Naturindeks for Norge skal dokumentere utviklingen for arter og naturtyper i Norge. Den vil vise oss om vi er på vei til å nå målet om å stanse tapet av biomangfold.

Den første naturindeksen, "Naturindeks for Norge 2010", ble lansert av Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 2010. Målet med indeksen er å gjøre det lettere for politikere og andre å få overblikk over tilstanden i norsk natur, både arter og naturtyper. Hver naturype er vurdert og gitt en "karakter" ut fra en referansetilstand. Resultatene er ment å brukes som politiske styringssignaler for en bedre naturforvaltning, på samme måte som handlingsregel og konsumprisindeks brukes på sine områder.

Naturindeksen fokuserer på utviklingen i de store økosystemene fjell, skog, myr og vannkant, åpen mark i lavlandet, ferskvann, kystvann og hav. I hvert av disse økosystemene er det valgt ut indikatorer fra ulike artsgrupper, slik at de skal representere det samlede artsmangfoldet. I tillegg inngår indirekte indikatorer som sier noe om bestandene til flere arter, for eksempel død ved og grad av gjengroing i det åpne landskapet i lavlandet. Indikatorene er basert på overvåkingsdata eller forskeres ekspertvurderinger.

Naturindeksen i 2010 viste at det står best til med vann og fjell, og dårligst til i skog og kulturlandskap.

DN tar sikte på å oppdatere den samlede naturindeksen i 2015.

Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for allemannsretten, og på disse sidene har vi samlet informasjon om hva du bør vite om den.