Fiskeørn fotografert av Liv Martinsen.

Det er etter hvert godt dokumentert at vindmøller dreper fugl. Særlig er hønsefugl med liten manøvreringsevne utsatt. Vinterstid samles orrfugl og storfugl fra større områder i flokker. Legger en slik flokk fluktretningen gjennom et område med vindturbiner, kan konsekvensen for den regionale bestanden bli meget stor. Rovfugl, som benytter oppdriftsvind over høyere åspartier, er utsatt for å bli drept av vindturbiner.

Osensjøen har vært et av de sikreste stedene for fiskeørn i Norge. Vindturbinene kan gi store negative konsekvenser for arten.

"En dags befaring i et område på 30 km2 i delvis krevende turterreng, for å innhente kunnskap i et område som ikke har blitt kartlagt på 30 år, er helt uakseptabelt, og må betegnes som useriøst", mener Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

NOF representerer:

• allmenne interesser, som ønsker at politiske vedtatte, nasjonale miljømålsettinger og forpliktelser vi har påtatt oss etter internasjonale konvensjoner og avtaler, skal oppfylles
• BirdLife i Norge – en internasjonal organisasjon som arbeider med fuglevern på global basis

 Følgende tekst er hentet fra NOFs høringsuttalelse til konsekvensutredningen for Raskiftet vindkraftverk. LRLs egen utheving og understreking:

Et godt kunnskapsgrunnlag er avgjørende viktig for å kunne ivareta naturverdier ved vindkraftutbygging. Kunnskapskravet for vurdering av plan- og inngrepssaker oppfatter vi som lovbestemt, både slik det framgår av Plan- og bygningslovens §§ 14.1-14.3, men spesielt slik det følger av Naturmangfoldlovens §§ 7-8. Med utgangspunkt i gjeldende lovverk mener vi derfor å representere allmenne interesser, som ønsker at politiske vedtatte, nasjonale miljømålsettinger og forpliktelser vi har påtatt oss etter internasjonale konvensjoner og avtaler, skal oppfylles. Dette må etter vår mening forplikte til at man i konsekvensutredningen legger betydelig vekt på å gjennomføre feltundersøkelser til relevante tider av året, av kompetente fagfolk, slik at kunnskapsgrunnlaget bedres og konsekvensvurderingene blir sikrere. Vi finner grunn til å minne om at vår forening har etterlyst kunnskaps- og kvalitetskrav i en lang rekke tidligere vindkraftsaker. Det må være en forutsetning at det stilles høye og ufravikelige krav til de som utfører miljøkonsekvenser. Dette arbeidet krever høy kompetanse knyttet til selve kartleggingen i et felt (artsbestemmelse), artenes økologi og inngående kjennskap til resultatene fra oppfølgende undersøkelser av effekten av vindkraft på fugl og annet biologisk mangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Innhenting av ny kunnskap i et felt er ressurskrevende, og det må derfor foreligge klare forhåndsdefinerte krav til utredningene.

Følgende sitat fra konsekvensutredningen for Raskiftet vindkraftverk viser at dette er nok en utredning hvor kunnskaps- og kvalitetskravene ikke er ivaretatt:

«Befaring for fugl og annen fauna ble gjennomført 1.juli 2011 av biolog Mats Finne. Under befaring for fauna var det regnvær og til dels dårlig sikt. Vi fikk allikevel et tilfredsstillende inntrykk av området.»

Her er altså kunnskapsinnhentingen utført under værforhold som tilsier at det vil være vanskelig å få registrert særlig mye. En dags befaring i et område på 30 kvadratkilometer i delvis krevende terreng, for å innhente kunnskap i et område som ikke har blitt kartlagt på 30 år, er helt uakseptabelt, og må betegnes som useriøst.

Sumvirkninger av tiltak skal utredes i henhold til nml § 10. Vurderingene må inkludere både eksisterende og framtidige påvirkninger, i og ved planområdet, og eventuelle andre inngrep som følge av tiltaket, eks. veier og nye kraftlinjer. NOF etterlyser videre utredninger av sumeffekter av den totale belastninga som følger av etablering av vindkraft i Norge, og hvilke konsekvenser dette medfører for regionale og nasjonale bestander av truende og sårbare arter.

Norge er gjennom Bernkonvensjonen forpliktet til å ta vare på vierspurv og sikre artens leveområder. Trysil og Åmot kommuner er siste skanse for den kjente bestanden av vierspurv i Norge. I Norsk rødliste for arter 2010 anslås det et bestandsestimat på 50 par. I 2011 ble bestanden anslått å være på 15-20 par, og i 2012 ble det kun registrert seks hekkende par, hvorav fire av disse innenfor buffersonen til den planlagte nettilknytninga til Raskiftet vindkraftverk (Kjetil Hansen pers.medd.)

Vierspurv er kresen i sitt habitatvalg i hekketida. Den hekker i sumpskog med overganger til skogkledt myr, nesten alltid beliggende nær bekker eller elver, som slynger seg gjennom flate, myrdominerte områder. Karakteristisk er et lavvokst tresjikt og et oftest svakt utviklet busksjikt som gir skogen et ganske åpent preg. Det mest typiske trekket, som går igjen på alle lokalitetene, er en svært tuet skogbunn med vann stående mellom tuene store deler av hekketida. Vierspurven er fra før negativt påvirket av aktiviteten i Forsvarets skytefelt, og endring av hydrologiske forhold, og/eller forringelse av sumpskog i nærheten av dens siste kjente hekkeområde, vil være negativt for arten. Alternativ B for nettilknytning til det planlagte vindkraftområdet anses derfor som uakseptabelt.

NOF aksepterer ikke at den samlede belastningen for fiskeørn vurderes å være moderat. Fiskeørna er allerede negativt påvirket av Forsvarets skytefelt og reguleringen av Osensjøen. Det er ingen grunn til å tro at den ikke vil fortsette å fly gjennom planområdet på veg mellom hekkeplassen og næringssøk i Osensjøen, og at den dermed står i fare for å kollidere med turbinene. Belastningen bør vurderes i forhold til andre planlagte vindkraftverk i Hedmark. Dette gjelder også for skogsfugl og kongeørn.

Vindturbiner truer hønsefugl

Undersøkelser viser at vindindustrien representerer en alvorlig trussel mot lokale orrfuglbestander.

Olav Hjeljord & Per Wegge

Inst. for naturforvaltning, Universitetet for miljø og biovitenskap

Det er etter hvert vel dokumentert at vindturbiner dreper fugl, særlig er de større artene med spesielle fluktmønstre utsatt. Ca. 50 turbindrepte havørner på Smøla er et talende eksempel.

            Når vindindustrien nå beveger seg mot skog og fjell i innlandet, bør virkningen på en annen gruppe store fugler, nemlig skogsfugl og rype, tas alvorlig. Dette er «tungtflyvende» arter med begrenset manøvreringsevne. Det er verdt å merke seg at selv med den svært av ryper på Smøla, var dette arten som ble drept i størst antall av tubinene. Siden vindindustri i typisk hønsefuglhabitat er ny i Skandinavia, har vi ingen studier å støtte oss til fra våre lokaliteter. Begynnende studier fra utlandet gir grunn til bekymring.

            I Østerrike har vindindustrien startet utbygging i viktige høyereliggende orrfuglbiotoper. Effekten på orrfuglbestanden er fulgt ved leiktellinger i to utbyggingsområder. Resultatene til nå kan kort oppsummeres slik: Første året etter turbinene var på plass, var det liten endring i bestandsstørrelsen. Siden minsket bestandene år for år. Etter fem år var antall spillende hanner i det ene området redusert fra 23 til 9 og i det andre fra 60 til 20. Samtidig opphørte de tidligere bestandssvingningene. På den største leiken nær en turbin, forsvant samtlige fugler. I omliggende områder uten vindkraft, viste bestandene ingen tendens i negativ eller positiv retning.

            Årsaken til den gradvise bestandsnedgangen synes delvis å være kollisjoner med tårn og rotorblad, men også mangel på ny rekruttering. Mens eldre fugler er sterkt tradisjonstro og fortsetter å benytte leikene så lenge de er i live, skjedde øyensynlig ingen nyrekruttering av ungfugl. Årsaken til at ungfugl skyr områdene med vindindustri kan være flere, som stress ved skyggekasting av rotorbladene, støy fra turbinen som forstyrrer kommunikasjon mellom fugl på leiken, og direkte forstyrrelser som følge av hyppig behov for vedlikehold av turbinene. Forskerne reiser også spørsmål om hønene overhodet besøker de aktuelle leikene etter utbyggingen. Konklusjonen fra disse studiene er at vindindustrien representerer en alvorlig trussel mot lokale orrfuglbestander.

            I USA er man bekymret for vindindustriens effekt på præriehøns, spesielt salviejerpen (Nord-Amerikas største hønsefugl). Wyoming har noen av de viktigste biotopene for fuglen, og myndighetene arbeider for tiden med en plan hvor bare den østlige delen av staten med lite jerpe gjøres tilgjengelig for vindindustrien. I studiene fra Østerrike var det først og fremst lokale orrfuglbestander som ble undersøkt. I våre nordlige bestander hvor flokking av storfugl, orrfugl og rype, og trekk over lengre distanser vinterstid er mer utpreget enn lenger sør, kan vi også forvente større regionale effekter om slike flokker flyr inn blant turbinene.

            Det er økende skepsis til vindindustri blant europeiske hønsefuglforskere, og et større forskningsprosjekt er på trappene. Prosjektet skal undersøke effekten av vindturbiner på storfugl, og er et samarbeid mellom forskere fra Tyskland, Østerrike, Sveits og Finland. Problemet er likevel at det tar tid å få fram resultater, særlig med dagens heseblesende tildeling av konsesjoner.

            Vi er uvante med vindindustriens brutale framferd i forhold til tradisjonell, norsk landskapsplanlegging. Den er vel beskrevet i Ketil Skogens kronikk av Jakt & Fiske. Manglende hensyn til noen av våre mest sentrale viltarter føyer seg inn i dette mønsteret.

På trykk: Leserforum, Jakt & Fiske, nr. 10 – uke 38.  

Foto: Roal May.

Bernkonvensjonen ser ikke med blide øyne på at Smøla vindkraftverk dreper havørn! 2014 må Statkraft, via myndighetene, rapportere internasjonalt om konkrete tiltak som skal iverksettes.

Smøla vindpark, med totalt 68 vindturbiner, stod ferdig utbygd september 2005. Da hadde 20 turbiner vært i drift siden 2002 (trinn 1). I forkant av trinn 2 brakte NOF prosjektet inn for Bernkonvensjonen, som stilte krav om at Norge måtte gjennomføre grundige undersøkelser av hvilke skader vindparken kunne påføre havørnbestanden, før trinn 2 ble vurdert igangsatt. Kravet ble ikke fulgt opp av myndighetene. I ettertid har man satt i gang undersøkelser i parken. Siden 2005 er 70 liryper og minst 50 havørn funnet drept innenfor vindparken på Smøla. Antallet registrerte drepte havørn varierer mellom 2 og 11 i året.

NOF var i utgangspunktet positive til vindkraft, men motstandere av at Norges første store vindpark skulle plasseres midt i verdens tetteste havørnbestand! Organisasjonen la ned stor innsats i å lage gode, dokumenterte høringssvar om Smølas betydning for fugler, spesielt havørn, og tok initiativet til flere møter med Miljøverndepartementet (MD), Olje- og energidepartementet (OED) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NOFs innsats resulterte i at fire vindturbiner ble fjernet fra den opprinnelige planen på 72.

Nå skal Statkraft undersøke om redusert drift ved vindkraftverket på Smøla fører til at færre havørn flyr inn i vindturbinene.

Død havørn er dårlig PR for vindkraftprodusenter, men det er ikke eneste årsak til at Statkraft, og andre aktører, bruker millioner av kroner for å finne ut hvorfor fugl ikke styrer mer unna de hvite gigantinstallasjonene. I løpet av sommeren males åtte turbiner svart i Smøla vindpark. Svartmalingen er første trinn i forskningsprosjektet INTACT, som skal teste ut lovende metoder for å redusere risiko for kollisjoner mellom fugl og vindturbiner.

            Neste år må Statkraft, via myndighetene, rapportere internasjonalt om hva som kan gjøres, for å redusere antallet havørn som ender sine dager i et rotorblad på Smøla. Prosjektleder og miljørådgiver Bjørn Juell, i Statkraft, bekrefter at det er en risiko for at Statkraft kan ende opp med restriksjoner, som tvinger Statkraft til å redusere produksjonen, deler av året. Det vil få økonomiske konsekvenser. Bernkonvensjonen ser ikke med blide øyne på at vindparken dreper havørn.

Kilde: Jannice Nilsen og Morten Ree.

Vindkraften dreper havørn…

«En totalfredet havørn blir slik ofret under den tvilsomme påstanden om fornybar energi, men som faktisk er en trussel, ikke bare mot lokalmiljø og naturlandskapet, men og mot artsmangfoldet. «Miljøvennlig» energi, er ikke det samme som naturvennlig kan vi igjen konstatere.»

Kilde: Kulturverk og NRK Møre og Romsdal

Den påstått miljøvennlige vindkraften driver ikke bare hærverk på unikt naturlandskap som har preget vår lokale identitet i årtusener, men tar også livet av utsatte fugleliv som havørnen.   I tillegg til at vindkraften ikke er nødvendig for norsk energiforbruk, men derimot for å fore vekst i energiforbruk og forbruksvekst også utenfor landets grenser, ødelegger vindmøllene verdifulle naturområder og sårbart biomangfold.

En reportasje i NRK avslører at havørn, stikk i strid med påstander, ikke tilpasser seg og venner seg til de voldsomme vindmøllene som er reist på Smøla (Smøla vindpark). Bestanden har blitt kraftig desimert, og man antar at 49 ørn er drept de siste ti årene på Smøla, hvilket gjør at bestanden er betraktelig lavere enn tidligere antatt.

«Naturen her verkar som ein magnet på yngre havørner. Dødstala viser difor ingen teikn på nedgang. I løpet av dei åra der dei har søkt intensivt med hund etter kollisjonsdrepte fuglar, fann forskarane i snitt 7–8 havørner per år. Ca. ein av tre vaksne som døyr, mister livet på grunn av kollisjon med ein vindturbin», sier Espen Lie Dahl, som i flere år har samlet fjør for DNA-analyse. Det har gitt mer eksakt kunnskap om havørnene på Smøla.

– Det viser seg at bestanden er mindre enn vi trudde. Dei såg først for seg at det var 65 par, men i røynda er det berre mellom 45 og 50 par, sier Lie Dahl til NRK i reportasjen.

«Hittil har det blitt funne 49 drepne havørner i terrenget på Smøla. Så langt er ingen tiltak sett i verk for å hindre at den totalfreda havørna skal kollidere med turbinane. Fuglane har berre vorte overvaka på ulikt vis», konkluderer NRK artikkelen.

Les artikkelen og se videoreportasjen fra NRK Møre og Romsdal – publisert 17. oktober 2012:

http://www.nrk.no/mr/havorna-laerer-ikkje-1.8360334

Foto: Ana Jancar.

Rapporten til SEO/BirdLife understreker vindturbiners katastrofale effekter på fugl og flaggermus. Vindturbiner er og blir grove inngrep i naturen!

12. januar 2012 presenterte SEO/Birdlife, den ornitologiske foreningen i Spania, en dyster rapport om vindturbiners påvirkning på fugler og flaggermus under The First Scientific Congress on Wind Energy and Wildlife Conservation i Jerez de la Frontera, Spania. Konferansen var den første vitenskapelige i sitt slag, som tok for seg vindkraft og bevaring av dyreliv. Under presentasjonen framla SEO/BirdLife en oppdatert versjon av retningslinjer, en ny guide, for å kunne vurdere effekten av vindparker på fugler og flaggermus. Konsekvensutredere/konsulenter for vindkraft, utviklere og representanter fra det offentlige var til stede på møtet.

Rapporten anslår at så mange som 6-18 millioner fugl og flaggermus blir drept av vindturbiner i Spania hvert år, som gir et gjennomsnitt på 300-1000 døde fugler pr. turbin. Spania har ca. 18.000 vindturbiner. Den amerikanske vindbransjen opererer med dødstall mellom 2 til 4 pr. turbin.

Spania har et fantastisk trekk av arter, som skal til og fra Afrika, sør for Sahara. Verst går det utover gruppen med rovfugler, som ikke reagerer på plutselige hindringer, men andefugl og den truede arten stortrappen, rammes også. Både nasjonale og internasjonale ornitologer hevder dagens vindturbiner er en stor trussel mot allerede truede fuglearter, og at det bare er et tidsspørsmål før noen bestander er utryddet!

I rapporten, på mer enn 100 sider, understreker SEO/BirdLife viktigheten av riktig planlegging, evaluering og oppfølging av vindkraftprosjekter. Omfanget av dødelighet må tolkes i forhold til de aktuelle artenes størrelse og bevaringsstatus. Selv lav dødelighet kan være fellende for truede arter som keiserlig ørn, eller svart gribb.

SEO/BirdLife mener det største problemet er knyttet til mangelfull gjennomføring av konsekvensutredninger (EIA), som resulterer i godkjente vindkraftparker i områder uforenlig med truede arter. Derfor er retningslinjene oppdatert. Videre er en viktig faktor, for å kunne øke kunnskapen om effektene, miljøovervåking når prosjektene blir lansert. SEO / BirdLife krever standardiserte overvåkingsprotokoller for å kunne analysere og sammenligne resultatene, og foreslår en metode i gjennomføringen av overvåkingen.

Hvem er SEO/BirdLife?

SEO / BirdLife er registrert som non-profit forening for Public Interest, og ble grunnlagt 1954 med sikte på å bevare ville fugler og deres leveområder. Hovedkontoret i Madrid administrerer arbeidet gjennom et stort nettverk av grupper og lokale kontorer basert på støtte og entusiasme fra sine 12.000 aktive medlemmer. Tilsluttet og representerer Spania i organisasjonen BirdLife International.

Har mottatt en rekke priser for sitt arbeid, som Fondena Outstanding Achievement Award (2011), den BBVA Prize for bevaring av biologisk mangfold (2004) og National Environmental Prize (1994).

Link til organisasjonen: http://www.seo.org

Vindmøllenes trusler mot dyrelivet - nærmere bestemt fuglene og flaggermusene.

Clive Hambler, engelsk biolog og forsker:

«Mange av disse artene, fugler som flaggermus, har eksistert i hundre tusener av år, og har overlevd istider og varmetider. I uminnelige tider har de svevet og svingt seg, kretset, stupt, seilt og flakset gjennom luftmassene. Og så – i miljøets navn – blir de skadet og drept i milliontall i våre dager. Og noen er rett og slett truet av utryddelse. Man prøver åpenbart – for å bruke et gammelmodig uttrykk – å fordrive djevelen med belsebub. Jeg nøler ikke med å si at dette dreier seg om en global miljøkatastrofe!»

Bredo Bertntsen

Allerede for 10 år siden ble dette temaet tatt opp av Europarådet, utfra Bernkonvensjonen om vern av europeisk dyreliv og deres leveområder, i en bred rapport: Windforms and Birds: An analysis of the environmental assessment criteria and site selection issues. I hele 47 punkter ble problemene drøftet. Et hovedpunkt det var enighet om var at vindmøllenes lokalisering er av kritisk viktighet for å unngå skader på fuglelivet:

«The weight of evidence to date indicates that locations with high bird use, especially by protected species, are not suitable for wind farm development.»

Anne Kolstad forteller i Vår Fuglefauna (2012) at Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har gjennom sin paraplyorganisasjon BirdLife International lagt frem problemstillingene rundt konsesjon og utbygging av vindkraftverk på Smøla for Bernkonvensjonens partsmøte, hvor saken ble behandlet i de årlige møtene. Vindparken på Smøla er lagt i den rikeste havørnregionen i Europa. Hele 50 havørn er siden kollisjonsdrept! Ekspertrapporten som lå til grunn for behandlingen i 2009, retter klar kritikk mot norske myndigheter på en rekke tema som gjelder hvordan hensynet til naturverdier er ivaretatt i et internasjonalt perspektiv, og oppsummerte 10 krav som burde stilles til fremtidige utredningsprogrammer for vindkraft i Norge. NOF har lagt kravene fra Bernkonvensjonen til grunn i innspill til myndighetene. Foreningen har også påpekt at miljømyndighetene har vurdert at 55 prosent av alle vindkraftplaner, er i stor, eller svært stor konflikt, med nasjonale miljøverdier. Likevel har mer enn halvparten av de mest konfliktfylte områdene fått konsesjon. Undertegnede ser det som nærliggende å spørre om ikke våre internasjonale forpliktelser burde vurderes med større tyngde av myndighetene. Biomangfold-konvensjonen, som var et resultat av Rio-konferansen i 1992, ble jo med stolthet undertegnet av Norge som en av de første statene.

Et annet land enn Danmark, som har lang erfaring med vindmøller, er Spania. Der er det nå hele 18 000 slike maskiner over hele landet. Den pressemeldingen som The Spanish Society of Ornithology (SEO/Birdlife) sendte ut i januar 2012 må kunne sies å kalles et nødskrik. For de antar at mellom 6 til 18 millioner fugler og flaggermus drepes årlig! Rovfuglene er gruppen det går hardest utover – mengder av disse trekker vår og høst over Spania til og fra Afrika sør for Sahara. Det gjelder selvsagt også norske arter som fjellvåk, musvåk og hvepsevåk.

Disse dramatiske opplysningene fra Spania har vakt betydelig oppsikt. De bekrefter det som Ryunosuke Kikuchi, en forsker fra Portugal, dokumenterte i Journal for Nature Conservation i 2008: «Vindmøllene dreper millioner av fugl årlig. Særlig er rovfugl utsatt.» Og, tilføyer Kikuchi: «Det er vanskelig å legge møllene utenom fuglenes trekkruter da disse ofte endrer seg.»

Den engelske biologen og naturverneren Clive Hambler, kjent for sin bok Conservation (ny utgave 2013), har også engasjert seg sterkt når det gjelder artsutryddelse fordi det nå går arter tapt over hele kloden år for år. I en ny artikkel i The Spectator utdyper han de dramatiske miljøkostnadene ved bruk av vindmøller og vindmølleparker som er avslørt i Spania. Han mener at nå trues både gåsegribb og åtselgribb av utryddelse i dette landet. I andre land finnes det, i følge Hambler, liknende opplysninger over fuglelivets skjebne som de nevnte i Spania. I USA drepes det årlig tusener av rovfugl – slik som kongeørn og hvithodet havørn, USAs nasjonalfugl. Og i Tasmania trues den store kilehaleørnen av utryddelse. Synderen er møllene.

Hva så med de store møllene som finnes til havs, og det planlegges mange av. Der kan vel ingen skade skje? Jo, understreker den engasjerte biologen. Vindmøller til havs er like skadelige som til lands. De slår i hjel masser av sjøfugl. Han frykter blant annet for skjebnen til den relativt fåtallige havliren.

Noe som nok er overraskende, er de alvorlige skadene som vindmøllene påfører flaggermus. Dette er en ukjent dyregruppe for mange. Men det finnes tallrike arter. Bare i Norge er det registrert 13 av dem. Et flertall er insektetere, og de spiller en viktig rolle i økosystemet.

En ny tysk studie utført av Leibniz Institute for Zoo and Wildlife Research har vist at flaggermus, drept av tyske vindturbiner, ofte kommer langveis fra. Mange arter er 3 migrerende. Det antas at antallet av ihjelslåtte flaggermus i Tyskland, kan dreie seg om rundt 200 000 i året. Dette skader populasjoner over hele den nordøstre delen av Europa. De er nemlig sårbare fordi de lever lenge og derfor reproduserer sent. Bestanden kan derfor lett slås ut. Liknende studier i Canada og USA viser at vindmøller kan ta livet av så mange som tre millioner i året. Om disse omfattende skader på flaggermus sier Hambler at de:

«… poses an ever more serious conservation concern».

«Mange av disse artene, fugler som flaggermus, konkluderer forskeren, har eksistert i hundre tusener av år, og har overlevd istider og varmetider. I uminnelige tider har de svevet og svingt seg, kretset, stupt, seilt og flakset gjennom luftmassene. Og så – i miljøets navn – blir de skadet og drept i milliontall i våre dager. Og noen er rett og slett truet av utryddelse. Man prøver åpenbart – for å bruke et gammelmodig uttrykk – å fordrive djevelen med belsebub. Jeg nøler ikke med å si at dette dreier seg om en global miljøkatastrofe!»

Det er her grunn til å minne om hva som står på spill. I den kjente amerikanske biologen Edward O. Wilsons bok The Diversity of Life (1994), har han skapt ordet eremozoikum – «ensomhetens tidsalder». Dette fordi økosystemene bryter sammen når tallrike planter og dyr forsvinner for alltid. Menneskene risikerer å bli igjen med sine milliarder på en nedbygget, forurenset, biologisk lutfattig klode. Det er å håpe at myndighetene i Norge nå skjønner at de må anlegge en helt annen kritisk tilnærming til disse problemene enn det som har skjedd til nå. Særlig er det viktig med nytenkning hvis vi retter søkelyset på situasjonen for artene i Norge.

Norsk Rødliste, utgitt av Artsdatabanken i 2010, gir klare opplysninger om dette: Av de 21 000 arter som er registrert som naturlig forekommende i Norge, med havområder, er 4599 rødlistet. 2398 av disse er klassifisert som truet, og 1284 som nær truet. Av de 270 artene som er vurdert for Svalbard, er 47 klassifisert som truet, og 24 som nær truet.

Kilder:

• Buhl, Chr. Kunsten at beregne. Weekendavisen 15.2.2013
• Hambler, C. Conservation. 2013.
• Hambler, C. Wind farms vs wildlife. The shocking environmental cost of renewable energy.
• The Spectator 5.1.2013.
• Hjorth, P.S. m. flere. Vindindustrien bestemmer selv reglerne. Politiken 25.1.2013.4
• Kikuchi, R. Adverse impacts of wind power generation on collision behavior of birds and antipredator behaviour of squirrels. Journal for Nature Conservation Vol. 16, 2008.
• Kolstad, A. Mer vindkraft i norsk natur. Vår Fuglefauna Vol. 35, nr. 3, 2012. Langston, R.H.W. & J. D. Pullan. Report written by Birdlife International on behalf of the Bern
• Convention. 11.9.2003: Windfarms and Birds: An analysis of the effect of windfarms on birds, and guidance on environmental assessment criteria and site selection issues.
• Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken 2010.
• The Spanish Society of Ornithology (SEO/ Birdlife). Spanish windfarms kill 6 to 18 million birds and bats a year. Report 14.1.2012.
• Wilson, E.O. The Diversity of Life. 1994.

Bredo Berntsen er naturvernforkjemper, statsviter og forfatter, og har blant annet skrevet referanseverket «Grønne linjer: Natur og miljøvernets historie i Norge». Medforfatter i «Norsk natur – farvel?: En illustrert historie.»

Teksten er et utdrag fra en innledning som ble holdt i forbindelse med et møte om ødeleggende vindkraft, i regi av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, på Litteraturhuset i Oslo 6. april 2013.

Kongeørn

Vindkraftplaner i Halland stoppes på grunn av risiko for fuglelivet

27. august 2013 slapp avisa Lantbrukets affärstidning nyheten om at mark-  og miljööverdomstolen hadde stoppet planene om 7 vindturbiner i Halland på grunn av farene for fuglelivet. Avisa skriver:

«Flere överklagande inkom efter att länsstyrelsen i Halland sagt ja till sju vindkraftverk vid Sällstorp i Varbergs kommun. Nu väljer mark- och miljööverdomstolen att stoppa företaget Eolus Vinds planer, uppger TT. De sju kraftverken skulle vara max 150 meter höga. De som överklagade beslutet ansåg att det fanns risker för fågellivet, något domstolen håller med om.»

MALING AV VINDTURBINER

Brukte sommeren på å male vindturbiner svarte

Jannicke Nilsen, TU 18. september 2013.

I løpet av sommeren har åtte vindturbiner i Smøla vindpark fått nytt utseende. Fire rotorblad på fire ulike turbiner er malt svart, mens den nederste delen av fire turbintårn er blitt helt svarte. Målet er å gjøre turbinene mer synlige for fugler og redusere fugledød.

– Dette prosjektet har vakt litt oppstandelse internasjonalt. Tilsvarende forsøk med maling har ikke vært gjort i denne skalaen tidligere, og vi er blant annet blitt kontaktet av det amerikanske energidepartementet som er interessert i å høre om hvordan vi løser prosjektet, sier prosjektleder i Statkraft Bjørn Iuell.

Komplisert

Resultatet ser tilforlatelig og greit ut, men å male de åtte vindturbinene var ifølge Iuell alt annet enn rett fram. Å få tillatelse til å male turbinene krevde tillatelse fra Luftfartstilsynet, kommunen, fylkesmannen og grunneierne. For å unngå å miste leverandørgarantien til Siemens, måtte de velge turbiner hvor garantien ikke lenger gjelder. Årsaken er at malingsmengden påvirker balanseforholdene i konstruksjonen.

– Vi har møtt mange uforutsette hindre, men den virkelige flaskehalsen var den praktiske delen. Å få folk opp i høyden, gjennomføre forarbeid som nedpussing av overflaten og sikre at malingen faktisk sitter på i det tidsrommet prosjektet skal vare. Det var ikke akkurat bare å gå på Jernia og kjøpe maling, sier Iuell.

Totalt kom maleregningen for de åtte turbinene på 750 000 kroner.

– Har fugl begynt å styre mer unna turbinene etter at malingen ble påført?

– Vi har observasjoner av at fugl har flydd mot turbin for så å svinge unna, men det er ikke noe vi kan legge vitenskapelig vekt på så langt. Prosjektet skal vare til 2016, og vi er nødt til å basere oss på harde fakta og gode analyser som kan dokumenteres, sier Iuell.

Endre adferd

Forskerne skal bruke en radar, spesialkonstruert til å fange opp fugl, til å dokumentere om svartmalingen fører til at fugl endrer adferd og flyr i et annet mønster enn før malingen ble påført.Fuglenes flyveadferd skal sammenlignes med tidligere målinger fra et 50-60-talls GPS-merkede fugler.

– Vi har også montert videoregistrering av fugl innenfor en 250 meter avstand på to turbiner, en med maling og en uten, for å kunne måle lokalt om malingen utgjør en dokumenterbar forskjell, sier Iuell.

Doggerbank

Dersom Statkraft kan dokumentere at svartmalingen gjør at fugl i større grad styrer unna vindturbinene og reduserer fugledød, kan det ha stor betydning ikke bare for planlegging av vindkraft på land, men ikke minst vindkraft til havs. Statkraft er som kjent involvert i den planlagte utbyggingen av offshore vindkraft på Doggerbank. Her stiller britiske myndigheter tøffe krav til hvordan de involverte selskapene håndterer kollisjon mellom vindturbin og fugl. En rimelig, vitenskapelig anerkjent metode for å redusere fugledød til havs, vil derfor være svært verdifullt.

– Å beregne forekomst av fugl langt ute til havs er i dag basert på kvalifisert gjetting. Klarer vi å utvikle en sikker metode for å redusere fuglekollisjoner, kan det føre til at man kan bruke større deler av Nordsjøen til vindkraft. I dag er enkelte områder lukket for selskaper, på grunn av antatt store fugleforekomster, sier Iuell.