Det er stor forskjell på å bli lyttet til og tatt hensyn til!

NVE trosser kommunen og sier ja til vindkraft:

– Lokaldemokratiets stemme blir ikke hørt, sier ordfører i Nord-Odal, Lise Selnes (Ap), om at NVE har gitt løyve til bygging av vindkraftverk i kommunen selv om politikerne sa nei.

NRK nyheter, Hedmark/Oppland 31.01. 2014:

http://www.nrk.no/ho/--nve-kjorer-over-lokaldemokratiet-1.11510100

Når Grendeutvalget mottar økonomisk støtte fra Trysil kommune, er det minste man kan forvente at utvalget informerer de fastboende om et prosjekt som vil endre betingelsene for lokalsamfunnet. Reutz-Håkenstad etterlyser rolleavklaring og kommunale retningslinjer som forplikter, hvis grendeutvalgene skal fungere som bindeledd mellom lokalbefolkning og kommunen.

Snefrid Reutz-Håkenstad, Søre Osen:

«En kommune har klare ansvarsområder. Et av dem er å ivareta lokalbefolkningens interesser. Har Trysil kommune ivaretatt lokalbefolkningens mangfoldige interesser under vindkraftprosessen? Mange høringsuttalelser mener nei. Skal man lykkes å ivareta noens interesser, bør man i hvert fall ha et uttalt ønske om å komme i dialog med lokalbefolkningen! Derfor har jeg etterlyst åpne folkemøter med politisk deltagelse ved flere anledninger - noe kommunen har valgt å ikke imøtekomme.

Så skjer det fatale at Søre Osen Grendeutvalg tillegges et mandat på vegne av lokaldemokratiet. Hvordan har Grendeutvalget så forvaltet dette mandatet? Jo, ved å stille seg nøytrale til saken. Etter at konsesjonen var et faktum, stod det på trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal at Grendeutvalget underveis hadde bestemt seg for å forholde seg avventende til prosjektet - til vindkraftverket var tildelt konsesjon. Det vedtaket kom aldri lokalbefolkningen for øre! SOG har verken bidratt med skriftlig informasjon eller holdt jevnlige informasjonsmøter. Hvis Grendeutvalget ikke ønsket dette mandatet, noe jeg har stor forståelse for, burde Grendeutvalget fraskrevet seg mandatet - tilbakeført ansvaret der ansvaret hører hjemme - nemlig hos Trysil kommune. Det ble ikke gjort. I stedet ble hytte/lokalbefolkning sittende mellom barken og veden - en kommune, som hadde fraskrevet seg ansvaret, og et Grendeutvalg som var tildelt en rolle man valgte å stille seg avventende til. Hele konsesjonsprosessen for Raskiftet kan betegnes som tragisk, men la oss håpe at folk i framtida evner å skille sak og mennesker. Erfaringer fra andre vindkraftområder viser at så ikke alltid er tilfelle. Grendeutvalget ble tildelt et ansvar, og det ansvaret er utvalget nødt til å svare for!»

Mor og far med barnet i hånd: Glade, pene, rene og sunne mennesker får pryde forsidene av "informasjonsfolderne" fra vindkraftselskapene til lokalbefolkning og politikere i innland som utland.

Et spøkelse går gjennom Europa…

«Vindmølleparker vil blive et monument over en tidsalder, hvor vore ledere kollektivt tabte hovedet.» - Christopher Booker, Daily Telegraphy.

Ingenting forblir i fred. Verken nasjonalparker, kulturperler eller verdensarv – utpekt av Unesco. For det går et spøkelse gjennom Europa – vindkraftismens spøkelse. Det viser seg i alle land, og ferdes fritt i maktens korridorer. Det sitter med ved forhandlingsbordet når vindkraft er på den politiske dagsorden. Det er et spøkelse som er til stede over alt hvor det er penger å tjene på vindens energi.

            Problemet er ikke vindkraft i seg selv. Problemet er industriell vindkraft i stor skala og måten den tvinges igjennom i en politisk og kommersiell symbiose, som best kan betegnes som vindkraftismen. Det er en ny – isme, bygget på propagandistisk markedsføring og lobbyisme, ikke på vitenskap.

            Med massiv propaganda overfor offentligheten og en politisk lobbyvirksomhet, som i omfang og kraft er uten historisk sidestykke, har vindkraftismen selv skapt den tidevannsbølge av begeistring for vindmøller som ruller hen over Europa – og resten av verden for den saks skyld. Til skade for stadig flere mennesker som tvinges til å leve med plagene.

            For vindmøller er visuell forurensing av landskaper med unaturlige bevegelser fra roterende vinger. Disse vingene kaster slagskygger omkring seg. Som mørke bølger ruller de hen over omgivelser og bygninger og gjennom vinduene inn i rom hvor de skaper flimrende lyseffekter; så beboerne i mellomtiden må trekke ned gardiner, eller henge tepper for rutene ved høylys dag.

            Vindmøller har kraftige advarselslys. Og de sender ut støy som dels kommer fra generatorene, dels oppstår ved vingenes passasje nedad gjennom luften og forbi tårnet med swish-swish lyder som får stadig flere mennesker til å reagere med irritasjon, stress og forstyrret nattesøvn. Klager fra naboer, som har fått ødelagt, eller forringet sin livskvalitet, neglisjeres systematisk av både myndigheter og politikerne over hele Europa.

 «Vindmølleparker vil bli et monument over en tidsalder der våre ledere kollektivt tapte hodet.»

Er våre politiske hoder i Åmot og Trysil kommuner fanget av vindkraftismens spøkelse? Det vil tiden vise... Ingen skam å snu!

Kilde: Peter Skeel Hjorth fra hans bok «Besat af vind. Skyggesidene af en grøn industri», Saxo, 2012. Avsnittet er prøvd oversatt fra dansk, og innleder bokas første kapittel.

Rådmannen i Åmot kommune hadde følgende kommentarer til prosess og metode under vurdering av tiltakets (Raskiftet vindkraftverk) virkninger og konsekvenser:

Forutsetningene i utredningsprogrammet om tre «Samrådsmøter» med representanter fra kommunen, berørte grunneiere og lokale organisasjoner/interessegrupper, herunder representanter fra lokalt og regionalt næringsliv, er oppfylt. Organiseringen av møtene har imidlertid ikke vært optimal. Første og siste møte ble lagt til sommerferien hhv 2011 og 2012, med stort frafall av aktuelle deltagere som resultat. Det samme kan også sies om det andre møtet, som ble arrangert rett over nyttår 2012. Innkalling og informasjon før møtene var også mangelfull, særlig overfor lokale organisasjoner/interessegrupper. Utvelgelsen av deltagere har vært uklar og utilstrekkelig. I det hele tatt må verdien av disse møtene sies å være av liten betydning, og det stilles spørsmål ved om kravet i utredningsprogrammet er oppfylt.

            I utgangspunktet synes bruken av fokusgrupper å være en god metode for å oppnå medvirkning og informasjon. Og forventningene om deltagelse var stor. Det finnes imidlertid lite som er dokumentert i ettertid, og det synes uklart hvem som ble deltagere og hvordan gruppene har blitt sammensatt, hvor mange møter det har vært og hvordan møtene er gjennomført. Det stilles for øvrig spørsmål ved at det bare ble opprettet fokusgrupper på to områder.

Sammenlignet med de informasjons- og medvirkningsprosessene som ble gjennomført i forbindelse med Forsvarets etableringer i Åmot på 1990- tallet og begynnelsen av 2000- tallet (Rena Leir/ Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet) anses prosessene i forbindelse med konsekvensutredningen for Raskiftet vindkraftverk for mangelfulle. Tatt i betraktning at planområdet for vindkraftanlegget er på størrelse med planområdet for Rena Leir og Rødsmoen øvingsområde, og de virkningene det har for omgivelsene, stilles det spørsmål ved om de lovfestede kravene i plan- og bygningsloven til offentlighet, medvirkning og informasjon er oppfylt.

Dansk propaganda om vindkraft.

Helge Briseid Risnes

Der hvor myndighetene deler ut milliarder i subsidier & støtte, samles aktører av ymse valører for å sikre seg sin andel. Konkurransen om midlene er hard, og metodene som benyttes, deretter. Flere uheldige episoder i en rekke europeiske land dokumenterer denne problematikken til fulle.

Her på berget spekulerer en rekke mindre konsulentselskaper i å utvikle vindprosjekter for videresalg til høystbydende. Det er derfor ikke til å undres over at konsesjonssøknadene synes å være nærmest identiske, og fremstår innledningsvis som rene salgsprospekter. Da er det også lettere å forstå, hvorfor betegnelsen «Park» konsekvent brukes på et industrianlegg.

Utbyggerne hevder konsekvent lavt konfliktnivå i alle prosjekter, og søknadene som sendes til NVE, er systematisk preget av overfladiske forundersøkelser, urealistiske driftstider og liten respekt for naturverdier. Det finnes flere eksempler på at vindprosjekter meldes til NVE uten at selskapene, som sender meldingen, er registrert i Brønnøysund, og hvor rettighetshavere i det aktuelle området ikke er blitt orientert om at meldingen er blitt sendt. Det er videre eksempler på områder, som et selskap har undersøkt og konkludert med har for lite vind, kan få måneder senere meldes inn til NVE av et annet selskap som svært lovende.

Det er skremmende å oppleve utbyggernes direkte villedende informasjon om sine prosjekter både i skriv og tale. Det er rimelig å anta at fremgangsmåten vil rammes av markedsføringslovens bestemmelser om noen velger å sette saken på spissen. Bedre blir det ikke når NVE ikke evner å opptre som en nøytral aktør, men aktivt støtter utvalgte prosjekter i beslutningsprosessen, slik vi nylig har sett eksempler på i pressen.

Det er i dag fritt fram for hvem som helst å planlegge vindkraftanlegg hvor som helst i Norge. Vindkraft engasjerer menneskene i bygdene som rammes, og det er helt umulig for folk flest å vurdere hvilke prosjekter som realistisk kan la seg realisere. Dette genererer mye støy, skaper konflikter mellom gode naboer og splitter hele bygdelag. Resultatet er et stort og unyttig forbruk av ressurser over det ganske land.

Inngrep i skog og mark er underlagt meget strenge restriksjoner. Kan det da være i samfunnets interesse at det er fritt fram for hvem som helst å starte planlegging av såkalte «Vindparker» hvor som helst i Norge?

Tekstutsnitt fra «Klimafeber, økonomi & naturverdier».

Norsk propaganda fra Austri Vind!

Austri vind framstår mer og mer som en presset aktør. De pustes i nakken av konkurrerende vindkraftutbyggere…

Kristian Aasbrenn

De møter massiv motstand fra lokalbefolkning, hytte- og setereiere, fra friluftslivets og naturverdienes voktere, fra våkne rådmenn og politikere. Ikke minst reagerer en bred opinion etter hvert som sannheten om vindkraft i innlandet kommer fram.

Strømkundene skal være med på å subsidiere prosjekter som vil påføre samfunnet store økonomiske tap, uten at noen klimagevinst kan dokumenteres, og mens Norge har mer enn nok elektrisk kraft fra før. I denne situasjonen, og i iveren etter å tjene penger, fristes selskapet åpenbart til å ta i bruk virkemidler som en virksomhet med ønsker om å bli tatt på alvor burde føle seg for god til.

Dette innlegget skal handle om villedende markedsføring, helt konkret om brosjyren som rendøler og hytteeiere i Rendalen har fått i postkassa, markedsført som «informasjon» om Storfjellet vindkraftverk.

Forsiden. Et forførende fargebilde av et barn i naturen, hentet fra et helt annet sted og fullstendig løsrevet fra situasjonen. Et like velbrukt som usmakelig propagandatriks for å bløtlegge hjertene. Så blar man om. Der presenteres en «visualisering» av det ferdig utbygde vindkraftanlegget på Storfjellet/Grønkampen. Blant busker og spredte fjellgraner stikker det opp noen nesten usynlige pinner: vindturbiner. Ingen ser ut til å rekke over grantoppene, de går i ett med bakgrunnen, og fra stedet der bildet er tatt er ingen veier, grøfter og betongfundamenter synlige. Kan dette være noe å skrike så høyt om?

Realiteten er denne: Vindturbinene som Austri ønsker å bygge i dette snaufjells- og turområdet - omgitt av setergrender og hytter - er ikke små pinner, men monstermøller. De vil ruve kanskje så mye som 200 meter over bakken, det tilsvarer seks bygg på størrelse med Ytre Rendal kirke stablet oppå hverandre. De vil ha rotorer som hver sveiper over et område på størrelse med en og en halv fotballbane. Såpass trengs for å fange nok vind her i innlandet. Rotorene må utstyres med lys for å advare flytrafikken, de støyer, de kan kaste is og drepe fugl. Ikke er det snakk om én slik innretning, men 15-20 stykker, og mellom dem skal veier og grøfter anlegges - i tillegg til bredbygd vei inn til området beregnet på innfrakt av de gigantiske komponentene.

Gjennom vinteren har det vært et yrende liv her i området hvor vindindustrianlegget er tenkt plassert, i og rundt de flotte skiløypene som Rendalen løypelag og frivillig mannskap holder oppe til glede for fastboende og tilreisende. En av løypetraséene passerer stedet der Austri vind har tatt bildet som danner grunnlaget for den omtalte «visualiseringen». Hit kan den som vil gå og studere vindmålemasta som man etter flere runder i det politiske systemet til slutt fikk satt opp. En slank og beskjeden innretning i forhold til en vindturbin, uten rotor og under halvparten så høy.

Forsvinner denne «mini-masta» i terrenget? Nei. Den troner høyt mot himmelen og gir i det minste et hint om hva et vindkraftverk i dette området egentlig representerer av naturinngrep. Et slikt anlegg, etter planen fysisk plassert midt i dagens løype- og stinett, vil ikke bare være hemmende og skjemmende, men helt ødeleggende. Og ikke bare for de umiddelbare omgivelsene, men for hele Vestkjølen i Rendalen/Stor-Elvdal og for større områder enn det. Anlegget vil synes godt fra høydedrag i et svært vidstrakt distrikt, og vil danne den nye «skyline» mot Rondane og solnedgangen for hyttene på østsiden av Storsjøen.

En kjent bok som ble skrevet på 50-tallet, og som mange sikkert har vært borti, heter How to lie with statistics. Austri gir oss stadig nye bidrag til en bok som kunne hete How to lie with pictures. Virkemidlene som tas i bruk svekker ikke bare dette selskapets troverdighet, men går også ut over eierne, og rammer i siste instans en hel kraftbransje. Verst er det om noen av de mange som nå holder på å gjøre seg opp en mening om saken, og skal være med på å ta en beslutning, biter på bløffen.

Husk at aktører som tyr til propaganda og desinformasjon, oftest gjør det fordi de har en dårlig sak - og vet det.

På trykk i HA, 5. april 2013

Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren er misfornøyde med at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overprøver deres faglige vurderinger. 10. mars 2013 slapp NTB følgende oppsiktsvekkende melding:

Vindkraftutbygging tross store miljøkonflikter

Mange norske vindkraftverk bygges til tross for svært stor konflikt med nasjonale miljømål. Riksantikvaren ønsker derfor å trekke seg fra samarbeidet om konfliktvurdering av vindprosjekter.

De nasjonale miljømålene som får lite gjennomslag er knyttet til fornminner, friluftsliv, fugl, naturtyper og inngrepsfrie naturområder (INON).

Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Riksantikvaren (RA) påpeker dette i et felles notat til Miljøverndepartementet. «Stor konflikt med miljø har aldri alene vært grunn nok til ikke å gå videre med prosjekter. Kun i to tilfeller har miljø vært medvirkende faktor», skriver de to miljødirektoratene.

DN og RA uttrykker misnøye med at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rekke tilfeller «har overprøvd direktoratenes faglige vurdering». De mener dette er i strid med forutsetningene for den såkalte TKV-ordningen – tematiske konfliktvurderinger – som DN og RA er pålagt å gjennomføre for alle vindkraftsaker.

Svært stor konflikt

TKV-ordningen innebærer at DN og RA i fellesskap vurderer graden av konflikt knyttet til miljø og kulturminner. RA har ansvar for kulturmiljø og DN for naturmiljø. Landskap er felles ansvar. Konfliktgraden angis etter en skala med fem punkter fra A til E, der kategori A er liten eller ingen konflikt, kategori D stor konflikt og kategori E svært stor konflikt.

I notatet til Miljøverndepartementet blir det opplyst at DN og RA siden 2005 har levert konfliktvurdering for 68 større landbaserte vindkraftanlegg. Av disse har 13 anlegg fått karakteren E eller D-E (svært stor eller stor konflikt). Men bare ett av de 13 prosjektene er avslått av NVE med bakgrunn i miljøkonflikt. To andre avslag er begrunnet med produksjonstekniske forhold, mens miljø har vært en tilleggsbegrunnelse.

«For to saker er konsesjonen endelig, og miljødirektoratenes faglige vurdering av et svært høyt konfliktnivå har i stor grad vært avvist», heter det i notatet. Dette gjelder Lista i Farsund kommune og Nygårdsfjellet i Narvik kommune.

40 endelige vedtak

Notatet inneholder også opplysninger om 40 saker der det er avgitt konfliktvurdering, og der det også foreligger endelig vedtak fra NVE eller Olje- og energidepartementet. I 28 av disse sakene er konsesjon innvilget, mens 12 søknader er avslått.

Blant åtte vindkraftprosjekter i kategori E (svært stor konflikt), har fire fått konsesjon. Blant 19 prosjekter i kategori D (stor konflikt) har 14 fått konsesjon.

Unyttig innsats

Riksantikvaren ønsker på denne bakgrunn å trekke seg helt ut av TKV-ordningen, fordi arbeidsinnsatsen ikke står i rimelig forhold til resultatet. DN mener TKV har nytteverdi, men vil vente med sin vurdering inntil det foreligger konsesjonssøknad for vindkraftutbygging.

Dette vil i så fall innebære at DN slutter med å utføre konfliktvurdering allerede når kraftselskapene melder sin interesse for en vindkraftutbygging. Den opprinnelige hensikten med TKV var å bidra til å «sile vekk» de mest konfliktfylte sakene allerede i meldingsfasen. Men i praksis har dette ikke skjedd, blir det påpekt i notatet.

Austri Vind prøver seg... På trykk i Lokalavisa Sør-Østerdal torsdag 11. juli 2013. Austri inviterer Åmot og Trysil kommuner med på "fiberdugnad" sammen med Eidsivakonsernet som eier vindkraftselskapet. Betingelse: Forutsetter at husstandene er villige til å bestille tjenester fra Eidsiva bredbånd!

Flere «vindkraftkommuner» har opplevd at utbygger plutselig legger fram ekstratilbud til politikerne i forkant av endelig kommunestyrebehandling - i håp om å påvirke utfallet.

Under et folkemøte mot utbyggingsplanene til Tonstad Vindpark, kom Jan Egil Øksendal med denne påstanden: «Dokke e korrupte. Reine ord. Eg har lese mykje om korrupsjon, og eg vil påstå at det tilbodet de nå har kome med til politikarane i Sirdal, er korrupsjon.»

Grunnen til Øksendals utbrudd var et ekstratilbud som hadde kommet til politikerne i Sirdal i forkant av kommunestyrebehandlingen.

Om tilbudet skriver avisa Sirdølen 13. juni 2013:

«I ein såkalla utbyggjingsavtale mellom Havgul og Sirdal kommune, fristar Havgul med mellom anna forpliktelse til å anleggje bustadriggar i tilknytnad til Feed skiarena med kapasitet på inntil 50 personar. Denne riggen kan kommunen etter anleggstid kjøpe til kostpris med frådrag av verditap. Tonstad Vindpark (TV) er og viljuge til å samarbeide om byggjing av eit infosenter for fornybar energi på Tonstad, og arbeide aktivt for å få andre kraftaktørar med for å realisere senteret. TV vil dekke 1/3 av kostnadene sjølv, begrensa oppad til 15 millionar kroner. I tillegg forpliktar TV seg til å tilrette for at minst ein av turbinane skal tilretteleggjast for turisme.

Det var mykje støy under kveldens møte. Dei frammøtte kom frå Birkeland i aust til Jæren i vest. Og merkeleg nok var det støyproblematikken som det blei mest fokusert på. Eit problem som det etter manges meining var fokusert altfor lite på.»

 I følge Sirdal avis, 23. juli 2013, er Naturvernforbundet i Vest-Agder skeptiske til ekstratilbudet fra Tonstad Vindpark as, og har reagert med et brev til Sirdal kommune. I brevet uttrykkes et ønske om å få oversendt dokumentene fra Tonstad Vindpark som viser dette tilbudet til kommunen. Naturvernforbundet har også sendt merknad til NVE sin konsesjonsbehandling hvor dette forholdet blir påpekt.

Om vedtaket for Tonstad Vindkraftpark:

«Det var i junimøtet at fellesforslaget frå SP, BU, KRF, FRP og H gjorde at kommunestyret med 11 mot 8 stemmer anbefalte at Havgul skulle gis konsesjon for Tonstad Vindpark as. Det vart stilt som vilkår at dei tre vindmøllene mellom Krokevatn og linjetrasèen for 420 kV-linjene og likestraumsleidningen blei tatt ut av planen.  

Ekstratilbodet innebar vilkår om å etablere driftsorganisasjon og arbeidsplassar i kommunen, mulegheit for etterbruk av bustadrigg på Feed skiarena (verdi 6 mill. kr), bidrag til kraftviten/informasjonssenter (verdi 15 mill. kr) og bidrag til etablering av gang- og sykkelsti i sentrum (verdi 3 mill kr). Det låg og ein post på 800.000 kroner til dekking av sakshandsaming og juridisk bistad. Samla sett dreide dette seg om 24.8 millionar kroner.»

(I Aremark prøvde Havgul seg med forskuttere eiendomsskatten - før de hadde fått konsesjon som de kunne videreselge til Arise Windpower, som nå har økonomiske problemer ...)