17. nov, 2015

Forskningsrådet: Landskap og kulturmiljøer (Utkast pr. 25.10.2013)

www.forskningsradet.no


- Arealer transformeres i stigende grad til kultivert mark og bebygd landskap, mens landskapet båndlegges og fragmenteres av et stadig tettere nett av infrastruktur i form av regulerte vassdrag, høyspentledninger, veier og jernbaner. Arealet av inngrepsfrie naturområder uten tydelig preg av tekniske inngrep blir stadig mindre.

Landskapet er samtidig en bærer av både fysiske og immaterielle spor av menneskers tidligere bruk. Dette gir en dypere betydning for menneskers kultur og opplevelse av sammenheng og kontinuitet. Samtidig er relasjonen mellom det urbane og rurale en overgripende endring som former landskapet i dag.

Hovedutfordringen er derfor å forstå landskapet som storskala økosystem med betydelig variasjon i sammensetning, innhold og endringsprosesser, over et vidt spenn i tid og rom. Dette krever et helhetlig perspektiv på hvordan utmarksressurser i vid forstand har formet landskap og identitet, og hvordan slike landskap utvikles i nåtidens dynamikk som opplevelsesareanaer og til moderne ressursutnyttelse.

15. nov, 2015

Foto: Kullgropene langs ny tilknytningsvei inn i planområdet sør

Austri Vind (Eidsiva Vann) nektet innsyn i kulturminnedata av konkurransehensyn. (Konkurranse til hva?) LRL er derfor ikke kjent med omfanget av nye kullgropefunn i terrenget mellom Næringslivegen og planområdet - Vestrehøgda. Det er ikke greit da det i en planendringshøring er viktig å kunne vurdere automatisk fredede kulturminner utfra sin kulturhistoriske sammenheng som omfatter både kulturlandskap og kulturmiljø:

«Forvaltningen av kulturminner har i de senere år gått i retning av en vektlegging av kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekter, og begreper som kulturlandskap og kulturmiljø har fått stadig større betydning. Dette er igjen et uttrykk for større forståelse for, og kunnskap om, den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er en del av. I et utmarksområde er det i høy grad aktuelt å se det enkelte kulturminne i en større landskapsmessig sammenheng.»

15. nov, 2015

Jern fra Hedmark ga Norge økonomisk vekst

forskning.no


- I hele området Rundberget har kartlagt er organiseringen lik: Jernvinneanleggene ligger omsirklet av kullgroper. Røsteplassene ligger lengre unna, og malmen fraktes derfra til anleggene hvor jernet ble produsert.

Forskning.no: 08.06.13.