Sommerkveld på Osensjøen!

Aktører i egen utvikling, som endrer de stedlige betingelsene i positiv retning, gjennom å skape og utforme egne prosjekter.

Attraktivitet er en stedlig egenskap som påvirker flyttestrømmen til et sted, enten ved at stedet tiltrekker seg næringsliv eller besøkende som skaper arbeidsplassvekst og derigjennom innflytting, eller at stedet er attraktivt som bosted uavhengig av arbeidsplassutviklingen.

Attraktivitet og stedsutvikling er beslektede begreper. Begge handler om å forbedre egenskaper ved et sted. Stedsutvikling er et begrep som ofte har vært knyttet til fysiske egenskaper ved steder, og mange stedsutviklingsprosjekt har vært knyttet til sentrumsutvikling og estetiske og miljømessige forbedringer på et sted. Stedsutvikling har dermed vært knyttet til kvalitative forbedringer, som ikke nødvendigvis påvirker veksten på et sted, mens attraktivitetsbegrepet peker mot at stedet i større grad skal trekke til seg noe, og dermed øke sin vekst. I mange tilfeller vil også stedsutvikling påvirke faktorer som også bedrer attraktiviteten, og da vil steds- og attraktivitetsutvikling bety det samme.

Satsingen på attraktivitet i den norske distriktspolitikken er knyttet til målsettingen om å styrke bosettingen i distriktene. En styrking av bosettingen i distriktene kan bare skje dersom en påvirker flyttestrømmene i distriktene i positiv retning. Målsettingen for attraktivitetssatsingen er dermed å påvirke nettoflyttingen i distriktene i positiv retning.

Det er dermed snakk om to typer politikk som er svært forskjellige i prinsipp og teori. På den ene siden har vi generelle økonomiske virkemidler som gjøres gjeldende for distriktene, og som skal stimulere næringsutvikling og bosetting. På den andre siden har vi tiltak for attraktivitet som skal gjøre stedene mer attraktive, som følge av at aktørene selv treffer tiltak som endrer de stedlige betingelsene i positiv retning. De økonomiske virkemidlene er passive, i den forstand at staten beslutter å gi visse områder bedre rammebetingelser, som via markedsmekanismene gjør at personer og bedrifter automatisk tilpasser seg i ønsket retning. Stedene selv har i denne sammenhengen ingen rolle, og er heller ingen aktør i egen utvikling. I satsingen på bostedsattraktivitet har derimot stedene hovedrollen, de må selv skape og utforme sine prosjekter. Satsingen på bedriftsattraktivitet er på mange måter en mellomting, ettersom det ofte er nasjonale aktører som Innovasjon Norge eller Siva som har en lederrolle i prosjektene, selv om lokale aktører også involveres og gis roller og innflytelse.