. Jeg er glad jeg slipper å bo i et hus, eller i ei hytte, i et område med så vidt mye vedvarende støy. Det er ikke alltid det hjelper å lukke vinduet heller, på grunn av de lavfrekvente lydene som trenger gjennom det meste.

            ET GODT STYKKE ut på natta gir jeg opp. Jeg skal på jobb dagen etter, og pakker sammen teltet og kjører hjem. Det har sjelden vært så godt å finne sin egen seng, hjemme i Farsund, hvor det er helt stille, og vindmøllene kun vises som fjerne blink i natta.