En naturforvaltning som sikrer et rikt og robust naturmangfold, er et viktig klimatilpasningstiltak!
Meld. St. 33 (2012–2013): Klimatilpasning i Norge.
Tilråding fra Miljøverndepartementet 7. mai 2013. Godkjent i statsråd samme dag.
«Naturen påvirkes av aktiviteter innen mange ulike sektorer og forvaltningsområder. Det er viktig å legge til grunn en helhetlig tilnærming til forvaltning av naturen, og at klimaendringer sees i sammenheng med andre påvirkningsfaktorer. NOU 2010: 10 peker på at en naturforvaltning som baserer seg på hensyn til økosystemer, såkalt økosystembasert forvaltning, er sentralt for å styrke naturens tilpasningsevne. Dette understrekes også av vedtak under konvensjonen om biologisk mangfold. Denne forståelsen legges til grunn i det videre arbeidet med klimatilpasning i naturforvaltningen og gjennom en god balanse mellom bruk og vern.»
Naturen kan ha en viktig funksjon i samfunnets tilpasning til klimaendringene
Den overordnede målsetningen for arbeidet med klimatilpasning i naturforvaltningen er at det legges best mulig til rette for å ivareta naturens evne til å tilpasse seg klimaendringene. Derfor skal hensynet til klimaendringene integreres på en god måte i naturforvaltningen. Skal det biologiske mangfoldet opprettholdes, må de negative effektene av klimaendringene på naturmangfoldet reduseres. Velfungerende økosystemer reduserer virkningene av klimaendringer på samfunnet.
Viktige klimatilpasningstiltak:
- Legge til rette for å styrke økosystemer og arters tilpasningskapasitet for å ivareta naturens evne til å tilpasse seg klimaendringene
- Sikre et stort artsmangfold med stor genetisk variasjon og et mangfold av naturtyper og levesteder, som gir robuste økosystemer, som bedrer overlevelses- og tilpasningsevnen i forhold til endringer i naturen
- Bidra til å sikre leveransen av økosystemtjenester fra naturområder som våtmarker, skog og vassdrag. (For eksempel kan skog hindre skred og erosjon og vegetasjon langs vann og vassdrag kan redusere oversvømmelser ved mindre flommer.)
Naturmangfoldloven inneholder prinsipper for bærekraftig bruk, og er et viktig verktøy som skal medvirke til økosystembasert forvaltning. Ved vurdering og utforming av tiltak og nye virkemidler, skal disse prinsippene legges til grunn. Et grunnleggende krav er at alle beslutninger, så langt det er rimelig, skal bygge på kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger (§ 8). En påvirkning på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er, eller vil bli utsatt for (§ 10). Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet og den samlede belastningen på økosystemet, skal det i tråd med føre-var-prinsippet tilstrebes å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet (§ 9). Kostnadene ved å hindre miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11), og det skal legges vekt på miljøforsvarlige driftsmetoder, teknikker og lokalisering (§ 12). For forvaltningen av marine arter, er tilsvarende bestemmelser tatt inn i havressursloven (§ 7). Samtidig slår § 14 i naturmangfoldloven fast at tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser.
Naturens evne til å motstå ekstremvær og dempe negative effekter av klimaendringer er viktige økosystemtjenester.
Forskning viser at det kan være store fordeler ved å inkludere flere aspekter av naturverdier i planlegging og forvalting av naturområder for å styrke økosystemtjenestene. Nasjonalt er det behov for mer kunnskap og bedre oversikt over slike økosystemtjenester og hvilken betydning disse kan ha for økonomisk vekst og velferd, samt hva slags konsekvenser tap og forringelse av økosystemer kan gi. Norsk oppfølging av TEEB (The Economics of Ecosystems and Biodiversity) vil kunne bidra med kunnskap i denne sammenhengen. Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere verdien av naturen og dens tjenester, slik at vi blir bedre i stand til å innarbeide dette i beslutninger i samfunnet. Utvalget skal legge særlig vekt på økosystemtjenester som er viktige for å møte klimaendringene.
Partsmøtet under konvensjonen om biologisk mangfold i Nagoya, Japan, i 2010, vedtok 20 nye globale delmål for bevaring av naturmangfold og økosystemtjenester. I følge konvensjonen skal landene oppdatere sine nasjonale handlingsplaner for naturmangfold innen 2015, i tråd med de nye målene. Det jobbes nå med en nasjonal handlingsplan for naturmangfold for å følge opp disse forpliktelsene. I dette arbeidet vil hensynet til klimatilpasninger og økosystemenes evne til å hjelpe samfunnet til å tilpasse seg klimaendringene integreres.
Kilde: