Konsekvensutredningen om lysmerking av turbiner:

 

Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i brev av 29. mars 2012. Dette er kort gjengitt nedenfor.

Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli 2012. Samtidig foregår det i den Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; 100.000 candela, hvitt blinkende lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med 25-35 blink pr. minutt som anbefalt rytme.

For Raskiftet vindkraftverk, hvor turbinene kan bli opp mot 175 m, vil det være nødvendig med høyintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt.

Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2).

Ny, tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km – og er avslått ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag.

LYSMERKING

 

Vedrørende krav om tilleggsutredninger

Vi viser til kravene om tilleggsutredninger som ble fremsatt av Trysil kommune i brev av 18.2.2013 og av Åmot kommune i brev av 20.3.2013. Kravene er vurdert i det følgende.

Lysmerking

NVE kan ikke bekrefte at Luftfartstilsynet stiller seg positive til radarstyrte hinderlys. Teknologier for alternativ merking av luftfartshinder er under utvikling, og evalueres samtidig av Luftfartstilsynet. NVE vil be Austri Vind om at tilleggsutredningen skal innholde en oppdatert status om alternativ merking av luftfartshinder. Kravet til visualisering av lysmerking kan være relevant, og vil etter NVEs vurdering dekkes av Austri Vinds planlagte visualiseringsfilm.

 

LRLs kommentar:

Den ferdigstilte animasjonsfilmen viser at visualiseringen kun foregår på dagtid. Vi anser kravet til visualisering av lysmerking som ikke oppfylt!

Hinderlys i storskala vindkraft - erfaringer fra Tyskland og ENERCONS løsning

 

Fra vindkraftseminaret Trondheim, 4.-5. juni 2013.

Eike Gentsch, sales manager Norway/Switzerland, orienterte.

 

http://www.nve.no/PageFiles/15856/Gentsch,%20E.%20-%20Teknisk%20l%C3%B8sning%203%20-%20Enercon%20-%2005.06.pdf

Luftfartstilsynet: Vindkraftseminar 5. juni 2010

Tema: Merking av luftfartshinder v/ flyplassinspektør Sverre V. Kjerpeseth.

 

http://www.nve.no/PageFiles/15856/Kjerpeseth,%20S.V.%20-%20Luftfartstilsynets%20krav%20til%20merking%20av%20luftfartshinder%20-%2005.06.pdf

Norsk Vindkraftforening (Norwea) er kritisk til forslaget.

 

—Turbinane blir lettare å sjå frå lufta, men dei gjev også vesentleg meir sjenanse og lysforureining på bakken, skriv bransjeorganisasjonen i høyringsuttalen sin.

Organisasjonen meiner dette fører til at vindmøller blir endå meir kontroversielle enn dei alt er, og at det er mange andre måtar å merkja vindmøllene på.

—Vi meiner det finst andre løysingar enn den føreslegne markeringa, til dømes basert på GPS eller transpondarar. Dersom forskrifta blir gjeldande, må ein leggja til rette for teknologiar som minimerer visuell støy og sikrar auka teknologisk konkurranse for denne merkinga, seier administrerande direktør Øyvind Isachsen i Norwea.

 

 Nestleiar Knut Backer i Norsk Flygerforbund meiner at GPS-merking ikkje er nok.

 

—Vindkraftverka er mykje betre merkt i andre land. Då får vindkraftutbyggjarane ta igjen kostnadene ein annan stad. Dei kan ikkje nedprioritera tryggleiken på grunn av dette, seier han til Teknisk Ukeblad.

Kommunikasjonssjef Merete Habberstad i Den Norske Turistforening er å på si side sterkt kritisk til å lysmerkja mange av dei planlagde vindmøllene på land.

—Lyssette vindmøller vil forandra mykje av naturlandskapet. Eg tenkjer med skrekk på korleis ein måneskinstur i naturen rundt desse vindmøllene kan bli. Det kjem til å bli som å vandra i eit industriområde, seier Habberstad til Teknisk Ukeblad.

 

Kilde: Nationen 28. februar 2012