Krevde klimatvil fjernet fra rapport

Vil vindkraft erstatte forurensende energi, eller komme i tillegg? Forskere svarte at det trolig vil komme i tillegg, men da sa Olje- og energi departementet stopp. I dag tyder mye på at forskerne fikk rett. Så langt har ingen kunne legge fram et regnskap som viser at vindkraft faktisk erstatter forurensende energi. Tilgangen på fossil brensel har heller økt på grunn av behovet for back-up når vindturbinene står stille. LRLs egen markering og understreking i teksten.

Ingeborg Moe

Ifølge Regjeringen er vindkraftutbygging et klimatiltak som vil redusere utslippene av klimagasser. Det forutsetter at ny og ren energi vil erstatte gammel og forurensende energi når den blir tilgjengelig. En slik bytteprosess ligger som en avgjørende premiss for energipolitikken til Stoltenberg-regjeringen. Men hva skjer hvis denne forutsetningen er feil, og at mer kraft bare fører til økt forbruk av kraft?

Spørsmålet ble satt på spissen da forskere ble engasjert for å granske effektene av utbygging av vindkraft i Norge. Stikk i strid med norsk energipolitikk konkluderte forskerne med at totalforbruket av kraft ville øke. Det betyr at vindkraft ikke ville erstatte forurensende kraft, men komme i tillegg. Men det ville ikke Olje- og energidepartementet (OED), som satt i en referansegruppe til forskningsarbeidet, høre noe om. Departementet krevde at både problematiseringen og forskernes svar ble utelatt fra forskningsrapporten.

Vind i stedet for kull?

Oppdragsgiverne utgjorde en uventet allianse. Sammen med NHO Reiseliv engasjerte Vestavind kraft og Energibedriftenes landsforening i 2008 Vestlandsforskning for å finne ut hva som vil bli konsekvensene for turismen hvis naturskjønne fjorder og viker blir hjem for gigantiske vindmøller. Vil turistene da velge seg et annet reisemål som er mer uberørt? Som ventet fant forskerne ut at det absolutt var konflikt mellom turisme og utbygging. Mer overraskende var det at forskerne fant at turistene i stor grad var villig til å akseptere en slik visuell forurensning under en gitt og veldig viktig forutsetning: De aksepterer det så lenge denne kraften erstatter forurensende kraft og dermed fører til reduserte klimautslipp.

Og derfor ble spørsmålet: Gjør det faktisk det?

Neppe, skriver forskerne i sin rapport, og påpeker at summen energi ikke er gitt: «Økonomer ved Statistisk sentralbyrå har drøftet disse spørsmålene i flere sammenhenger. De har fremhevet at på kort sikt er det ikke belegg for å hevde at vindkraft kommer til erstatning for annen kraft; for eksempel kullkraft», skriver de i rapporten, som først skulle legges frem for oppdragsgivere og referansegruppen. Da tok Olje- og energi departementet affære.

Måtte bort

«I diskusjonen/konklusjonen tar rapporten flere steder opp spørsmålet om hvorvidt vindkraft faktisk kan sees som et klimatiltak, da vindkraften ikke nødvendigvis erstatter ikke-fornybar energi. Vi mener dette er en problemstilling som ikke hører hjemme i denne diskusjonen», skriver OED i et høringsnotat sammen med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Også flere andre aktører fra energinæringen som satt i referansegruppen, mente dette burde fjernes. «De var veldig kritiske til at det skulle sås tvil om at fornybar energi erstatter fossil energi», sier forsker Carlo Aall, som skrev rapporten. Han sier at tonen var tøff i møtene som ble holdt om rapportutkastet. «Det var en veldig bastant holdning. Teksten vi fikk har en høflig tone, men i møtet var det en veldig klar holdning om at dette ikke skulle være med i rapporten. Det var to formelle begrunnelser: at det ikke var relevant og at det var feil», sier Aall.

Følte press

Forskeren sier at det var en lang prosess å enes om en pressemelding som skulle følge publiseringen av rapporten. Her nøyer man seg med å si at turistene knytter betingelser til sin positive holdning til vindkraftverk «blant annet at energi fra vindkraft må komme istedenfor – ikke i tillegg til – fossil energi». Om vindkraft faktisk erstatter forurensende energi, nevnes ikke i pressmeldingen, selv om det altså var det helt avgjørende punktet som gjorde at turister ville akseptere vindmøller. I selve rapporten ble imidlertid de omstridte setningene stående.

Var det et forsøk på å hindre at et problematisk resultat kom frem? «Ja, jeg opplevde det sånn. Og sånn sett særlig rundene med pressemeldingen var vanskelig å bli enige om», sier Aall.

På trykk i Aftenposten 28. novemner 2010. Oppdatert 12.oktober 2011.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) vil ha slutt på at EU subsidierer vindmølleparker og andre fornybare energikilder.

Under et energitoppmøte for studenter i Trondheim torsdag møtte Borten Moe EUs klimakommissær Connie Hedegaard, skriver Dagens Næringsliv. Og han la ikke fingrene imellom når han skulle beskrive EUs subsidieringspolitikk.

– Vindmøller er gammel teknologi. I Danmark har dere brukt dem i flere tiår. I Nederland har man hatt vindmøller i over 100 år. Dere vet at de virker, og må slutte å subsidiere fornybare energikilder. Offentlige penger bør brukes på å utvikle ny teknologi som fangst og lagring av CO2, sa Borten Moe. Han mener at flere av EUs medlemsland bruker klimakrisen til å lage egne støtteordninger og bruker energi som en distributør av velferd.

– EU må vise baller og få bort denne subsidieringen, den bidrar til å holde prisen på klimakvoter nede og utslippene oppe, sier Borten Moe til Dagens Næringsliv. Han mener Norge må gå samme vei og kutte ut all subsidiering av fornybar energi.

Klimakommissær Hedgaard understreket at EU ikke gir noen direkte subsidier, men at det er medlemslandene som subsidierer.

– Vi ser nå på om vi etter 2020 skal prøve å få en mer felles praksis, sier hun. (ANB-NTB)

Kilde: Rana blad

Olav Hjeljord

Kilde: Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel: «Energieffektivisering er det desidert viktigste klimatiltaket.»

Vindmøller på land er gammel teknologi. For å møte klimautfordringen hevder blant andre IEA at det framover er behov for en teknologisk revolusjon på energiområdet. Norges innsats bør være på forskning!

En innsparing på 10 TWh pr. år innen 2020 tilsvarer energien fra 1560 vindturbiner, som igjen ville dekket et areal opp mot halve Østfold i størrelse. Kan gi nytt marked på 80 millioner - 80 000 nye årsverk - og genererer momsinntekter til staten på 15 milliarder! Hvorfor har vindkraftbransjen fått så stor makt & innflytelse?

• Norges andel av verdens utslipp av klimagasser er 0,1 %
• Norges totale forbruk av energi pr. år ca. 275 TWh

* Produksjon av fornybar kraft: Ca. 120 TWh

* Pålagt økning i fornybar kraft: Ca. 13 TWh

* Gjennomsnittlig eksport 2002-2011: Ca. 3 TWh

• Energibruk i boliger og yrkesbygg i Norge i 2009 var 83 TWh. Dette tilsvarer 37 % av energibruken innenlands.

Perspektiver på energisparing i yrkesbygg og boliger 2010 til 2020:

• Arnestadutvalget (2010): 10 TWh redusert energibruk
• Regjeringen, OED (2012): 10-15 TWh
• Innstramming via EU (forslag, 2012, Energieffektiviseringsdirektivet): 20 % energieffektivisering

Arnestadutvalget for effektivisering av bygg:

• En innsparing på 10 TWh pr. år innen 2020
• Tilsvarer energien fra 1560 vindturbiner, som igjen ville dekke et areal opp mot halve Østfold i størrelse
• Kan gi nytt marked på 80 millioner, 80 000 nye årsverk, genererer momsinntekt til staten på 15 milliarder

Regjeringens «referansebane» på 10-15 TWh i energieffektivisering innen 2020 skal oppnås gjennom:

• Byggteknisk forskrift (TEK), skjerpet i 2007 og 2010, setter ambisiøse krav til energieffektivitet i nye bygninger.
• Tiltak gjennom Husbanken for nye bygninger
• Tiltak gjennom Enova
• Klima og energifond (Oslo)
• Det er satt krav til energieffektivitet for produkter som vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap etc.

Av energisparing i bygg innen 2020 skal 80 % skje i eksisterende bygningsmasse.

• Bellona krever offentlighet om enøktiltakene
• Bellona krever at regjeringen offentliggjør detaljene om hvordan 15 TWh skal energieffektiviseres i bygg fra 2010 til 2020 (kilde: Teknisk Ukeblad)

Guro Nereng, Bellona om regjeringens satsing på Enøk i boliger:

«Det er trist å lese at de utallige små, men viktige enøktiltakene som trengs vil «gjøres av seg selv»… i metodedokumentet kommer det tydelig fram at husholdningene ikke skal få det lille dyttet som trengs for å komme i gang med etterisolering, utbytting til gode vinduer, bra varmtvannstanker og lignende.»

NOU 2012 peker på samme problemet:

«… barrierene er komplekse og sammensatte… Det er samspill mellom manglende lønnsomhet, manglende offentlige anbefalinger og støtte…»

Energisparebevis – såkalte «hvite sertifikater» – som incentiv for den vanlige huseier

Huseier mottar et sertifikat for sparetiltak, og energileverandøren er forpliktet til å kjøpe et visst antall sertifikater. Hvite sertifikater har vist seg å fungere godt i England, Italia og Frankrike!

• Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken: «Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus?»
• Gunhild Stordalen, lege og miljøforkjemper:

GreenNudge – organisasjon med mål og initiativ. Finansierer og promoterer forskning på atferdsendringer som klimatiltak. Stimulere til mer miljø- og klimavennlig atferd.

• Harold Wilhite, professor ved Senter for utvikling og miljø, UiO, stiller følgende spørsmål: «Har vi behov for en innetemperatur på 21-22 grader og 9-10 lyspærer i stue?» Japanerne nøyer seg med 18-19 grader (+ genser) og 2-3 lyspærer.

Hva med opprusting og utvidelse av eldre kraftverk?

Økonomisk potensiale (NOU 2012:9):

• Opprusting (egentlig modernisering): 0,7 TWh
• Utvidelse (kan kreve konsesjonsbehandling): 7,4 TWh. Utvidelse skjer som regel i kombinasjon med opprustning. Bare ca. 2 TWh av dette vil bli realisert fram mot 2020.

Spørreundersøkelse, CICERO/Høgskulen i Sogn og Fjordane, Linnerud og Holden: «Ny vannkraft innen 2020 – potensiale og barrierer» (N-NR 3/2012)

Samlet potensial mot 2020:

• Energisparing: 10-15 TWh
• O/U kraftverk: 2 TWh (øvrige 6 TWh lar seg ikke realisere fram mot 2020)
• Nudging?

Direktør Torstein Bye, Statistisk sentralbyrå, ADAPT consulting AS, m.fl.:

• El-sertifikatene motvirker energieffektivisering og opprustning av kraftverk fordi…
• Mer kraft på markedet gjør at prisene vil falle med derav svakere insitament til sparing og effektivisering/opprusting.

Arnestadutvalget 2010:

Omlegging krever en vekkelseskampanje sterkere enn røykeloven: «Krafttak mot kraft – krafttak for redusert energibruk»

Klikk på foto for å kunne lese tekst.

«Det å bygge om gamle kraftanlegg slik at de blir effektive, er kanskje det største bidraget Norge kan komme med i en verden som skriker etter fornybar energi», sier Rune Reinertsen, administrerende direktør i Lyse Produksjon.

Åmot kommune mener spørsmålet om framtidig vindkraftutbygging i kommunen burde blitt tatt stilling til med grunnlag i klima- og energiutredninger som del av forestående kommuneplanrevisjon, i sammenheng med en regional plan for fylket eller et større område. Det en stor svakhet at prosjektet ikke har forankring i regionale og kommunale planer der det er utredet hvilke områder som ut fra en total samfunnsmessig vurdering er best egnet til vindkraftproduksjon.

I Sverige foregår en betydelig utbygging av vindmøller i vesentlig lavereliggende områder enn Raskiftet, der utbyggingen baserer seg på vedtatte kommuneplaner hvor lokalisering av egnede områder er avklart på forhånd. Dette innebærer at lokalisering i snaufjell og de høyesteliggende kjølområdene i Norge ikke kan anses som en forutsetning for tilgang på tilstrekkelige vindressurser. Et viktig moment i denne sammenhengen er også at vindmølleteknologien er i utvikling, og at muligheten for god utnyttelse av lavere vindhastigheter bedres.

Kort sammenfatning av energitiltak/mulige tiltak i Åmot kommune som kommer fram av rådmannens innstilling til konsesjonssøknaden for Raskiftet vindkraftverk. Utdypes lenger ned i innlegget.

• I Åmot kommunes klima og energiplan er energisparetiltak i kommunale bygg prioritert med en målsetting om 20 % innsparing, og det pågår nå et samarbeidsprosjekt om ENØK mellom SÅTE- kommunene og Elverum kommune som også har oppnådd EU- støtte.
• Åmot kommune er en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi som kommer fra lokal vannkraftproduksjon.
• Ved å effektivisere og modernisere eksisterende overføringslinjer, kraftverk og overføringstunneler er det mer energi å hente ut, uten nye naturinngrep. Et annet viktig moment er at vannkraftutbyggingsprosjekter utpeker seg ved sin lange levetid.
• Glommen & Laagens Brukseierforening ga for et års tid siden en redegjørelse for kommunestyret om flere aktuelle utbyggingsprosjekter med tilknytning til de eksisterende kraftverkene og de allerede regulerte vassdragene i kommunen - hvor av utbygging av Glomstadfoss i Glomma er det klart største.
• Gode vindressurser til havs i Norge. Viser til rapport om at det er relativt begrensede interessemotsetninger mellom havvind og andre aktører.
• Åmot kommune har bioenergianlegg i Rena Leir, Rena sentrum og i tilknytning til Osen skole som produserer fornybar energi. Som skogkommune kan Åmot produsere betydelig mer bioenergi.
• I forbindelse med kommuneplanbehandling i 1984 foreslo Åmot kommunestyre å gi varig vern til Hovda/ Hemla mot at nedre del av Åsta kunne utnyttes til vannkraftutbygging. Nå som konsesjonssøknaden for kraftutbygging i Hovda er avslått, ligger det en mulighet i å løfte Åstaprosjektet fram igjen. Et stort, men også kontroversielt prosjekt.
• Jordvarme er en aktuell fornybar energikilde som er lite utnyttet i Norge til nå. I Sverige har jordvarme mange ganger større betydning enn energi fra vindmøller.

Begrunnelsene som legges til grunn for Austris konsesjonssøknad for Raskiftet vindkraftverk:

• Myndighetene ønsker økt satsing på nye fornybare energikilder
• Vindkraft er, etter Austris mening, i dag det økonomisk og teknisk mest interessante alternativet
• Stort utbyggingspotensiale for vind i Norge
• Selskapet/eiernes ønske om å satse på utvikling av et vindkraftverk på Raskiftet som del av sin satsing på ny fornybar energiproduksjon
• Ser klare tendenser til økt kostnadseffektivitet og større konkurransedyktighet for vindkraft fremover

Uten at det er framlagt dokumentasjon, sies det fra Austri at de har vurdert mange lokaliteter i Oppland og Hedmark med sikte på å finne områder som kan være egnet for vindkraftutbygging. Austri gir uttrykk for at lokaliseringen på Raskiftet nærmest er den eneste mulige.

Åmot kommune, v/rådmann Randi Dørum, har følgende kommentarer til Austris begrunnelser for tiltaket i sin innstilling:

Det er helt klart av stor betydning å få ned utslipp av klimagasser i hele verden, også i Norge. I følge en artikkel i tidsskriftet Natur og Miljø viser statistikk fra Eurostat at Norge relativt sett bruker mye energi sammenlignet med andre Europeiske land, og at det er mye å hente på energisparing for å redusere klimagassutslippet. Fagrapporter om energibruk viser at vi kan spare 12 TWh i bygg, og i følge Enova og Norsk Industri er det et sparepotensiale på 27 TWh i industrien. Lavenergiutvalget anbefalte et politisk mål på 20 % reduksjon innen 2020, som vil gi en energisparing på 17 TWh. Frigjøres 17 TWh i industrien og 12 TWh i bygg spares årlig 29 TWh med energi, og Byggforsk har beregnet at en slik energieffektivisering vil kunne skape tusenvis av arbeidsplasser. I Åmot kommunes klima og energiplan er energisparetiltak i kommunale bygg prioritert med en målsetting om 20 % innsparing, og det pågår nå et samarbeidsprosjekt om ENØK mellom SÅTE- kommunene og Elverum kommune som også har oppnådd EU- støtte.

Åmot kommune er for øvrig en betydelig nettoeksportør av elektrisk energi som kommer fra lokal vannkraftproduksjon.

Ved å effektivisere og modernisere eksisterende overføringslinjer, kraftverk og overføringstunneler er det mer energi å hente ut, uten nye naturinngrep. Et annet viktig moment er at vannkraftutbygging prosjekter utpeker seg ved sin lange levetid.

I et oppslag i nettutgaven av Byggindustrien 9. januar 2013 omtales et stort effektiviseringsprosjekt ved Lysebotn kraftverker. Tiltakene det er tale om er å fornye maskinparken og strosse opp gamle tuneller slik at de blir mer effektive, og som vil gi en økt produksjon på 180 GWh. Administrerende direktør i Lyse Produksjon Rune Reinertsen uttaler: ”Det å bygge om gamle kraftanlegg slik at de blir effektive er kanskje det største bidraget Norge kan komme med i en verden som skriker etter fornybar energi”.

Glommen & Laagens Brukseierforening ga for et års tid siden en redegjørelse for kommunestyret om flere aktuelle utbyggingsprosjekter med tilknytning til de eksisterende kraftverkene og de allerede regulerte vassdragene i kommunen, hvorav utbygging av Glomstadfoss i Glomma er det klart største.

I forbindelse med kommuneplanbehandling i 1984 foreslo Åmot kommunestyre å gi varig vern til Hovda/ Hemla mot at nedre del av Åsta kunne utnyttes til vannkraftutbygging. Det er stort prosjekt, men også et kontroversielt prosjekt. Nå som konsesjonssøknaden for kraftutbygging i Hovda er avslått kan kanskje Åsta- prosjektet løftes fram igjen, mot at Hovda/ Hemla vassdragene gis varig vern i stedet?

Vi har også bioenergianlegg i Rena Leir, Rena sentrum og i tilknytning til Osen skole som produserer fornybar energi. Som skogkommune kan Åmot produsere betydelig mer bioenergi.

Jordvarme er for øvrig en aktuell fornybar energikilde som er lite utnyttet i Norge til nå, mens jordvarme allerede har mange ganger større betydning enn energi fra vindmøller i Sverige.

Når det gjelder vindmøller har NVE nylig i en omfattende rapport vurdert hvilke områder som egner seg best til vindkraft, og konklusjonen er at av 15 utredede områder er det fire områder i Nordsjøen og ett i Barentshavet som samlet sett utmerker seg. Rapporten viser at det er mye gode vindressurser til havs i Norge, og at det er relativt begrensede interessemotsetninger mellom havvind og andre aktører. ”Utfordringen er å få ned kostnaden på investeringene for å få kraften konkurransedyktig”, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

En sterk teknologisk utvikling er på gang med utspring fra kompetanse innenfor oljeinstallasjoner offshore. Den første norsk- eide havvindparken, Sherinham i England ble nylig åpnet. Erfaringene fra dette prosjektet vil være viktige for framtidsprosjektene på Doggerbank, verdens største vindkraftsone, der Statskraft og Statoil har fått lisens til å utvikle vindkraft.

Vindkraft er fornybar energi, men den er den arealkrevende og ofte veldig naturødeleggende. Kan hende det likevel er riktig å bygge ut noe vindkraft i innlandet og i Hedmark, men disse vindkraftområdene burde da lokaliseres og prioriteres ut fra helhetsvurdering i en plan for hele fylket eller en større region. Det foreligger imidlertid ikke noen regional plan for vindkraft som omfatter våre områder.

I foreliggende REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI for felles fjellområder i Sør – Trøndelag og Hedmark sies det riktignok følgende i pkt. 3.7:

«Vindkraftutbygging i indre fjellområder frarådes (jfr. vedtatt Fylkesdelplan vindkraft for Sør-Trøndelag, 2008 )."

Det er også et spørsmål om hvordan en storstilet vindkraftutbygging i uberørt innlandsnatur harmonerer med det som er å lese om Hedmark på «Visitnorway.no», som er den offisielle reiseguiden til Norge og den viktigste distribusjonskanalen i markedsføringen av Norge som ferieland, både i Norge og internasjonalt: «Villmarksriket Hedmark: En time fra Oslo, langs vegen til Trondheim kjører du inn i Villmarksriket, Skandinavias sørligste villmark. Nyt naturens stillhet og livet i byene».

Hedmark fylke kommer med følgende uttalelse om fornybar energi og klima som bakgrunn for sin «Uttalelse til melding med forslag til utredningsprogram – Austri Vind DA - Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune»:

Norge har ambisiøse mål om klimanøytralitet i 2030 og en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020. Det grønne elsertifikatmarkedet er særlig viktig for å nå fornybarmålet. Videreføring av Enovas virkemiddelbruk innen energieffektivisering og energiomlegging vil også bidra til måloppnåelse. Elsertifikatmarkedet med Sverige startet i januar i år. Målsettingen med markedet er å bygge ut til sammen 26,4 TWh ny fornybar elproduksjon i Norge og Sverige sett under ett innen 2020. 26,4 TWh tilsvarer om lag 1/5 av dagens årsproduksjon i Norge. Markedet ventes å utløse nye vann-, vind- og bioenergiprosjekter.

Hedmark har i sin Energi- og klimaplan satt seg ambisiøse energi- og klimamål; fylket skal være klimanøytralt og produsere inntil 3 TWh mer ny fornybar energi i 2030. Fylkeskommunens mål med energi- og klimasatsingen er at den skal bidra til bærekraftig utvikling i Hedmark med reduserte klimagassutslipp, god bruk av naturressursene og et trygt samfunn tilpasset fremtidige klimaendringer. Fylkets ambisjon er å øke befolkningsveksten og at alle innbyggere skal leve i et attraktivt, grønt og trygt Hedmark. Hedmark fylkes energi- og klimasatsing vil også bidra til de nasjonale energi- og klimamålene nås.

Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store uutnyttede vann-, landbruks (særlig biomasse fra skog) og vindressurser. På vannkraftsiden har fylket et potensial både for oppgradering av eksisterende kraftverk og for nye anlegg. Hedmark har i nasjonal sammenheng en betydelig bioenergiproduksjon. Fylket har også et potensial for økt bioenergisatsing. Hedmark er Norges største skogfylke, og avvirkningen er betydelig lavere enn tilveksten. Det er også et stort potensial for økt uttak av grener og topper (GROT) til energiformål. NVEs vindatlas viser at Hedmark også har gode vindforekomster i fjell- og skogsområder. Vindatlaset ble lagt frem etter at arbeidet med Energi- og klimaplan for Hedmark var sluttført, og vind er derfor i liten grad behandlet i energi- og klimaplanen.

Generelt ønsker Fylkeskommunen å stimulere til grønne kompetansemiljøer og nærings og teknologiutvikling med utgangspunkt i naturressursene, og derigjennom skape arbeidsplasser og befolkningsvekst i fylket. Fylkes naturressurser har mange anvendelsesområder: som råvare, til energibruk, som drivstoff (el-bil, biodrivstoff, biogass) og som konstruksjonsmateriale (tre til bygg og samferdselskonstruksjoner). Hva gjelder energiproduksjon så tas det i energi- og klimaplanen til orde for at Hedmarks fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 TWh. I planen heter det at dette i hovedsak skal skje gjennom utnyttelse av vannressurser og skog. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn.

Fylkeskommunen registrerer at småskala fornybar energiproduksjon (vann, biomasse og nå også vind) er i ferd med å bli en viktig tilleggsnæring i jordbruket. Småskala fornybar energiproduksjon kan også fremover bidra til å opprettholde bosetting i områder hvor befolkningsutviklingen i dag er negativ.

Storskala vindkraft i fylket kan ha positive ringvirkninger for næringsutvikling, særlig hvis det bygges opp og videreutvikles en leverandørindustri på området. Naturen har en egenverdi og gir også gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet. Dette er viktig for steders attraktivitet og som et grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Vindkraftparker kan påvirke naturmiljø og også gjøre naturområder mindre attraktive som rekreasjonsområder for fastboende og for reiseliv og hytteturisme. Imidlertid er effekten for rekreasjon og reiseliv ikke entydig negativ da infrastrukturinngrepene særlig veiutbyggingen som vindkraftparker innebærer øker tilgjengeligheten og fremkommeligheten i naturområdene. Generelt mener Fylkeskommunen at det er viktig at naturressursene, herunder vindressursene, utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Dette er bakgrunnen for våre kommentarer til utredningsprogrammet for den planlagte vindkraftparken.

Foto fra Töftedalsfjället Vindkraftanlegg i Dals Eds kommun – en drøy mil sør for riksgrensa ved Kornsjø grenseovergang. Rabalshede vindenergi eier/driver verket. Anlegget er to år gammelt med 21 turbiner med totalhøyde 150 meter, og gir et godt inntrykk av hva slags veier som trengs (180 – 200 meter høye turbiner vil kreve enda bredere veier). Totalt gikk det med 400.000 tonn utsprengt masse til 24 kilometer vei. De fleste veiene er nyanlegg i naturområdet – ikke utvidelser av skogsbilveier.

Olav Hjeljord, prof. emer.

Det er påstått at deler av miljøbevegelsen er kjøpt av industri knyttet til fornybar energi. Forfatter- sammensetningen til innlegget i Klassekampen onsdag 24/4: ”Den europeiske energidugnaden", styrker nok mange i den troen. Artikkelen går ensidig på utbygging av mer fornybar energi. Den nevner ikke med et ord energieffektivisering, som internasjonalt er ansett som det desidert viktigste klimatiltaket. Samtidig overvurderes kraftig Norges eventuelle bidrag til en felles europeisk energiforsyning.

Arnestadutvalget og regjeringen (OED) anser 10-15 TWh i innspart energi i yrkesbygg og boliger fram til 2020 som realistisk. Dette tilsvarer det Norge planlegger å bygge ut i fornybar energi. Samtidig er Arnestadutvalget klar på at dette ikke er en enkel oppgave: "Omleggingen krever en vekkelseskampanje sterkere enn røykeloven - krafttak mot kraft - for å redusere energibruket." Også NOU (3) 2012 påpeker "....manglende offentlige anbefalinger og støtte....". En uttalelse fra statssekretær Dag-Henrik Sandbakken understreker det siste: "Trenger velfødde nordmenn pengestøtte til bedre hus?". Dessverre har vi sett lite til en mobilisering hva angår energi-effektivisering. Et samarbeid over landegrensene, hva angår motivasjon, know how og innovasjon, ville utvilsomt kunne bringe energisparing store sprang framover. Kraftindustrien er neppe like entusiastisk her. Strøm spart vil presse prisene og senke lønnsomheten for fornybar kraft. Og motsatt vil en økning i fornybar kraft gi billigere strøm og dermed gjøre energisparing mindre lønnsom.          

            Fornybar-industrien gjentar stadig at Norge bør bli Europas grønne batteri. Realiteten er at Norges bidrag her er forsvinnende lite. All elektrisitet vi produserer i Norge i dag tilsvarer knapt 1 % av Europas forbruk. I innlegget påstår forfatterne at samarbeide med andre land vil kunne bidra til færre naturinngrep totalt sett (hvordan, er høyst uklart) og at utbyggings-prosjekter legges der hvor inngrepene blir minst mulig. Det skulle bli noe til diskusjon landene imellom (tysk alpelandskap mot norsk kystnatur). Realiteten er at f. eks. norske vindturbiner ikke har noen som helst innvirkning på antall vindmøller eller hvor de plasseres på kontinentet.

            Innovasjon er et nøkkelord. Vi imponeres av norsk offshore-industri, her er Norge teknologisk verdensledende. Hva om vi hadde anvendt noe av de enorme beløpene som har gått til å få opp oljen effektivt, til å perfeksjonere vindmøller til havs? Vi bør vel heller ikke oppgi CO2 gjenvinning?

            Fornybar energi er i dag blitt et slagord som synes å ha gått inn i alle politiske partiers program. Det kan være verd å merke seg at det mobiliseres voldsomt lokalt mot f.eks. planer om vindkraft. Slike anlegg er vel de mest landskapsødeleggende inngrep vi har sett i vårt land. Vi vil håpe våre politikere ikke ukritisk aksepterer den massive lobbyvirksomhet vi nå ser fra industrien og dessverre også fra deler av miljøbevegelsen.        

Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk per nordmann…

Av Sten Leonhardsen, Rendalen

Vi bytter bort norsk natur for unødvendig økt strømproduksjon med naturøding som konsekvens og begrunnelser, som ikke står til troende.

            I følge NVE sin statistikk har vi hatt overproduksjon av ren grønn energi så å si hvert år, siden 1991 etter markedstilpasningen som ble innført samme år. Dette til tross for at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder strømforbruk per nordmann. Likevel påstår energilobbyen (les De rødgrønne); vi trenger mer strøm…! Begrunnelsene varierer alt etter hva som passer der og da: Sokkelen må elektrifiseres, strømkrise truer tørre år, Norge må bidra med strøm til kontinentet, videre må vi bidra med grønn batterikapasitet for vindkraftanleggene i land som har lite fornybare energikilder. Disse påstandene gjentar de helt til de tilsynelatende tror på dem selv, med henvisninger til EU-direktiv og FN sine klimamål, her kan Norge bidra, hevder de. De rødgrønne hiver i potten det mest verdifulle vi har; nemlig norsk natur og landskap. For å berolige samvittigheten sin, viser de til vår «strenge konsesjonslovgivning» som er der for å sikre naturmangfold, og for å identifisere de beste prosjektene, hevdes det…!

            Vår rødgrønne regjering bortforklarer faktisk øding av vår natur med kortsiktig økonomisk vinning som motiv, med enda en hyklersk begrunnelse; det er for å «løfte millioner av mennesker ut av fattigdom.» Hvordan vår økte strømproduksjon løfter fattige mennesker ut av fattigdom, er ikke gitt oss vanlige dødelige å begripe. Jeg vil gjerne ha et konkret eksempel der vår økte energiproduksjon har løftet fattige mennesker ut av fattigdom?

            Når det gjelder den «strenge» konsesjonslovgivningen, som skal gi beskyttelse mot naturøding, vil jeg gjerne ha et, eller flere eksempler på, at det er landskapsvern og naturhensyn som er hovedbegrunnelsen for avslag på en konsesjonssøknad for noen av vindkraftanleggene som det er søkt konsesjon for?

            Samfunnet vårt ville vært mye bedre tjent med en effektivisering av eksisterende kraftproduksjon og satset på energigjerrige produksjonsformer, klimavennlige hus, energigjerrig transport, forskning og innovasjon.

            Det vi har igjen av fri natur her i landet er ikke tjent med hyklerske politikere som løper energilobbyens ærend, som har plenty med økonomiske muskler, og som bruker frykt som hersketeknikk.

På trykk i Østlendingen «Det lokale hjørnet», onsdag 17. juli 2013.