Stillheit ein viktig kvalitet

«Det er så stille at du kan høyre mange lydar.» Denne utsegna grip tak i kva stillheita i naturen er. Det inneber fråvær av støy – det vil seie menneskeskapt lyd. Eit miljø treng altså ikkje vere heilt stille, men menneskeskapte lydar må vere fråverande eller så lågmælte at du kan høyre lydane i naturen.

Vi kan finne ut kvar stillheita i naturen er, ved å måle og berekne i kva grad og i kva område det er menneskeskapt lyd.

Opplevinga av stillheit er subjektiv. Nokre liker lydar som andre ser på som støy. I tillegg kan visuell og annan påverknad verke inn på opplevinga av stillheit, fred og ro. Det gjeld òg motsett – det er dokumentert at støy kan påverke opplevinga av landskapet i negativ retning.

Norsk forening mot støy har laga videodokumentasjonen LYDSPOR, som formidlar kontrasten mellom naturlydar og menneskeskapt lyd.

Kvifor stillheit er viktig

Høvet til å oppleve stillheita i naturen er viktig for mange, både der dei bur, og der dei ferdast i kvardagen og på fritida. Nærmiljøet og friluftsområda blir brukte til å kople av frå ein kvardag med mykje støy. Dei gir oss rekreasjon og avkopling, og vi stressar ned.

Studiar viser at natur og naturlege sanseinntrykk påverkar helsa positivt og gir energi, i motsetning til menneskeskapte sanseinntrykk, som krev energi og gjer oss mentalt trøytte. Fleire forskingsarbeid viser òg at høvet til å oppleve stillheit og ro og til å sleppe unna stress og mas er svært viktig for helsa og trivselen til mange.

Å oppleve stillheit og ro er blant dei viktigaste årsakene til at folk går på tur og driv med andre former for friluftsliv. For turistar som kjem til Noreg, er stillheita ein viktig kvalitet, og ho er dermed ein ressurs for turistnæringa òg. Vi må derfor verne om og forvalte henne.

Stadig meir støy frå fleire kantar

Stadig meir støy frå fleire kantar truar stillheita i naturen. Det blir fleire køyretøy og fartøy og fleire dispensasjonar til motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Samtidig aukar biltrafikken, og utbygginga av vegar fører støy til nye område.

I tillegg er det eit generelt utbyggingspress i kommunane. Den sivile luftfarten aukar. Kraftlinjer og vindmøller påverkar landskap i stadig nye område. Fleire støyande produkt som grasklipparar og snøfresarar blir brukte. Samtidig blir stadig nye naturområde bygde ned, slik at arealet med inngrepsfrie naturområde blir mindre.

Vi veit mykje om negative helseeffektar av støy. Vi veit at relativt høge støynivå kan vere både direkte helseskadelege og føre til irritasjon og plage i og ved bustader. Vi veit òg at stillheit og tilgang til stille område kan dempe støyplager, og at det er ein samanheng mellom kor mykje vi blir utsette for stillheit og støy, og kor mykje vi blir plaga totalt sett. Kunnskapen om plager ved lågare støynivå og utanfor utbygde område er likevel mangelfull.

Behov for meir kunnskap om verdien av stillheita i naturen

Mykje tyder på at vi enno har område i Noreg der det er mogleg å oppleve stillheit, men at vi har få naturområde der menneskeskapte lydar er heilt fråverande over lengre tid. Dette veit vi for lite om. I tillegg er omfanget av støyplager i parkar, friluftsområde og andre naturområde lite undersøkt.

For å kunne ta vare på stillheita i naturen er det nødvendig å hindre at støyomfanget aukar, og helst redusere det. Det er òg nødvendig å kartleggje kvar det er stille område og støy i kommunane. Ei samla kartlegging av støykjelder og støysoner kan vere ein mogleg veg for å finne fram til kvar ein har område som er stille eller har mindre støy enn omkringliggjande område.

Det er behov for meir kunnskap om verdien av stillheita i naturen og om høvet til å oppleve stillheita i naturen. Når vi veit kvar det er mogleg å oppleve stillheit, kan vi gjere tiltak for å verne og forvalte desse områda. Då vil det òg vere mogleg å skape nye, større og stillare område.

Kilde: Miljøstatus

I menyen til venstre kan du trykke på "Blogg om vindturbinstøy" som leder deg inn på en side som har som målsetting å linke/informere om støyrapporter, lavfrekvent støy, støygrenser, myndigheters håndtering av støygrenser, kommentarer fra akustiske fagmiljøer, helserisiko, Folkehelseloven og Miljørettet helsevern, møllenaboers opplevde erfaringer med støy m.m.

Kort sagt alt som kan gi oss et større vidsyn på hva turbinstøy - især lavfrekvent støy - handler om. Det er svært mye vi ikke vet. Derfor må det også være lov å stille kritiske spørsmål til NVE og vindkraftbransjens skråsikkerhet om at vindturbiner ikke medfører fare for folks helse, eller forringer livskvaliteten i støyfølsomme områder. Mange rapporter og undersøkelser er ikke overførbare på grunn av typografiske og klimatiske forskjeller.

I innlandet planlegges det nå flere vindkraftverk i kuperte skogsområder, der bosettingen blir liggende i bunnen av en "dal" i forhold til verket på toppene av åskammen. Det kan blant annet medføre til at støyen ikke blir maskert av vind. Øker vindhastigheten, vil også støynivået øke. I tillegg vender Raskiftet i utsiktsretning til Osensjøen. Lyd over vann møter ingen motstand. Da spiller det ingen rolle om man bor på vestsida eller østsida av innsjøen. Vi kommer tilbake til problemstillingen og andre problemstillinger...

Helseplager grunnet støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i dag!

Nasjonalt støymål, fastsatt 2007:

• Redusere støyplagene med 10 % innen 2020. Status: Den generelle støyen har økt.
• Antall personer, utsatt for innendørs støynivå over 38 dB, skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til 2005. Status: Mer positiv utvikling på grunn av godt isolerte boliger.

Støy - risikofaktor for stressrelaterte helseproblemer

 WHOs definisjon på helse:

«God helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære.»

Opplevelse av å bli forstyrret under hvile og avkobling, i samtale, eller i en arbeidssituasjon, bidrar til mistrivsel og redusert velvære, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy.

Noen eksempler på helseproblemer:

• Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy.
• Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom.
• Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet.
• Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

 Søvnmangel

• Det er spesielt hjernens funksjoner som påvirkes av søvnmangel
• Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet.
• Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av støy kan ha en effekt på immunsystemet, og gi hormonelle og metabolske endringer.

Støy bagatelliseres

Tradisjonelt bagatelliseres støy av dem som ikke selv plages av støyen, og det er klare meningsforskjeller om hvilke og hvor negative helseeffektene fra støy er. Det har likevel i den senere tid blitt gjennomført flere studier som bekrefter de negative helseeffektene av støy.

Mange ulike negative reaksjoner på støy:

• apati
• frustrasjon
• depresjon
• sinne
• utmattelse
• isolasjon
• hjelpeløshet

Tilvenning til støy

Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt:

• redusert andel drømmesøvn og dyp søvn
• opplevelse av nedsatt søvnkvalitet
• reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser.

Stillhet er et knapphetsgode

Tilgang på stille områder er en faktor som kan bidra til å redusere plagene i støybelastede nabolag. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket lyd i frilufts- og rekreasjonsområder er viktig for selve utnyttelsen av disse områdene. Spesielt i områder der forventningene til støyfrie omgivelser er store, vil terskelen for å føle sjenanse og mistrivsel være lav.

Kontroll over støyen er viktig

Kan du selv slå av støyen når du ønsker det - eller vet at støyen opphører om 10 minutter - kan du kanskje ta dine egne forholdsregler. Da tåler du oftest mer enn om du mangler slik kontroll og informasjon.

Forskjell mellom nyttig og unyttig støy

Lyd med påtrengende karakter er særlig irriterende. Støy som oppleves som nødvendig tolereres bedre enn støy som oppleves som unødvendig. Andre forhold som virker sammen med støyen slik som luftforurensning, vibrasjon og estetiske forhold, kan påvirke og forsterke støysjenansen.

Ulike støykilder påvirker oss i ulik grad

Reaksjoner på støy er knyttet til det spesielle ved selve støyen slik som varighet, styrke, karakter og hyppighet, og støykilde. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg.

 Kilde: Miljøstatus.no